Neste bok >>
Nummer: 17
Original tittel: The Secret Warning
Originalnr: 17
Utgitt i USA: 1938
Utgitt på norsk: 1954
Sider: 160
Skrevet av: John Button
Synopsis: Edna C. Squier
Oversatt av: Nils Werenskiold
Forsideillustrasjon: Sten Nilsen
Les boka online her!
Revidert utgave:
I 1966 ble kom den reviderte utgaven ut i USA, da James D. Lawrence skrev den helt om. Også i den reviderte utgaven er bakgrunnen for historien et sunket skip, men skipet er nå grunnlag for en forsikringssvindel.
Den reviderte utgaven kom ut på norsk i 1979 som nummer 67, med tittelen «Hardyguttene og faraoens forbannelse».
Handling:
Mens guttene er ute på vannet, blir de kjent med en gammel dykker som har flere spennende historier å fortelle.
Etter en gal manøver av Chet foran rattet, havner imidlertid dykkeren i vannet - og blir med Hardyguttene hjem for å låne tørre klær.
Trøbbelet starter når dressen mannen låner av Fenton Hardy har meget viktige papirer i lommene. Og problemene blir ikke mindre av at samme dress blir sendt til et vaskeri som videre brenner ned, og papirene ser ut til å være tapt for alltid.
Samtidig som guttene forsøker å spore opp papirene, innblandes de i et livsfarlig dykkermysterium som inkluderer en sunken skatt.
«La oss krype til køys med én gang, Frank,» foreslo den yngste Hardy-gutten like etter aftens.
Da de var begynt å kle av seg, banket det hardt på døren. Frank åpnet den, og ble skjøvet til side av en mann som trengte seg brutalt inn.
«Så, dere er Hardy-guttene, eller er dere pappaguttene?» Han sto med blodskutte øyne og svaiet fram og tilbake som om han hadde vondt for å holde balansen.
«Hvem er De og hva har De her å gjøre?» spurte Frank strengt.
«Han er full,» sa Joe. «Hva vil De, Garret?»
Mannen glante på den yngste Hardy-gutten og smilte hånlig. «Jaså, jeg er full jeg? Vi skal se på det, tenker jeg!» Før guttene hadde fått rørt en finger kastet han en tomflaske mot Joes ansikt.
Trivia:
// Boka innleder en helt ny ære i Hardy-historien, ettersom det for første gang ikke er Leslie McFarlane som skriver boken. I stedet er det John Button som står som forfatter.
// Med en ny forfatter bærer boka også preg av en helt annen skrivemåte enn tidligere, der leseren blant annet blir enda bedre kjent med hvordan både Chet Morton og skurkene tenker og opptrer.
Hovedkarakterer:
Frank Hardy
Joe Hardy
Chet Morton
Andre faste karakterer:
Fenton Hardy | Laura Hardy | Iola Morton | Callie Shaw
Gjestekarakterer:
Roland Perry | Gus Kuntz | Ed Bock | Pete Simon | Henry Crux | John Crux | Jim Malvey | Jack | Jake | Tom | Herr Riggs | George Roy | Clark Hornblow | Shelly (omtales) | Carl Chipsley | Ted Rankin | Pete | Jim | Harrison | Hank Garret | C. J. Crow (omtales)
Locations:
Bayport (Barmet-bukten, Bayport flyplass) | Bailey's Landing | Reed's Point
Liams vurdering:
John Button har ingen høy stjerne blant majoriteten av Hardy-fansen, men jeg må ærlig innrømme at jeg liker skrivestilen hans. Boken er tydelig annerledes enn McFarlanes bøker, der spesielt skildringen av hvordan bandittene tenker kommer mer fram. Det som føles som et litt anonymt og «ufarlig» mysterium, gjør imidlertid at boken er et stykke fra toppkarakter.
Paals vurdering:
Dette kan muligens være den mest undervurderte av alle Hardy-bøker etter min mening. På min liste havner den klart blant de ti beste (den unngår bare så vidt å komme inn blant de fem beste). Boken er i sin helhet kreditert John Button, men jeg har lest at den delvis ble skrevet av McFarlane. Boken har en litt mørk tone og kjeltringene virker primitivt grusomme. Elementet med den forvirrede mannen gjorde også et sterkt inntrykk. Dykkerinnslagene er dramatiske og eventyrlige og bringer noe unikt inn i serien. Det siste kan sies om flere av Buttons øvrige bøker.
Har du lest 'Hardyguttene og dykkermysteriet'? Legg igjen en kommentar under!
1 Kommentarer
Ser at Wikipedias liste over Hardy-bøker i skrivende stund krediterer denne til John Button og Leslie McFarlane i et «ikke tilsiktet samarbeid». Det blir antydet at boken i sin endelige form ble satt sammen av redaktører i Stratemeyer-syndikatet basert på to forskjellige manuskripter.
SvarSlettDet blir bare spekulasjoner fra min side, selvfølgelig, men de undersjøiske avsnittene (for øvrig ren fortellermagi) virker for meg som McFarlanes verk med et unntak i blekkspruten som er mer i Buttons ånd.
Uansett. Dette er en av mine absolutte Hardy-favoritter (topp fem) mye takket være et litt utypisk mysterium og de kanskje aller slemmeste og vemmeligste skurkene i serien, samt en finale (forsiden) med sitrende spenning. Terningkast 6.