Hardyguttene på gangsterjakt

<< Forrige bok
      Neste bok >>

Nummer: 4
Original tittel: The Missing Chums
Originalnr: 4
Utgitt i USA: 1928
Utgitt på norsk: 1951
Sider: 168
Skrevet av: Leslie McFarlane
Synopsis: Edward L. Stratemeyer
Oversatt av: Arnold Jacoby
Forsideillustrasjon: Sten Nilsen

Kjøp ny utgave av boka her!
Les boka online her!

Revidert utgave:
I 1962 ble boka utgitt på nytt i USA, da James Buechler skrev den om til en mer moderne utgave. Den reviderte utgaven er omskrevet fra start til slutt, men flere elementer fra den originale utgaven er tatt med. Biff og Chet blir igjen kidnappet, etter en forveksling med Hardyguttene.

Boka ble utgitt på norsk i 1977 som nummer 63, med tittelen «Hardyguttene og kidnapperne».

Handling:
Chet Morton og Biff Hooper, Hardyguttenes kamerater, planlegger en lengre ferietur langs kysten med Biffs båt «Envoy». Idet de to legger av sted, starter imidlertid et stormende uvær, og da dagene går uten at familiene hører noe fra dem, stiger frykten for at guttene kan ha forlist under stormen og omkommet.

Sammen med vennene reiser Frank og Joe ut for å lete etter Chet og Biff, uten resultater. Saken slås opp i avisene, og både Morton- og Hooper-familien innser fortvilet at de to guttene mest sannsynlig har druknet.

Samtidig er Fenton Hardy i Chicago for å jakte en farlig bankrøver, som ikke står tilbake for å ta livet av detektiven dersom han får sjansen. Hjemme i Bayport blir overraskelsen stor når Hardy-familien mottar et trusselbrev fra kjeltringen, der han forteller at han har kidnappet Frank og Joe - og krever løsepenger, så vel som at Hardy dropper saken mot ham.

Hardyguttene mistenker at bandittene kan ha tatt feil, og kidnappet Chet og Biff istedet for dem selv. Dermed legger de ut på sjøen på nytt, i et annet forsøk på å spore opp de forsvunne vennene.

   «Naturligvis gjør vi ikke det,» sa tante Gertrude. «Det er skadelig å gå og bekymre seg over et eller annet bestandig. Det er flere som har tatt sin død av det enn av noe annet. Se på meg! Jeg har aldri sorger og bekymringer. Derfor holder jeg meg frisk og rask. Jeg kommer til å leve til jeg blir hundre år.»
   «Ja, det skulle nokså mye til for å gjøre kål på deg, tante Gertrude,» sa Frank troskyldig.
   Tante Gertrude så mistenksomt på ham.
   «Jeg vet ikke hva du mener med det, unge mann, men jeg tror sikkert det stikker noe under. Hva er det forresten dere to lusker omkring her for? Hva er det dere vil?»
   «Vi ville bare snakke med mor.»
   «Vel, kjør i vei! Hvem har sagt at dere ikke kan snakke? Jeg skal ikke høre på dere, vær sikker. Hvis det er noe jeg aldri pleier å gjøre, så er det å lytte. Aldri i verden! Aldri i verden! Gå bare rett på saken. Snakk med Laura hvis det er det dere vil. Er det noe som ikke deres gamle tante skal høre, så vær sikker på at jeg ikke bryr meg om det. Jeg er ikke det minste interessert.»
   Tante Gertrude dreide stolen mot vinduet og strikket som en rasende.
   «Kjør i vei! Jeg skal ikke høre etter. Bare snakk ut! Jeg vil ikke høre et ord av det,» gneldret hun.
   Fru Hardy smilte.
   «Hva er det, gutter?»
   «Vi tror vi har funnet et nytt spor etter Chet og Biff,» sa Frank. «Vi vil gjerne dra ut og lete etter dem på nytt.»
   «Hva?» skrek tante Gertrude opp. Hun hadde helt glemt at hun ikke skulle lytte. Stolen svingte brått rundt. «Dra ut og lete etter guttene igjen? Skulle en hørt på maken! Laura Hardy, hvis du lar disse guttene dra av sted på nytt, så frasier jeg meg alt ansvar.»

Trivia:
// Dette er den første boken der tante Gertrude dukker opp, og i serien siden forlater hun sjeldent Hardy-hjemmet. Som man kan se i utdraget ovenfor, setter hun fra start av sitt preg på tilværelsen til guttene. Denne boken er spekket av herlige detaljer om Fenton Hardys søster, der man opptil flere ganger må dra på smilebåndet av den eldre damens uforglemmelige utsagn. Utdraget ovenfor er bare ett av virkelig mange!

// Biffs far er inspirert av Tony Prito og Hardyguttene, og har kjøpt en ny motorbåt som sønnen og Chet låner i denne boka. Biff skal komme til å bruke «Envoy» mye i senere bøker.

Hovedkarakterer:
Frank Hardy
Joe Hardy
Chet Morton
Biff Hooper

Andre faste karakterer:
Fenton Hardy | Laura Hardy | Tante Gertrude | Tony Prito | Phil Cohen | Jerry Gilroy | Perry Robinson | Iola Morton | Callie Shaw | Fru Morton (omtales bare) | Herr Morton (omtales bare) | Fru Hooper (omtales bare) | Herr Hooper (omtales bare)

Gjestekarakterer:
«Fleinskallen» | Red Hawkins | Peter | Greker-Nick | Mike | Bill

Locations:
Bayport (Barmet-bukta) | Hawk Cove | Rock Harbor | Slangeøya

Liams vurdering:
Selve plottet er kanskje ikke all verden å rope hurra for. Leseren skjønner tidlig at kidnapperne har forvekslet Biff og Chet med Hardyguttene, mens sistnevnte har vanskelig for virkelig å tro på den muligheten - noe som etter hvert blir kan bli en kilde til frustrasjon. Miljøet blir også litt begrenset, med mye båtturer på jakt etter de forsvunne kameratene. Men tante Gertrude redder denne boken. McFarlanes beskrivelse av guttenes tante og opptredenen hennes er hysterisk, og undertegnede kan ikke la være å le høyt flere steder i løpet av handlingen.

Paals vurdering:
Denne er en av de få Hardy-bøker som var på min favorittliste som gutt, men som jeg finner ikke helt når opp etter å ha lest den i voksen alder. Såpass at den (så vidt) faller utenfor min topp 20-liste. Noen sterke sider har den dog. Terningkastet blir en sterk firer.

Har du lest 'Hardyguttene på gangsterjakt'? Legg igjen en kommentar under!