Hardyguttene på sporet

<< Forrige bok
      Neste bok >>

Nummer: 12
Original tittel: Footprints under the Window
Originalnr: 12
Utgitt i USA: 1933
Utgitt på norsk: 1953
Sider: 161
Skrevet av: Leslie McFarlane
Synopsis: Edna C. Stratemeyer
Oversatt av: Ivar Grotnæss
Forsideillustrasjon: Sten Nilsen

Les boka online her!

Revidert utgave:
I 1965 ble boken utgitt på nytt i USA, da David Grambs skrev den om til en mer moderne utgave. Den reviderte utgaven er omskrevet fra start til slutt, men følger mye av den samme handlingen. De ulovlige innvandrerne er imidlertid nå fra Sør-Amerika, og hovedplottet dreier seg om et planlagt tyveri av et topphemmelig satelittkamera.

Den reviderte utgaven kom ut på norsk i 1969 som nummer 47, med tittelen «Hardyguttene og mysteriet med blindpassasjeren».

Handling:
Det kryr av kinesere i Bayport.

En kinesisk renser er forsvunnet, og forretningen hans er overtatt av en landsmann med skummelt utseende. På kaia i byen snakker en annen kineser med en mystisk fremmed som forsøker å få tak i Hardyene, og natten senere er det et gigantisk slagsmål mellom kinesere på samme sted.

Tante Gertrude, som er blitt blitt neddopet på båten på vei mot Bayport, drømmer at en kineser tar seg inn gjennom vinduene i Hardyenes hus.

Og mye tyder på at drømmen ikke er noen drøm, ettersom Hardy-guttene finner fotspor under vinduet og en gjenglemt papirlapp med kinesiske tegn.

Men hvem har etterlatt seg fotsporene? Hva foregår i det kinesiske vaskeriet?

Og hvilken rolle spiller skipsrederen Orrin North opp i det hele?

   «Hvor er Sam Lee?» forhørte Joe seg. «Er det noen mulighet for at han kommer tilbake?»
   «Ikke ønske høre om Sam Lee!» skrek Louie Fong i et plutselig raserianfall. «Ikke snakke om ham. Borte. Ikke komme tilbake.»
   Han ble mer og mer opphisset. Den tynne, knoklete hånden hans pekte mot døren. «Dere gå!» befalte han med skingrende stemme. «Hvorfor dere komme og snakke, snakke, spørre? Vask ikke ferdig før i morgen. Dere gå. Komme igjen i morgen.»
   «Vel, når De føler det slik, så gjerne for oss,» sa Joe lett henslengt.
   «Javisst, vi kan gjerne gå. Vi kommer og henter vasken i morgen,» sa Frank.
   «Dere gå! Dere gå!» hylte Louie Fong. Han viftet vilt med armene.
   «Hyggelig kar,» mumlet Frank da guttene var kommet ut på gaten. «Han ser ut til å bli fullstendig vill hver gang vi nevner Sam Lee.»

Trivia:
// Dette er en av de originale bøkene som ble forandret mest på til den reviderte utgaven. Dette på grunn av sterk kritikk for rasisme, med utallige henvisninger til illegale kinesere.

// Guttene besøker den fiktive byen Lakeside i denne boken. Det gjorde de også i boken før, «Hardyguttene og den mystiske klokke»

// Vi blir introdusert for Hardy-familiens huslege, dr. Bates, i denne boken.

Hovedkarakterer:
Frank Hardy
Joe Hardy

Andre faste karakterer:
Tante Gertrude | Chet Morton | Con Riley | Dr. Bates | Jerry Gilroy | Phil Cohen | Tony Prito | Callie Shaw | Iola Morton | Fenton Hardy

Gjestekarakterer:
Orrin North | Louie Fong | Sidney Pebbles | Sam Lee | Tom Wat | Henry Pinkerton | Fru Cody | Jean | Joe Sing (omtales)

Locations:
Bayport (Havneområdet, Pile-elven) | Lakeside

Liams vurdering:
Noen mener som nevnt at handlingen er på grensen til rasistisk, men dette er en historie der det hele tiden skjer noe nytt - og der man får et lite innblikk i «gjengkulturen» blant kineserne i Bayport. I mine yngre dager var dette en av favorittene blant Hardy-bøkene. God handling, god driv og en hensynsløs banditt er som oftest gode ingredienser til en god bok; så også her.

Paals vurdering:
Jeg må dessverre si at jeg som gutt opplevde denne boken som svært svak. Et inntrykk jeg har fått bekreftet i voksen alder. Boken har med rette blitt karakterisert som rasistisk, men det er også flere andre ting som trekker ned. Og Chet Morton, Hardy-guttenes til tider engstelige men alltid tapre og trofaste kamerat, blir i denne boken fremstilt som kun en skrytepave og reddhare. Enkelte kilder spekulerer i at denne boken, samt nr. 13 og 14, ikke kan ha vært skrevet av McFarlane fordi de er preget av påfallende annerledes skrivestil. For denne bokens vedkommende trakk jeg samme konklusjon allerede som gutt. Ikke bare fordi jeg syntes den var vesentlig dårligere enn de beste fra samme tid, men også fordi jeg syntes skrivestilen nettopp var tydelig mer banal. Boken er den desidert svakeste av de 20 første etter min mening.

Har du lest 'Hardyguttene på sporet'? Legg igjen en kommentar under!