Hardyguttene går i dekning

<< Forrige bok
      Neste bok >>

Nummer: 15
Original tittel: The Sinister Signpost
Originalnr: 15
Utgitt i USA: 1936
Utgitt på norsk: 1953
Sider: 160
Skrevet av: Leslie McFarlane
Synopsis: Harriet S. Adams
Oversatt av: Ivar Grotnæs
Forsideillustrasjon: Sten Nilsen

Les boka online her!

Revidert utgave:
I 1968 ble boken utgitt på nytt i USA, da Tom Mulvey skrev den om til en mer moderne utgave. Mye av plottet i den nye utgivelsen var forandret, men både en stjålen veddeløpshest og en ond oppfinner er felles for begge de to bøkene.

Den reviderte utgaven kom ut på norsk i 1980 som nummer 69, med tittelen «Hardyguttene og de mystiske strålene».

Handling:
En veddeløpshest blir stjålet like før en konkurranse i nærheten av Bayport, og ettersom Fenton Hardy er opptatt med en vanskelig sak er det Frank og Joe som må forsøke å spore opp dyret.

På jakt etter hesten blir guttene ledet til et mystisk skogsområde der de kommer over merkelige skilt og advarsler, og de møter stadig på en utlending som virker å være involvert i både guttenes og farens sak.

Samtidig er jockeyen som skulle ha ridd den forsvunne hesten meget hemmelighetsfull.

Etter hvert som Hardyguttene setter puslespillet sammen, går det opp for dem at de står overfor en usedvanlig ondskapsfull og farlig forbrytelse.

   Idet han tok et skritt fram, fikk han et underlig uttrykk i ansiktet. Han ble plutselig helt stiv, og falt så om!
   Frank var redselslagen.
   Var broren blitt drept av elektrisitet? Hadde han trådt på en eller annen djevelsk elektrisk innretning i dette underjordiske kammer?
   Frank ble for et øyeblikk grepet av panikk. Hans første innskytelse var å rope om hjelp. Så fikk sunn fornuft overtaket, og han knelte ned ved siden av Joe for å kjenne på brorens puls.

Trivia:
// I denne boken sies det at guttenes motorbåt, «Sporhund», ble kjøpt «for en del av de pengene de hadde fått som belønning for oppklaringen av en ganske viktig sak for et års tid siden.» Som kjent dukket båten første gang opp i «Hardyguttene på falskmynterjakt», og det må altså ha gått omlag et år fra bok nummer 3 til nummer 15 i serien.

Hovedkarakterer:
Frank Hardy
Joe Hardy

Andre faste karakterer:
Fenton Hardy | Laura Hardy | Tante Gertrude | Chet Morton | Tony Prito (omtales)

Gjestekarakterer:
Herr Vilnoff | Ivan Evans | Gus | Pete | Herr Prescott | William «Bill» Morton | Harker | Herr Howe | Fru Clancy | Vilnoff II | Monsieur Carriere (omtales) | Jonathan Hood (omtales)

Locations:
Bayport (Barmet-bukten, Bayport flyplass, Pile-elven) | Seneca | Spurtown | Kempton | Renside

Liams vurdering:
Jeg har lest at McFarlane selv ikke likte outlinen han ble servert til denne boken, og jeg kan ikke klandre ham. Plottet virker forsåvidt spennende nok; mystiske oppfinnelser og innretninger som hindrer guttene i å løse en gåte kunne fort fungert. Men handlingen blir rett og slett for rotete, og man blir aldri helt fascinert av historien. Denne går rett i glemmeboken.

Paals vurdering:
Jeg er totalt uenig i Liams vurdering av denne boken. Jeg leste omtrent alle Hardy-bøkene fra 1-50 da jeg var i alder 7-9 år. Jeg syntes noe under halvparten av dem var bra (mange av de øvrige opplevde jeg dessverre som kjedelige og/eller ulogiske). Men et lite selektivt utvalg var derimot så intenst spennende at man nærmest ikke orket å lese videre. Denne boken var en av disse. Bare «Hardyguttene på nye eventyr», og muligens to eller tre bøker til, maktet å gi den samme opplevelse.

Når en forfatter oppnår å få en sju-åtte-åring til å bli til de grader skremt at en nesten ikke orker å fortsette å lese, men samtidig ikke klarer å legge bort boken, ja, da har forfatteren lykkes 100 prosent med å skrive nettopp denne type bok. Og det gjorde McFarlane med de to nevnte bøker. Jonathan Hopkins skriver følgende i sin review «Death Beyond the Red Hand!» på Amazon.com:

"I have researched and then read several installments in the venerable series which enjoy the highest reputations among true and informed HB aficionados. Next I applied my own personal evaluation to each book. In my opinion, they don't come any better than #15 - "The Sinister Sign Post". Besides having all the endearing earmarks that HB fans have come to expect from the best of Frank & Joe's adventures, TSS adds one more element more effectively than any other volume I know of -- Horror! The chapter entitled "The Sinister Sign Post" (same as the book title) is some of the best and most thrilling writing in the history of the Hardy Boys. The twitching, seemingly living, glowing red hand is what enabled the story to creep beyond the boundaries of mere 'thrill' and verge (just a bit) into the regions of terror. Great stuff!"

Hopkins' omtale kan jeg definitivt skrive under på! Jeg vil legge til at jeg allerede den gang skjønte at bøkene måtte være skrevet av forskjellige forfattere, så stor forskjell i kvalitet fant jeg at det var på dem. Denne boken eide jeg ikke som gutt, jeg lånte den av en i klassen. I løpet av ungdomsårene fikk jeg tak i boken på et antikvariat og leste den om igjen. Etter også å ha lest den i voksen alder er det ingen tvil om toppscoren på terningen.

Har du lest 'Hardyguttene går i dekning'? Legg igjen en kommentar under!