Politimester Collig

Fullt navn: Ezra Collig
Alder: I 50-årene
Sivil status: Gift
Bosted: Bayport
Yrke: Politimester
Beskrivelse: Liten, tykkfallen og rødsprengt
Første opptreden: «Hardyguttene og skatten i tårnet»

Politimesteren i Bayport, Ezra Collig, er en liten, meget tykkfallen og rødsprengt kar^{(1 OT)} med grov stemme^{(23 OT)}, som har hatt mangt et oppgjør med forbryterske elementer i Bayport og omegn^{(32 OT)}. Etter hvert som tiden går blir alderen høyere og håret gråere^{(32 OT)}, og vi får vite at han er gift⁽⁸⁷⁾ og i 50-årsalderen^{(36 OT)}.

Hans nevø Tom følger etter onkelens fotspor og blir en del av Bayport-politiet, men nevøen blir skutt og drept av en bankraner etter å ha stoppet kjeltringen i en trafikkontroll^(Håndboka). Politimesteren sverger da at kjeltringen skal stilles til ansvar for sine ugjerninger, og får støtte av Fenton Hardy.

Collig har for vane å fortelle langtrukne historier. Som regel er han å finne i en lenestol på kontoret, med bena på bordet lesende i et vittighetsblad^{(1 OT)} - dersom han ikke spiller sjakk eller kort med sin nestkommanderende, Oscar Smuff^{(2 OT)(3 OT)}. Om han er borte fra kontoret, kan det meget vel være fordi han er med sin kone på kino⁽⁸⁷⁾.

   Politimesteren åpnet munnen, men lukket den igjen. Han fant fram lommetørkleet og tørret pannen mens han glodde på Hardy. Så snudde han seg mot Smuff.
   «Hørte De det, Smuff?» sa han høytidelig.
   «Ja.»
   «Hva mener De om det, Smuff?»
   «Jeg synes - jeg synes -.» Oppdagelsesbetjenten lette etter ord som kunne stå i forhold til fornærmelsen. «Jeg synes herr Hardy har gjort seg skyldig i grov krenkelse av loven og dens håndhevere.»
   «Sludder,» sa Hardy. «Jeg passer mine egne saker. Og det er mer enn en kan si om visse politifolk.»
   Politimesteren stønnet.
   «Feilen med Dem,» sa han, «er at De aldri vil samarbeide. Hvis De var mer villig til det, ville vi oppnå større resultater. Men det er jo ikke noe samarbeid i det hele tatt. Her går Smuff og jeg og strever for å holde forbrytelsene vekk fra Bayport, og så vil De ikke engang samarbeide.»

–– Hardyguttene og skatten i tårnet

Forholdet mykner opp
I starten av serien har ikke Fenton Hardy meget til overs for verken Collig eller oppdagelsesbetjent Smuff, ettersom de kommer til ham bare når de ikke ser noen annen utvei – og liker å ta æren når han hjelper dem med å løse en sak^{(1 OT)}. Politimesteren er imidlertid ikke særlig interessert i å ta på seg et oppdrag som innebærer reell fare.

Men selv om Hardyguttene i mange saker arbeider på tvers av sporene hans, føler politimesteren etter hvert et oppriktig vennskap for dem^{(10 OT)}. Når Joe ved en anledning forsvinner sporløst, setter han alle krefter inn for å finne gutten^{(10 OT)}, og senere står politimester Collig i bresjen for å redde guttene ut av potensielt livsfarlige situasjoner^{(23 OT)}. Likevel er ikke anerkjennelsen total. Politimesteren innrømmer at Hardy-guttene er flinke gutter, men mener likevel lenge at de er for unge til å gi seg i kast med oppgaver som egentlig henfører under politiet^{(24 OT)}. Senere i serien kommer de to partene på bedre og bedre talefot, og har stor respekt og beundring for hverandre. Ja, det sies til og med at politimester Collig har stor respekt og nyter et godt vennskap med Fenton Hardy⁽⁴⁰⁾, og guttene på sin side føler seg svært lettet når de vet at de har politimesterens støtte⁽⁶⁴⁾.

Senere kjølner imidlertid vennskapet noe igjen, og politimesteren er irritert over at Frank og Joe blander seg inn i politiets arbeid og pleier et vennskap med den tidligere forhatte Con Riley⁽⁹⁸⁾. Det blir tydelig når det sies at Collig aldri har gjort noen hemmelighet ut av at han misliker de to tenåringsdetektivene⁽¹⁵³⁾, som han dessuten alltid har funnet påtrengende og følt seg latterliggjort av fordi de har løst saker som politistyrken har slitt med⁽¹⁵³⁾.

Ingen skarp hjerne
Politimester Collig er ikke akkurat velsignet med noen skarp hjerne^{(2 OT)}. Han er lite interessert i å blande seg inn i saker som virker farlige, men enda mindre interessert i å la avisene få vite om mangelen på mot^{(2 OT)}.

Chet Morton pleier å si at «hvis vi legger hjernen til Collig sammen med hjernen til Smuff, så vil de fylle halvparten av en vanlig hjernekasse»^{(2 OT)}. Senere får politimesteren en assistent som følger ham ute på oppdrag⁽⁷³⁾.

Ved en anledning omtales politimester Collig som «inspektør Finch», uten at vi vet hvorfor^{(20 OT)}.