Velkommen til Hardy-guttenes norske hjem på nettet!

Kanskje du kjenner dem godt, eller kanskje du bare så vidt husker å ha lest om dem. Kanskje er det den éne forsiden, som du egentlig hadde glemt, som vekker de minnene som lå langt, langt tilbake. For de finnes der. Et sted. Og det er tid for å hente dem tilbake igjen.

Frank og Joe. Chet. Tante Gertrude, det skravlete gamle kvinnemennesket. Politimester Collig.

Det kommer nå, gjør det ikke?

Før du går opp på loftet, eller ned i kjelleren, for å lete frem de gamle bøkene med de røde ryggpermene, kan du ta en titt rundt her i Hardyenes hjem på nettet, og se hvilke minner som dukker opp. Spenningen du husker fra du var barn, dukker kanskje ikke opp igjen på samme måte. Men nostalgien vil være der, det lover jeg.

Og mens du blar deg gjennom bøkene og leser om Røde Jackleys siste innrømmelse på dødsleiet eller Ganny Snackleys onde imperium, kan du være trygg på at all informasjonen du trenger finnes på disse nettsidene. All den informasjonen du ikke trenger, også, når det er sagt.

Du er velkommen til å boltre deg.



Ondskap satt i system

Det finnes ikke grenser for hvor mange kriminelle som har besøkt Bayport i løpet av to tenåringsgutters livlige ungdomsår; den ene ondere enn den andre.

Klikk på bildet for den fulle oversikten over de norske bøkene som forteller historien om Frank og Joe Hardy.





Uendelig med bøker

Du trodde kanskje du hadde lest alt? Tro om igjen.

Den opprinnelige serien om Hardy-guttene ga oss totalt 190 bøker på engelsk, men det er bare forsmaken: Serien fortsatte i mange ulike former, og til dags dato blir det stadig utgitt nye bøker om Frank og Joes eventyr i og utenfor Bayport.

Det er mye lesestoff som venter. Klikk på bildet for å finne ut mer om alt som er utgitt på originalspråket - også det som aldri ble oversatt til norsk.



Rundt globen

Hvor drar man for å løse et mysterium? Overalt, tydeligvis.

I årenes løp er Hardy-guttene blitt sendt til de fjerneste himmelstrøk for å avsløre banditter, finne gamle skatter og oppklare gåtefulle mysterier. Fra flyplassen i Bayport, gjerne via en stopp i New York, har guttene dratt nordover, sørover, østover og vestover.

Klikk på bildet for å se hvor i verden guttene har reist på sine eventyr.





Ferske oversettelser

En helt ny bok som du aldri i ditt liv har lest? Du finner den her på hardyguttene.com.

Det finnes en rekke amerikanske Hardy-utgaver som aldri er oversatt til norsk, og flere av dem vil bli oversatt og havne her på Hardyenes norske hjem på nettet. Med muligheten til å klikke deg frem og tilbake fra kapittel til kapittel, kan du lese om Hardy-guttenes eventyr som aldri tidligere er blitt fortalt på norsk.

Mye arbeid ligger bak, og den første oversettelsen er ennå ikke ferdigstilt. Du kan imidlertid lese de første kapitlene av boka ved å klikke på bildet. Alt er selvfølgelig helt gratis.

Om du vil støtte det frivillige oversettelsesarbeidet, kan du klikke på reklamebannerne på nettsiden eller donere en pengesum via PayPal.




Persongalleri, 71-80


På denne siden finner du en oversikt over alle karakterene som har vært med i Hardy-bok nummer 71-80. Tallet som følger etter beskrivelsen av personen forteller deg hvilken bok eller hvilke bøker karakteren var med i.

God fornøyelse!

Benton, dr.: Legen ved Furulund hvilehjem som behandlet John Tabor mens den unge arkitekten var innlagt der. Han er svært brysk i møte med Hardy-guttene og deres etterforskning, og avviser tvert enhver mulighet for at Tabor kan ha blitt påvirket av andre faktorer enn vrangforestillinger. #71

Boggs, Lenny: Anføreren for en tvilsom motorsykkelgjeng som kalles Gung-Ho, den verste motorsykkelbanden i området. Lenny er med på motorsykkelløpet under Bayports sommerfestival, der han bokstavelig talt forsøker å stikke kjepper i hjulene for Frank for å sikre seg seieren. Episoden ender med at de to kolliderer, men Frank kommer seg tilbake på sykkelen og sikrer andreplassen i løpet bak Dave Stewart. Senere angriper hele banden hans Hardy-guttene og Takashi Satoya utenfor Bayport, men når guttene og den eldre mannen står imot dem tar de plutselig guttenes parti og hjelper dem med å pågripe banden som vil presse japaneren for penger. Det viser seg imidlertid at Boggs lurer dem i en felle, men Boggs får sin straff når han kolliderer med en lastebil og blir trampet ned i søla av en flokk med svært irriterte griser. #72

