The Flickering Torch Mystery

<< Forrige bok
Neste bok >>

ORIGINAL UTGAVE:
Nummer: 22
Utgitt: 1943
Sider: 212
Skrevet av: Leslie McFarlane
Synopsis: Harriet Adams
Forsideillustrasjon: Paul Laune
Norsk tittel: Hardyguttene og fakkelmysteriet

Handling:
Frank og Joe får i oppgave å etterforske noen mystiske hendelser hos vitenskapsmannen Asa Grable. Det har nemlig forsvunnet flere kjempesilkeormen som Grable har utviklet, selv om insektene er forsvarlig sikret i laboratoriet hans.

Samtidig ber Fenton Hardy guttene også om å være på utsikt etter en bande som stjeler utstyr fra statens arbeidsplasser rundt omkring. Hardy senior har ikke andre spor å gå etter enn at banden bruker en flammende fakkel som tegn ved forbrytelsene.

Guttene aner derfor en kobling mellom de to sakene, når de får øye på en flammende fakkel like i nærheten av Grables forskningslab.

Samtidig er det ikke lett å vite hvem de kan stole på. Har for eksempel Grables nærmeste assistent, Archibald Jenkins, rent mel i posen?

Hardyguttene må bokstavelig talt under jorden for å finne svar på gåten.

   They found the household in a state of great excitement. The widow Trumper was lying on a sofa in the living room. Aunt Gertrude was fanning the widow with a mail order catalogue.
   "My goodness, we'll all be killed in our beds," the boys' relative exclaimed. "I think I'll go right back to Bayport."
   "Don't leave me, Miss Hardy. Oh, please don't leave me," implored the widow. "If that earthquake comes back, I'll die of fright!"
   "If those boys would only come back-oh, there you are!" exclaimed Aunt Gertrude as her nephews came in. "Where in the world have you two been? Leaving us here alone! It's a mercy the house didn't fall down."

Persongalleri:
Se den norske utgaven for utfyllende persongalleri.

Vurdering:

Etter en lengre pause returnerer Leslie McFarlane som skyggeforfatter, uten å imponere nevneverdig. Mye av grunnen må tillegges plottet som McFarlane fikk tildelt - for hvor spennende er det egentlig med tyverier av utstyr fra veiarbeid? Samtidig er hele historien litt rotete og uoversiktelig, og i det hele tatt lite engasjerende. Det tar seg opp med en spennende avslutning, men dette er langt ifra noen klassiker i serien.

The Flickering Torch Mystery, revidert utgave

REVIDERT UTGAVE:
Utgitt: 1971
Sider: 181
Skrevet av: Vincent Buranelli
Synopsis: Andrew E. Svenson
Forsideillustrasjon: Rudy Nappi
Norsk tittel: Hardyguttene og diamantgåten

Handling:
To småfly har styrtet i klippene utenfor en flyplass i nærheten av Bayport den siste tiden, og Fenton Hardy ber sine to sønner om å hjelpe til med å finne ut av hvordan ulykkene har funnet sted - og om det ligger kriminelle handlinger bak.

Når guttene starter etterforskingen, finner de snart ut at det er mye snusk som foregår i den lille byen Beemerville.

Restene av flyene som har styrtet viser spor av radioaktivitet, og guttene utsetter seg for stor fare når de forsøker å nøste opp i mysteriet.

Men når et utested i Beemerville trenger et nytt band til å spille på kveldene, får Frank og Joe - som spiller i band sammen med kompisene - en unik mulighet til å komme tett inn på forbryterne.

   Frank and Joe were getting ready for a rock festival at the local park. They had a combo, in which Joe played the lead guitar. Frank handled the rhythm guitar. Three of their friends were on the other instruments--Biff Hooper bass guitar, Phil Cohen at the portable organ, and Tony Prito on the drums.
   Moments later, above the sound of the twanging strings, the boys heard the rackety cough of a back-firing motor. A battered jalopy bucked along and jolted to a stop in front of the Hardy house. A plump youth with a freckled face eased out from behind the wheel.
   Joe went to the window and chuckled. "Chet's music doesn't turn me on, Frank. I wish he'd trade the ancient heap in for a later model--like 1950, perhaps."
   The Hardys ran downstairs and met their friend on the porch. Chet Morton, who lived on a farm outside of Bayport, was bubbling with excitement.
   "What's up?" Frank inquired.
   "Up is right! Up in the air! I'm building me a flying machine!"

Persongalleri:
Se den norske utgaven for utfyllende persongalleri.

Vurdering:

Historien er forsåvidt grei nok i seg selv, det er bare det at den er så dårlig skrevet. Klønete og unødvendige formuleringer stykker opp teksten mye, og ødelegger dermed litt av drivet i boken selv om handlingen i seg selv er nokså spennende. Lite tyder på at det er oversettelsesfeil heller, ettersom Kari Gran har oversatt en hel del av bøkene. En litt skuffende bok.

Forsider:

USA original tekst, 1943.
Paul Laune.