Hardyguttene og indianerskatten


Hardyguttene og indianerskatten<< Forrige bok
      Neste bok >>

Nummer: 36
Original tittel: The Clue in the Embers
Originalnr: 35
Utgitt i USA: 1955
Utgitt på norsk: 1958
Sider: 141
Skrevet av: John Almquist
Synopsis: Harriet S. Adams
Oversatt av: Arnold Jacoby
Forsideillustrasjon: Sten Nilsen

Les boka online her!

Revidert utgave:
Boken ble utgitt i en revidert utgave i 1972, da Priscilla Baker-Carr sto bak en ny versjon av historien. Den nye utgaven inneholdt kun minimale endringer fra originalen.

Den seneste utgaven er aldri gitt ut på norsk. Les mer om ulikhetene mellom de to utgavene her.

Handling:
Når Tony Prito arver en samling med verdifulle klenodier fra onkelen, blir Frank og Joe innblandet i et nytt mysterium som skal føre dem til et fremmed land.

Noen er nemlig ute etter å kjøpe samlingen av Tony. Hardyguttenes kamerat vil imidlertid holde på samlingen selv, og blir utsatt for trusler.

Samtidig får Hardyene besøk av en mann som etterlyser to medaljonger som skal ha befunnet seg i Pritos samling. Men medaljongene er borte, og når guttene kommer på sporet av dem finner de ut at de leder til en skatt som befinner seg i Guatemala.

Dermed bærer det avsted til Mellom-Amerika, og turen byr på nok av farer. Både banditter, vulkanutbrudd, fiendtlige indianere og en fartsglad, guatemalsk taxisjåfør står mellom guttene og skatten.


   Hele tiden mens mannen kjørte, pratet hans om en taletrengt papegøye. Han sa at han aldri hadde hørt om noe sted i nærheten av Guatemala som skulle hete Texichapi. «Men det kan jo ligge et annet sted i landet,» sa han. «Jeg har ikke vært over alt.»
   De kom til en korsvei, og der kom en annen bil fra høyre. Istedenfor å bremse, ga Almeida seg til å tute vilt i hornet. Så tråtte han gasspedalen til bunns og presset seg forbi den andre bilen. Det var bare et par tommers klaring mellom dem.
   Chet gispet. «Hei, ta det med ro!» ropte han.
   «Dårlige bremser,» svarte Jorge og smilte bredt og fornøydd til de vettskremte passasjerene. «Bremsene gjør forresten ikke større nytte. Det er bedre å bruke hornet, synes jeg.»

Trivia:
// Denne boken er nummer 35 i USA. Av ukjente årsaker valgte man i Norge å publisere «Hardyguttene og indianerskatten» før «Hardyguttene og vrakets hemmelighet», som ble utgitt som nummer 36 i USA.

// Har Chet og Tony kjærester? Når kameratgjengen drar i parken for å kose seg, er i hvert fall Maria Santos (Tonys dame?) og Judy Rakin (snakker vi middag, Chet?), sammen med Iola og Callie, jentene som er med.

// Frank nevner både Cortez og kaptein Alvarado når han tar en rask historietime om Guatemala for de andre guttene. De to skikkelsene er virkelige, historiske personer, og Frank har helt rett i sin beskrivelse av dem.

// I tillegg til hjemlandet USA har Frank og Joe tidligere besøkt Mexico og Canada. Guatemala blir dermed deres fjerde land på lista.

The Clue in the EmbersHovedkarakterer:
Frank Hardy
Joe Hardy
Tony Prito
Chet Morton

Andre faste karakterer:
Laura Hardy | Tante Gertrude | Fenton Hardy | Ezra Collig | Sam Radley | Iola Morton | Callie Shaw | Museumsdirektør Scath | Herr Prito (omtales bare) | Fru Prito (omtales bare)

Gjestekarakterer:
Roberto Prito (omtales bare) | Luis Valez | Willie Wortmann | Alberto Torres | Herr Hopewell | Herr Cosgrove | Eduardo Valez | S. Valez | Murphy | Sampson | Maria Santos | Judy Rakin | Len Wharton | Roy Putman | Fru Putman | Soldo (omtales bare) | Romano (omtales bare) | Jorge Almeida | Alvero Montero | Tecum-Uman | Thomas | Thomas jr.