Bruce, Earl: Skribent i New York-avisa Daily Star, med arkitektur som særområde. Han gir guttene opplysninger om Zachary Upton som gjengjeldelse for at de stiller opp til portrettintervju med kollegaen, Matt Dawson. #71

Carter, Pop: Eieren av dyreparken Ville Verden utenfor Bayport. Han er en eldre mann med solbrent, værbitt ansikt og en svær, hvit bart. Tidligere drev han sirkus, men trives svært godt med å ha startet en dyrepark i stedet. Problemet er at parken er plaget av flere sabotasjeforsøk. Grunnen er at Eustace Jarmans terroristbande har gjemt en ransel med komprimerende opplysninger inne i elefantinnhenget, og vil gjøre alt for å ha tilbake ranselen. Derfor forsøker de å tvinge Carter til å selge dyreparken, men lykkes ikke ettersom Hardy-guttene avslører banden. Guttene oppsøker ham senere også, og han låner dem et gevær til å skyte bedøvende piler med, noe som kommer Hardyene til stor hjelp. #70 #71

Clermont, Paul: En franskmann som er svoger av Gustav Tabor, ettersom han er en yngre bror av Tabors avdøde kone. Gustav har imidlertid aldri likt ham, og etter den gamle mannens nåværende testamente arver Clermont bare en liten del av rikingens formue. Derfor forsøker han å ødelegge ryktet fullstendig for John Tabor, som er hovedarvingen. Han kjenner til varulvlegenden i Tabor-familien, og når han hører at en varulv hjemsøker Hawk River benytter han anledningen til å sette John Tabor i elendig lys. Når han forfølger Hardy-guttene lurer de ham imidlertid, og innrømmer hva han har gjort. #71

Crawford, herr: En rik og hyggelig forretningsmann som nå har trukket seg tilbake som pensjonist, og kjøpt opp «Ørneredet», et gammelt tømmerslott som arkitekten Karel Tabor nå restaurerer. #71

Darbold: En kjeltring som samarbeider med Krunkel om å stjele et verdifullt samuraisverd fra herr Sanders’ kunstgalleri i New York. #72

Dawson, Matt: Journalist i New York-avisa Daily Star, som overtaler Hardy-guttene til å stille opp til et portrettintervju med ham. #71

Dunn, Lyle: Redaktøren i Hawk River Herald, som publiserer en varulvhistorie som setter John Tabor i et dårlig lys. #71

Eagle, Hank: En mohawkindianer som arbeider for Karel Tabors bygningsprosjekt utenfor Hawk River i staten New York. Han redder både Frank og Joe fra den visse død på en snartenkt måte når han dytter dem unna en stabel med tømmerstokker som holder på å ramle ned over dem. Vanligvis arbeider han i New York City, men er sendt til prosjektet ved Hawk River den dagen guttene besøker stedet. Senere får han guttene over til Manhattan, etter å ha oppdaget et spor i saken som Fenton Hardy etterforsker. Han er en hyggelig fyr som imidlertid blir tilbaketrukken når guttene spør ham om en tomahawk som en mystisk herr Rede snakker om. Det er fordi tomahawken er en skatt som tilhørte hans stamme for mange år siden, og Hank forteller til slutt hele historien til guttene. Joe finner tomahawken til slutt, etter at Hardy-guttene har reddet Karel og John Tabor å bli drept. #71

Fizzoli, dr.: En psykiatrier som er en bekjent av Fenton Hardy. Han er en bebrillet mann med tykt, sort hår i en krans rundt den bare issen. Han forklarer for Hardy-guttene hvordan John Tabor kan være påvirket av posthypnotisk suggesjon, og hypnotiserer Chet Morton som er skeptisk til hans teorier. #71

Gorky, Axel: En skjeggete mann fra Boston som vifter med et samuraisverd på flyplassen i Bayport for å tiltrekke seg Takashi Satoyas oppmerksomhet, før han blir vist bort av politiet. Han hevder å ha gjort det for å kunne klare å selge sverdet til den japanske forretningsmannen, for Gorky er en orientalsk kunstsamler som blant annet har danseren Warlord som kunde. Satoya er imidlertid ikke interessert. #72

