The Clue of the Broken Blade ~ Hardyguttene.com

<< Forrige bok
Neste bok >>

ORIGINAL UTGAVE:
Nummer: 21
Utgitt: 1942
Sider: 218
Skrevet av: John Button
Forsideillustrasjon: Paul Laune
Norsk tittel: Hardyguttene og den forsvunne
arvingen

Handling:
Fenton Hardy ber guttene om å hjelpe ham i en sak som omhandler en frekk tyvebande som bruker lastebiler til å stjele varer som blir losset fra skip og tog.

Mens Frank og Joe er ute for å etterforske saken, treffer de på direktøren for et av selskapene som blir svindlet av banden. Idet de besøker ham hjemme, blir direktøren oppmerksom på at et gammelt og verdifullt sverd er blitt stjålet fra samlingen hans, og guttene har en ny sak å etterforske.

Et tredje mysterium er et faktum da guttene tilfeldigvis finner en forsvunnen person, sønnen til en kjent mangemillionær.

Kan de tre sakene kobles til hverandre?

For å finne det ut, tar Frank og Joe jobb på et sirkus - der etter hvert kommer over løsningen.

   As they came to the door of their room, the boys stopped short. From within they could hear a raging voice, crying:
   "I'll have the law on you, Hardy. Just what do you mean, getting me here all the way from High Point for-for nothing? It's all a monstrous hoax. I tell you I'll-!" The voice ceased as if it had been cut with a knife. "Harris! My son!" were the man's next words.
   The Hardy boys and their companion stood still on the threshold. Mr. Webster hastened across the room and embraced the young man.
   "Narris! Don't you remember me? Don't you remember your father? Speak up, Narris!" he pleaded.

Vurdering:

Tja. Hva skal man si? Denne historien blir litt for anonym til at man helt klarer å la seg engasjere. John Button lar være å gjøre det han er best til her, nemlig å skildre en intens handling med en halvdyster stemning. Boken blir rett og slett litt «lett», om man kan bruke det uttrykket om en Hardy-bok uten å bli ledd ut.

The Clue of the Broken Blade, revidert utgave

The Clue of the Broken Blade, revidert utgave

REVIDERT UTGAVE:
Utgitt: 1969
Sider: 178
Skrevet av: Richard Deming
Forsideillustrasjon: Rudy Nappi
Norsk tittel: Hardyguttene og sverdmysteriet

Handling:
Frank og Joes fektelærer, Ettore Russo, må finne den andre halvdelen av det brukne sverdet Adalante, ettersom det er det eneste som kan bevise at han skal arve 3/4 av bestefarens formue.

Sverdskaftet er imidlertid sporløst borte, og håpet om å finne det igjen er særdeles lite.

Guttene ønsker å hjelpe fektelæreren, og drar til California for å følge opp et spor der. Samtidig forsøker de også å få tak i en bande med bankranere, som blant annet har stjålet en hel del verdier - i tillegg til et stemmearkiv som tilhører faren - fra banken i Bayport.

I California innblandes de både i bandekriger, sverddueller og filminnspilling, og både Hardyguttene og Chet Morton utsettes for livsfare - før de får hjelp fra uventet hold.

   Chet was laughing so hard he could hardly get out what he wanted to say. Between guffaws he wheezed, "Aunt Gertrude--the paper--she misunderstood!"
   Joe said to Frank, "I take it she isn't in any danger." Then he spoke into the mouthpiece. "This is probably costing you about a dollar a minute, Chet!"
   This instantly sobered their pal. "It was Scoop Scales," Chet said. "He phoned your aunt because he wanted to take a picture of your house for the feature he's writing. When he said he was going to shoot the place and blow it up, she panicked and hung up on him. He meant blow up the negative into an enlargement!"

Vurdering:

Jeg vurderte denne først til en 4-er, men ombestemmer meg, og gir den en 5-er på terningen. Jeg har alltid likt denne boken. Den flyter godt mesteparten av tiden, og miljøet varierer uten at det blir for masete. Noen av kjeltringene er forholdsvis originale, og det er hevet over enhver tvil at denne reviderte versjonen fungerer langt bedre enn originalen. Det finnes noen tilfeldigheter i boken som veier litt ned, men tilfeldigheter er vi samtidig godt vant til i Hardy-universet. En bok som defintivt er verdt å lese!

Forsider:

USA original tekst, 1942.
Paul Laune.