Locations:
Bayport (Bayport togstasjon, Bayport flyplass, Howard-museumet) | New York City, New York | Guatemala City, Guatemala

Liams vurdering:
Jeg liker veldig oftene bøkene der guttene drar til fremmede land der de møter både vanskeligheter og mysterier. Dette er intet unntak, men også hoveddelen av handlingen - som foregår i Bayport - er spennende her. Om det er noen minus, er det at det er ganske åpenbart hvem skurkene er. Men handlingen driver godt framover, og eventyret i Guatemala er virkelig leseverdig. Taxisjåføren Jorge Almeida er dessuten en herlig karakter!

Paals vurdering:
Innledningsvis er det en del som trekker opp her. Det dramatiske overfallet på Joe. Uværsnatten da familien Hardy med gjest blir bedøvet og den påfølgende dramatikken. Hendelsen på tivoliet er både et hyggelig/romantisk og dramatisk/spennende høydepunkt.

Det som gir denne boken stryk er den politiske propagandaen. Mens det politiske 'budskapet' i nr. 37, «Hardyguttene og skjelettgåten», best kan beskrives som banalt og tåpelig, er de politiske undertoner i denne boken langt alvorligere og griper rett inn i Guatemalas dramatiske historie på 50-tallet.

På side 95 leser vi: «Dessuten vil regjeringen i Guatemala ganske sikkert heller at den gamle skatten skulle bli funnet av hederlige folk enn av en bande opprørere.» Den regjering det her er snakk er den som var ledet av Castillo Armas som ble 'valgt' i oktober 1954 etter at CIA gjennomførte et kupp som styrtet den demokratisk valgte presidenten Jacobo Arbens. I forbindelse med dette 'valget' i oktober hadde alle politiske partier forbud mot å stille.

Etter revolusjonen i 1944 da diktator Ubico ble styrtet ble det gjennomført mange reformer som bl.a. medførte bedrede forhold for arbeidere på plantasjer.

Dette passet det amerikanske selskapet United Fruit Company (UFCO) dårlig da det reduserte deres profitt. Dette selskapet hadde forbindelser opp i den amerikanske politiske ledelse og var en sterk medvirkende årsak til det CIA-ledede kuppet som bl.a. inkluderte bombing av Guatemala City.

Etter kuppet ble mange bondeledere ('opprørere' eller «den såkalte patriotiske gruppen» ifølge herværende Hardy-bok) arrestert og henrettet. Samtlige reformer som var gjennomført bl.a. til fordel for landarbeidere ble reversert.

Boken er ikke bare ensrettet politisk propaganda. Den dekker over USAs diktatoriske, umoralske, og selvfølgelig ulovlige, inngripen i Guatemala på en måte som er ensbetydende med historie-forfalskning ovenfor amerikansk opinion, i dette tilfelle barn og unge som må ha slukt dette rått. Boken har også en nedlatende holdning ovenfor Guatemalas indianske befolkning om hvem det beste man kan si er at de «har respekt for den hvite mann».

'De fire amerikanske guttene' (som selvfølgelig blir å oppfatte som representanter for USA som stat) blir fremstilt som de store velgjørere og befriere.

Innslaget med gutten som Joe redder fra å drukne er isolert sett helt greit, det er slik vi kjenner Joe, og den avsluttende indianerfesten er et riktig hyggelig innslag også isolert sett, men i boken blir begge deler brukt i politisk hensikt og det gir en veldig ubehagelig bismak.

Hvis boken i steden hadde handlet om en kriminell bande som var ute etter en gammel sjørøverskatt ville den, basert på det som finnes av nøytralt drama i boken, fort vekk fått en del øyne på terningen av meg. Men slik den er velger jeg å ikke gi noe terningkast i det hele tatt. Jeg er glad ingen av mine favoritter blant Hardy-forfatterne hadde noen befatning med denne boken.

Har du lest 'Hardyguttene og indianerskatten'? Legg igjen en kommentar under!

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Design by Free WordPress Themes | Bloggerized by Lasantha - Premium Blogger Themes | Macys Printable Coupons