Humber, Dobert: En meget rik samler av eksotiske våpen, og ifølge danseren Warlord den mest overlegne, arrogante lømmelen han har støtt på. Han holder på å renne Hardy-guttene i senk når de besøker danseren, uten engang å spandere en unnskyldning. Senere oppsøker de ham i huset hans, nærmest et engelsk gods som ligger i et vakkert skogområde utenfor Bayport. Han gir guttene opplysninger om sverdet som ble stjålet fra herr Sanders’ kunstgalleri, og forteller at Warlord kan være innblandet i en feide med den forsvunne Takashi Satoya. Senere blir han tilbudt å kjøpe det stjålne sverdet, og i samarbeid med Hardy-guttene takker han ja til tilbudet for å lure bandittene i en felle. Salget er imidlertid bare et tricks fra Haruki Ikedas bande for å overbevise alle om at sverdet, som i virkeligheten er en kopi, er ekte. #72

Ikeda, Haruki: En av Takashi Satoyas nærmeste medarbeidere, men av lavere rang enn kollegaene herr Kawanishi og herr Oyama. Ikeda blir funnet bevisstløs i baksetet av bilen som herr Satoya sporløst forsvinner fra i Bayport. Det er Satoya selv som har måttet bedøve ham, for å få til sitt eget forsvinningsnummer. Det viser seg at Ikeda har planlagt å loppe Satoya for en formue, ved å stjele sverdet som mannen vil kjøpe i USA og kreve løsepenger for det. Han engasjerer japansk mafia til å ta seg av forbrytelsen, som igjen engasjerer Krunkel og Darbold til å stjele sverdet fra herr Sanders’ kunstgalleri i New York. Med hjelp av Lenny Boggs tar mannen guttene og Satoya til fange, men blir overmannet av Sam Radley og Fenton Hardy. #72

Kawanishi, herr: En av Takashi Satoyas folk. Han drar sammen med herr Oyama til USA i forkant av sjefens reise til landet, for å legge til rette for sikkerhetsopplegget gjennom turen. Herr Satoya mistenker ham for å være en troløs muldvarp, men Kawanishi er uskyldig i anklagene. #72

Kennig, sheriff: Sheriffen i Hawk River i New York. Han overrasker guttene i en liten hytte der de finner ulvekostymer og truer med å arrestere dem, men blir langt vennligere innstilt når han hører hvem de er. #71

Killian, Yvor: En berømt danser som går under navnet Warlord, som skal opptre på sommerfestivalen i Bayport, og som bruker forskjellige kniver og sverd til nummerne sine. Axel Gorky forsøker å selge noen av sine våpen til ham. Warlord skal ifølge Dobert Humber være innblandet i en ubehagelig feide med Takashi Satoyas firma i Japan, etter et besøk i landet som endte uheldig. Når Hardy-guttene vil spørre ham om trøbbelet, avviser han dem imidlertid bryskt. Herr Oyama og herr Kawanishi forklarer guttene senere at Warlord havnet i slåsskamp med en av Satoyas menn, Noguchi, som ble alvorlig skadet og innlagt på sykehus. Det endte med at Warlord ble pålagt å forlate Japan. Hans dansetropp blir angrepet av Lenny Boggs’ gjeng når de opptrer utenfor Bayport. #72

Krunkel: En skjeløyd mann i 40-årsalderen med en sparsom hårvekst. Han finnes i Fenton Hardys forbryterarkiv, og er i dype samtaler med gjenganføreren Lenny Boggs etter motorsykkelløpet som går av stabelen under Bayports sommerfestival. Senere spionerer Sam Radley på Krunkel og et japansk mafiamedlem i byen Shoreham, og detektiven blir slått ned like etter at de to mennene har skilt lag. Krunkel og kompanjongen Darbold er blitt engasjert av Haruki Ikedas menn for å stjele et verdifullt samuraisverd fra herr Sanders’ kunstgalleri i New York, men forbrytergjengen blir pågrepet av Hardyene utenfor Bayport. #72

Marburg: En mann som overvåker Hardy-guttenes samtale med Hank Eagle utenfor Hawk River. Senere legger han igjen en beskjed til guttene om at de skal ringe ham opp igjen, og går under navnet herr Rede. Når de til slutt møtes på en restaurant i New York, spør han dem ut om en viss tomahawk – uten at guttene aner hva han snakker om. Herr Crawford røper senere mannens virkelige navn overfor guttene, og forteller at han er en antikvitetshandler som har spesialisert seg på gamle manuskripter og autografer. Marburg ønsker å få kloa i en verdifull tomahawk som sies å være forsvunnet i nærheten av «Ørneredet», det gamle bygget som Karel Tabors firma restaurerer. #71

Muramoto, Akira: Den avdøde onkelen til Toshiro Muramoto, og en god venn av Takashi Satoya. Han var general i den japanske hæren under 2. verdenskrig, og etter krigen lånte han som leder av en stor bank i Tokyo ut penger til Satoya og hans forretningsdrift. Aksjene han mottok som takk ble senere arvet av nevøen. #72

Muramoto, Toshiro: En ung japaner som flyr inn til Bayport på eget initiativ for å fortelle politiet om sine mistanker om at mannen som utgir seg for å være den forsvunne Takashi Satoya er en bedrager, og at herr Oyama og herr Kawanishi har kvittet seg med den virkelige mannen. Selv eier han en betydelig andel aksjer i Satoyas selskap, som følge av onkelens vennskap med forretningsmannen. Muramotos anklager er hederlige nok, for han mistenker faktisk at selskapet er i ferd med å bli ødelagt av en forræder, men når Satoya finner sverdet han mistet under 2. verdenskrig klarer han også å bevise at han er den virkelige forretningslederen. #72

Noguchi: En tidligere elev ved en kampsportskole i Japan som studerte sammen med Warlord for noen år siden. Han hatet sin amerikanske medelev, kanskje fordi Noguchis far ble drept av amerikanerne under 2. verdenskrig, og de to havnet i slåsskamp. Noguchi, som jobbet for Takashi Satoya, havnet på sykehus, og Warlord ble dømt til å forlate landet. #72

Ogden, Peter: En frilansfotograf som forsøker å ta bilder av Takashi Satoya når den berømte forretningsmannen ankommer Bayport. Han får hovedveien til Bayport sperret ved å felle et tre over veien, slik at han kan ta blinkskuddet av Satoya i rette øyeblikk. Senere blir han imidlertid pågrepet av Hardy-guttene, og forteller dem hva han har gjort. Han fremkaller bildene, og de beviser at Satoya – som forsvinner sporløst fra kortesjen – satt i bilen da bildene ble tatt. #72

Oyama, herr: En kollega av herr Kawanishi. De har begge reist til USA i forkant av sjefen, Takashi Satoya, sitt besøk til landet for å forberede sikkerhetsopplegget i landet. Herr Satoya mistenker ham for å være en troløs muldvarp, men Oyama er uskyldig i anklagene. #72

Pappadopolos, Nick: Verten for en liten kafé i utkanten av Bayport, som blir plaget av en mystisk ulv. #71

Pocahontas: Kvinnen som steller i Karel Tabors hus. Familien Tabor kaller henne bare «Pokey». Hun er halvt mohawkindianer, og ser litt streng og bister ut, men har et hjerte av gull på innsiden. Hun er kokke og husholderske, for ikke å si sjefen i huset; en kjempestor kvinne med voldsom styrke i stemmen. #71

Quorn, Desmond: Forfatteren av den bestselgende nye boka om varulver og annen overtro, som guttene låner på Bayport bibliotek. Han er en høy, tynn mann med grånende blondt hår og hornbriller, som bor i Kingston i staten New York. Han er svært interessant å høre på når han legger ut om historier og legender og vampyrer og varulver. #71

Rede, herr: Se Marburg.

Renaud, Bob: En gutt fra Hawk River omtrent på Hardy-guttenes alder, som skremmes fra vettet av en ulv. #71

Sanders, herr: Direktøren for et Palmer-Glade-galleriet i New York som blir frastjålet et verdifullt samuraisverd like før det skal selges på auksjon. Mannen er skallet og har briller. #72

Satoya, Takashi: En japansk forretningsmann som driver en verdensomspennende virksomhet, men som selv er rene eremitten. Fordi hans kone og barn ble drept i en flyulykke for ti år siden, og dødsfallene var et forferdelig tap for ham, skyr han oppmerksomhet og engasjerer Fenton Hardy til å beskytte seg mot mordere eller terrorister under et besøk i USA. Besøket foretar han seg for å kjøpe et sverd han selv bar som offiser under 2. verdenskrig, men som han mistet da han ble tatt til fange av amerikanerne like før krigens slutt. I sverdet hadde han gjemt Japans overgivelsespapirer til USA, men fordi han mistet sverdet ble papirene aldri levert, og konsekvensen var faktisk at amerikanerne brukte atombomben mot byene Hiroshima og Nagasaki. Nå mistenker han at enten herr Kawanishi eller herr Oyama har forrådt ham og forsøker å drepe ham, og derfor regisserer han sin egen forsvinning under besøket i USA – for å avsløre forræderen. Det viser seg imidlertid å være Haruki Ikeda, som prøver å få Satoya til å betale 100.000 dollar i løsepenger for å få tilbake sverdet, som er det råtne eplet i tønna. #72

Shannon, frøken: Bibliotekaren på biblioteket i Bayport. #42 #71

Shigemi, herr: Sjåføren av bilen som Takashi Satoya forsvinner sporløst fra i Bayport. Han snakker ikke særlig godt engelsk, men er fanatisk i sin lojalitet til herr Satoya. Hans arbeidsgiver betalte nemlig for en dyr, men livreddende, operasjon for herr Shigemis nyfødte datter. Nå er herr Shigemi den eneste medarbeideren som Satoya stoler helt og fullt på, og derfor er sjåføren den eneste som vet at forretningsmannen har forsvunnet med viten og vilje. #72

Shimada, Ryu: En japaner som er tilknyttet den japanske FN-delegasjonen, og som driver en kendoskole i New York for å lære amerikanerne den gamle kampsporten som inkluderer bruken av sverd. Guttene oppsøker ham i metropolen for å lære mer om kendo. #72

Smith: Se Neal Xavier.

Stewart, Dave: Mannen som vinner motorsykkelløpet under Bayports sommerfestival foran Frank Hardy. #72

Tabor, Alena: En pen, men nokså lubben, tenåring. Hun er datter av Karel Tabor og søster til John Tabor, og søker Hardy-guttene om hjelp fordi hun frykter at den gamle varulvmyten som eksisterer i familien har rammet broren. Hun har et godt øye til Chet, og tar seg godt av Hardy-guttene og vennen deres mens de etterforsker saken. #71

Tabor, Gustav: En rik europeisk forretningsmann som bor i Paris, og som engasjerer Elmo Yancey til å etterforske varulvmysteriet rundt John Tabor for å finne ut om den unge mannen er verdig som hans arving. Selv er han en fjern slektning av Karel Tabor og unnslapp Tsjekkoslovakia like før landet ble kommunistisk. #71

Tabor, Jan: Den siste «varulven» i familien Tabors historie. Historien forteller at han omkring 1760 ble skutt i benet med en sølvkule av en jeger en natt da han lusket omkring i en ulvs skikkelse. Neste morgen ble han til et menneske igjen, men jegeren avslørte ham fordi han haltet etter kulen. Så de hevngjerrige naboene hans slepte ham til byens torv der han ble dømt som en varulv. #71

Tabor, John: Sønn av Karel Tabor og broren til Alena Tabor. Han er en svært lovende arkitekt, men har hatt et nervøst sammenbrudd, og nå frykter søsteren at han er rammet av varulvmyten som eksisterer i familien. Det er John selv som har begynt å snakke om myten, og legges inn på Furulund hvilehjem i Catskills. Oppholdet der hjelper ham imidlertid ingenting, han blir snarere verre. Mens guttene besøker Tabors hjemsted, forsvinner John ut i natten samtidig som en «varulv» herjer i området, og hendelsen omtales av lokalavisa Hawk River Herald. Han innrømmer overfor guttene at han ikke er redd for at han skal forvandles til en ulv, men heller for at han skal ende opp som sinnssyk. Det er Neal Xavier som har gjort store forsøk på å drive den unge John fra vettet, fordi Xavier vil ta over som sjef for Karel Tabors arkitektselskap, og Tabors sønn er en begavelse som er en naturlig etterfølger av faren. Samtidig har en franskmann ved navn Paul Clermont spunnet videre med ryktene, for å hindre John i å bli Gustav Tabors hovedarving. #71

Tabor, Karel: En arkitekt som har vært i kontakt med Fenton Hardy grunnet en forsikringssak som detektiven jobber med for selskapet han er daglig leder for, Chelsea Bygningskompani. Han er en bredskuldret mann på omtrent 50 år, og bor i Adirondack-fjellene i nærheten av Hawk River sammen med sønnen John og datteren Alena. Han pendler til jobb i New York med helikopter hver dag. Firmaet rammes av flere sabotasjeforsøk, og det viser seg at det er Tabors nestkommanderende, Neal Xavier, som står bak. Han ønsker nemlig å ta over som sjef for firmaet, og vil presse Tabor ut av jobben ved hjelp av sabotasjeforsøkene. #71

Upton, Lew «Boblen»: Zachary Uptons sønn, som nettopp har kommet ut av fengsel etter å ha sittet inne for skapsprengning. Han har for vane å tygge tyggegummi mens han holder på med en jobb, og av og til sprekker tyggegummiboblen – derav kallenavnet. Nå bor han for seg selv og unngår kontakt med familien, for å spare dem for trøbbel fra underverdenen, men klarer likevel å gi Hardy-guttene en beskjed om å være på vakt overfor varulvbanden. Han opererer nå nemlig på lovens side for å bøte opp for sitt tidligere liv, og hjelper Fenton Hardy med å avsløre banden som ledes av Neal Xavier. #71

Upton, Zachary: Sjefen i arkitektfirmaet Upton & Co. Han er en diger mann som avtaler å møte Hardy-guttene i Central Park for å fortelle dem om sin sønn, skapssprengeren «Boblen», og sørger for at sønnen får gitt en viktig beskjed til Hardy-guttene i parken. #71

Warlord: Se Yvor Killian.

Xavier, Neal: Karel Tabors nestkommanderende i Chelsea Bygningskompani. Når firmaet blir rammet av sabotasjeforsøk og innbrudd, forsøker han å kaste mistanken over på Zachary Uptons arkitektfirma, som han hevder driver med uærlig spill. Senere hevder han at skurken er hans egen sjef, Tabor selv, men i virkeligheten er det naturligvis Neal Xavier som står bak. Det fordi han ønsker å ta over som sjef i firmaet, og presse Tabor ut. Xavier har også forsøkt å drive John Tabor til vanvidd gjennom varulvlegenden, fordi den unge mannen er en begavelse som gjør ham til en naturlig etterfølger i farens jobb. Han besøker forfatteren Desmond Quorn under navnet Smith, og stjeler opplysninger om Tabor-familien mens forfatteren er ute et lite øyeblikk. Idet han senere skal til å drepe de to Tabor-ene, blir han overmannet av Hardy-guttene. #71

Yancey, Elmo: En privatdetektiv fra staten New York som etterforsker John Tabor-saken på vegne av Gustav Tabor, som vil vite om den fjerne slektningen er verdig å bli hans arving. Han overrumpler guttene på Furulund hvilehjem, og de mistenker at han er innblandet som en av skurkene. Da de får has på ham i Hawk River beviser han imidlertid at han selv også er detektiv. #71

Ørn, Mørke: En av Hank Eagles forfedre. Hans mohawkstamme hjalp britene under krigen mot franskmennene, og støttet også britene mot yankeene under Uavhengighetskrigen. Som takk for innsatsen ble han invitert til London, der han fikk en stormende mottakelse og til og med fikk treffe kongen og ble hoffets yndling. Han mottok også en verdifull tomahawk dekorert i gull av kongen. Etter krigen sluttet han fred med yankeene og overtok et tømmerslott som Karel Tabor nå restaurerer, men tomahawken forsvant sporløst inntil Joe Hardy finner den igjen. #71

Farlige forretninger


<< Tilbake til bokoversikt
      Neste kapittel >>

      Kapittel 1: BRANN!

«For en konsert!» sa Frank Hardy idet han manøvrerte familiens stasjonsvogn ut av parkeringsplassen ved samfunnshuset i Pine Beach.
      «’Iron Tiger’ var fantastiske. De er definitivt bedre live enn i studio,» sa broren Joe, «og ’Blaster Boys’ var et perfekt oppvarmingsband.»
      «Perfekt,» samtykket Frank.
      Franks kjæreste, Callie Shaw, brøt inn: «Og dere ville ikke engang dra!»
      «Det var fordi Frank var redd for at han som 18-åring ville være den eldste personen i hele salen,» sa Joes kjæreste, Iola Morton, i en ertende tone.
      «Ja, og hva var det jeg sa?» sa Frank med et glis. «Gjennomsnittsalderen blant ungene der inne kunne ikke ha vært mer enn 14 år.»
      Iola kikket ut av vinduet på den stillestående trafikken. «Dersom de ungene var så unge, hvor kommer alle disse bilene fra?» spurte hun retorisk. «De måtte kjøre for å komme hit, noe som igjen betyr at de er gamle nok til å ha sertifikatet.»
      «Ikke nødvendigvis,» svarte Frank henne. «Foreldrene deres kjørte dem antakelig hit.»
      «Faktisk la jeg merke til flere inne på konserten som så gamle nok ut til å kunne være foreldrene våre,» skjøt Callie inn.
      Frank styrte bilen noen meter fremover, før han måtte stoppe igjen.
      «Denne trafikken er utrolig,» sa Joe.
      «Kanskje vi må bli værende her hele kvelden,» svarte Callie med et stønn. «Med denne farten kommer vi oss aldri tilbake til Bayport.»
      «Vel, jeg har uansett ikke noe bedre å ta meg til,» sa Iola. «Når jeg kommer hjem må jeg uansett høre Chet fortelle om hvor glad han er for å være en del av Troverdige Tenåringer.»
      De tre andre i bilen snudde seg mot Iola.
      «Har broren din blitt med Troverdige Tenåringer?» sa Joe vantro.
      «Mener du at han ikke har fortalt det til dere?» Iola sperret opp de grønne øynene sine. «Da håper jeg ikke han blir sint på meg for at jeg sa noe.»
      «Jeg har hørt at de er en ambisiøs gjeng,» sa Frank. «Chet er da vel for avslappet for dem?»
      «Hei, dere tre. Hva er Troverdige Tenåringer?» spurte Callie.
      «Troverdige Tenåringer er en landsdekkende salgsorganisasjon som ble dannet tilbake på 50-tallet,» forklarte Frank. «Det er voksne som driver firmaet, men hele salgsstyrken består av ungdommer mellom 16 og 19 år. Etter det kan en selger fortsette som lederaspirant.»
      «Men hva selger de?» ville Callie vite.
      «Husholdningsprodukter og hygieneartikler som shampoo og kosmetikk,» svarte Iola. «Troverdige Tenåringer selger produkter på vegne av selskapet Troverdige Hjem.»
      Mens de snakket løste trafikken seg noe opp, og bilene begynte å bevege seg i et sakte, men stødig tempo. Avkjørselen mot Bayport dukket opp foran dem. Frank la bilen over i høyrefilen i den fire felts motorveien.
      «Chet er helt oppstemt fordi han har fått seg en deltidsjobb og ikke trenger å bekymre seg for hva han skal ta seg til i sommer,» fortalte Iola de andre. «Problemet er at han kan tjene ekstra bonuspenger ved å rekruttere andre tenåringer og motta en prosentandel av salgene deres.»
      «Å, nei!» sa Joe med et stønn. «Jeg håper han ikke forsøker å rekruttere oss!»
      «Det kan du håndtere,» sa Frank. «Du som er så god til å unngå taklinger på fotballbanen bør ikke ha noen problemer med å utmanøvrere Chet.»
      Chet Morton fant seg til stadighet en ny hobby eller beskjeftigelse. Inntil nå hadde han vanligvis unngått enhver form for organiserte aktiviteter, med et hederlig unntak av fotballaget ved Bayports høyere skole. Frank og Joe, som var Chets lagkamerater og hans beste venner, fulgte med stilltiende fornøyelse med på at han hoppet fra aktivitet til aktivitet. Til tider sjonglerte han til og med mellom flere aktiviteter på én gang.
      «Det er godt at Chet ikke skifter ut venner på samme måte som han skifter ut hobbyer,» kommenterte Frank. «Ellers ville han ha vært innom alle vennegjengene på skolen for lenge siden.»
      «Gi ham litt tid,» sa Callie med et glimt i øyet. «Husk at sommeren bare så vidt har startet. Og hvis Troverdige Tenåringer er så ambisiøse som du sier at de er… –»
      Før hun rakk å fullføre setningen, kom plutselig en rød sportsbil med sort tak brasende bakfra, på innsiden av veibanen i en enorm hastighet, og smøg seg forbi Hardyenes bil. Den sneiet inn i bilen foran dem, skrenset inn på veien igjen, og forsvant videre inn i lyskrysset uten å bry seg om det røde trafikklyset.
      «Oj, sann!» sa Joe. «Hva er det han tror han driver med?»
      «For en galning!» raste Callie.
      «Fikk du øye på føreren?» spurte Iola.
      «Bare et raskt glimt,» sa Frank. «Han hadde rødt hår, og jeg tror det satt en mørkhåret pike ved siden av ham.»
      «De hadde det sannelig travelt,» sa Callie.
      «Ja,» svarte Joe, «de var travelt opptatt med å havne i en trafikkulykke.»
      Ved lyskrysset fortsatte veien i flere ulike retninger. Trafikken løste seg opp, og Frank, Joe og pikene var snart på full vei hjemover mot Bayport.
      Joe styrte Iola tilbake til det tidligere samtaleemnet. «Har Chet mast om at du skal bli med i Troverdige Tenåringer?» spurte han henne.
      «Vel, han har hintet om at han gjerne skulle sett meg bli med på et av møtene deres,» svarte Iola. «Hva kaller de dem? Jo, ’salgaton’.»
      Hun snudde seg mot Callie. «Og jeg er sikker på at han ville synes det var greit om du ble med meg.»
      «Jeg?» sa Callie, og lot som om hun var sjokkert. «Glem det. Jeg kunne ikke solgt eikenøtter til et ekorn om vinteren.»
      «Å, jeg vet ikke det. Ifølge Chet blir du aldri den samme etter at Bob Goodrich, den lokale lederen, har fått grepet på deg.»
      «På en god eller en dårlig måte?» spurte Frank.
      «Det må du finne ut av selv,» ertet Iola, og fortsatte: «Hvordan synes dere gutter at Chet oppfører seg for tiden?»
      «Det er vanskelig å si,» svarte Frank. «Vi ser ham knapt. Og nå forstår jeg hvorfor.»
      «Jeg har hørt at Troverdige Tenåringer driver med heldagsarrangementer hvor de rekrutterer nye selgere og forsøker å overbevise deg om at meningen med livet er å selge Troverdig-produkter,» sa Joe. «Jeg håper bare ikke at Chet har falt for den typen hjernevask.»
      «Hei, når har Chet noen gang falt for noe?» vitset Frank.
      Alle lo. Chets beskjeftigelser hadde en tendens til å få noen ganske overraskende konsekvenser, og ofte måtte han ty til Hardy-guttene for å hjelpe ham ut av vanskelighetene han hadde skaffet seg.
      «Er vi ikke forresten ganske nære Troverdige Hjems hovedkvarter nå?» spurte Joe.
      Frank nikket. «Det ligger like ved neste sidevei vi kommer til.»
      «Kan vi ikke sjekke det ut?» foreslo Callie. «Jeg har aldri vært der før.»
      «Det kan vi godt,» sa Frank. «Men det er ikke mye å se på. Det er bare et stort varehus utstyrt med kontorer og et auditorium. Frank skiftet fil for å kunne svinge til venstre og inn på Industriveien. Troverdige Hjem-komplekset lå i Pine Beachs industriområde i utkanten av byen.
      Da de nærmet seg avkjøringen lyste billyktene på omrisset av en ung mann som sprang over veibanen fra venstre side. Han var akkurat langt nok unna til at det ikke var fare for at de kunne treffe ham, men Frank slakket uansett ned på farten. Mannen forsvant inn i noen høye busker på høyre side av veien før Hardy-guttene eller pikene fikk sett nærmere på ham.
      «Hva gir du meg? Han gadd ikke engang se seg om etter biler før han løp over,» sa Frank. «Jeg lurer på hvorfor han hadde det så travelt.»
      «Om jeg får kloa i ham,» sa Joe sint, «skal jeg sørge for at han ikke gjør noe så idiotisk igjen. I hvert fall ikke foran vår bil!»
      Frank smilte av brorens vanlige rasende reaksjon. Noen ganger ertet han Joe og sa at han burde vært rødhåret i stedet for blond, ettersom rødhårede hadde et rykte på seg for å ha en kort lunte. Da ertet Joe ham gjerne tilbake og sa at han var overrasket over at brorens mørke hår ikke allerede var grått, med tanke på alle de faderlige rådene han ga ham.
      Frank satte opp farten igjen og svingte av til venstre, inn på Industriveien. Foran dem lå flere store bygninger. På taket ved et av dem var det plassert et stort skilt.
      «Troverdige Hjem,» leste Joe. «Ikke mye å se… –»
      Men mens han snakket druknet ordene i et dempet brøl. Skiltet ble revet løs fra bygningen, og et flammehav steg opp fra taket.


<< Tilbake til bokoversikt
      Neste kapittel >>

The Sting of the Scorpion


The Sting of the Scorpion<< Forrige bok
      Neste bok >>

Nummer: 58
Utgitt: 1979
Sider: 180
Skrevet av: James D. Lawrence
Forsideillustrasjon: Rudy Nappi
Norsk tittel: Hardyguttene og skorpionmysteriet

Handling:
Luftskipene har inntatt Bayport! En luftskipentusiast vil vise verden at luftskipene er mer enn «Hindenburg», som eksploderte i 1937, og har etablert faste ruter fra Bayport til Afrika.

Men ikke alle ønsker at nyetableringen skal lykkes. Fenton Hardy jakter en gruppe med terrorister, ledet av den beryktede «Skorpionen», og frykter at banden skal slå til mot luftskipene. Terroristene mener nemlig at ruten til Afrika baner vei for imperialister som vil utnytte afrikanske ressurser.

Samtidig er den nye dyreparken i Bayport, Ville Verden, rammet av flere sabotasjeforsøk. Og når Hardy-guttene angripes av en skorpion inne i parken, aner de en sammenheng mellom sabotasjeforsøkene og terroristgruppa som faren er på jakt etter.

Det er imidlertid mange som har motiv for å ødelegge for dyreparken. To ulike forretningsmenn forsøker å kjøpe opp parken, mens eierens tidligere kompanjong også kan tenkes å ha et horn i siden til suksessvirksomheten. Hvem er det som er desperat nok til å sabotere parken og uroe de store, afrikanske dyrene der inne?

Hardy-guttenes venner tar jobb i dyreparken, og hjelper dem med å løse mysteriet inne blant de eksotiske dyrene.

   He flung off his robe and Iola did likewise. She was wearing a bikini, but despite her attractive costume, the boys couldn't help goggling at Chet. His beefy figure was revealed by a suit of fake leopard-skin that strapped over one shoulder.
   "Sufferin' snakes! Where'd you get that?" Joe exclaimed.
   "I made it for him on Mom's sewing machine," Iola confessed, giggling again.
   "You'll bring the house down!" Frank told Chet.
   "Think they'll like it?" Chet asked eagerly, preening himself proudly before an imaginary audience of thousands.
   "That's not quite what I meant."

Har du lest 'The Sting of the Scorpion' på engelsk? Legg igjen en kommentar under!

 
Design by Free WordPress Themes | Bloggerized by Lasantha - Premium Blogger Themes | Macys Printable Coupons