Neste bok >>
Nummer: 19
Original tittel: The Disappearing Floor
Originalnr: 19
Utgitt i USA: 1940
Utgitt på norsk: 1954
Sider: 160
Skrevet av: John Button
Synopsis: Edna C. Squier
Oversatt av: Arnold Jacoby
Forsideillustrasjon: Sten Nilsen
Les boka online her!
Revidert utgave:
Denne boka kom ut i en ny utgave i USA i 1966, da James D. Lawrence skrev en historie med en helt ny handling. Elementene med et mystisk hus er fortsatt med, men plottet er likevel et helt annet.
I Norge kom den reviderte utgaven ut som bok nummer 65 i serien, «Hardyguttene og strålepistolmysteriet».
Handling:
Sammen med Chet Morton drar Frank og Joe på telttur, men rekker ikke engang å slå opp teltet før de er innblandet i et nytt mysterium.
De støter nemlig på guttenes far, som jakter en bande med bankrøvere, og de tre guttene setter straks igang med å hjelpe Fenton Hardy i hans nyeste sak.
Jakten på kjeltringene fører dem til et mystisk hus som tilhører en gammel klassekamerat av tante Gertrude, som tilsynelatende er en gal oppfinner. Huset hans er i hvert fall fullt av merkelige rom som flytter på seg, innretninger som fryser mennesker til is, og knapper og kontroller som er umulige å skjønne seg på.
Samtidig har oppfinneren selv åpenbart en skrue eller to løs, ettersom han stadig er på jakt etter åndene som hjemsøker ham.
Hva er det egentlig Hardyguttene har rotet seg opp i? Hvordan kan rommene i det mystiske huset plutselig forandre seg helt? Finnes det noen logisk forklaring på det hele?
Mens flokken var på vei opp mot det gamle huset, satt en skjegget, gammel mann sammenkrøket der inne og gnidde seg i hendene mens han smilte ondskapsfullt. Han slukket alle lysene i rommet, som var stuvende fullt av alle slags merkelige ting.
«Ha, åndene er ute i natt,» mumlet han. «Jeg hører dem. Drypp, drypp, sier regnet, men åndene tisker og hvisker. Plask, plask, sier det, og det er åndene som er ute og går.»
Han så undersøkende på en tavle som var full av elektriske brytere og ledninger.
«La meg nå se - hvilken bryter skal jeg skru på? Jeg tror nesten jeg tar den. Spørsmålet er om vi skal ha ild - eller is - eller ånder? Ha-ha-ha! Vi vil ha ild - eller is - men ingen ånder, nei. Nei, det vil vi ikke. Ånder kan stjele. Men ingen ånder eller spøkelser skal få klørne i m i n e penger!» Stemmen steg til et skrik.
Trivia:
// Denne boka er et myteomspunnet nummer i serien. Grunnen er enkelt og greit at den er fullstendig, totalt uoversiktelig, med logiske brister hele veien. Jeg kan nevne det faktum at Fenton Hardy tilfeldigvis støter på guttene midt ute i villmarken langt fra Bayport, det faktum at Chet Morton plutselig forsvinner ut av handlingen nærmest for godt - uten noen forklaring - mens Frank og Joe undersøker Eben Adars hus, eller det faktum at guttene plutselig tar et fly til en helt annen by - ene og alene for å kjøpe en helt tilfeldig bok de trenger som gave. For ikke å snakke om at det plutselig kommer noen tigere inn i handlingen, som ikke gjør annet enn å skade Fenton Hardy (som dessuten kvikner voldsomt raskt til etter å ha vært nærmest død). Og det er bare brøkdelen.
// Det enkleste er imidlertid å lese Mike Humberts fantastiske «oppsummering» av boken på denne siden, under tittelen «THE DISAPPEARING FLOOR (and why, after 60 years, it still won't disappear)». Fantastisk lesning, som poengterer alt det utrolige ved denne boka.
// Sam Radley har fortsatt ikke fått jobben som Fenton Hardys assistent. Istedet har mesterdetektiven flere assistenter, hvorav en viss Henry Conlon er førsteassistent.
Hovedkarakterer:
Frank Hardy
Joe Hardy
Andre faste karakterer:
Chet Morton | Tante Gertrude | Fenton Hardy | Laura Hardy | Callie Shaw | Iola Morton
Gjestekarakterer:
Eben Adar | Duke Beeson | Triste Sam | Louie Butt | Benny | Runt | Pudge | Spike | Charley | Jim | Black | Gray | Charley | Ed | Bill | Miller | Pete Easton | Henry Conlon | Jake | Scotty | Charley Rinehart (omtales) | Harry Tanwick (omtales)
Locations:
Bayport (Bayport togstasjon) | Great Notch, New Jersey | Wayne County, New York | Windham, New York | Erie, New York | Columbia, New York
Liams vurdering:
Mens jeg leste denne boka, var jeg sikker på at det fantes to alternativer: Enten var John Button full da han skrev den. Eller så var han høy. Alt er som nevnt usammenhengende, tilfeldighetene råder mer enn noen gang, og det er nærmest umulig å følge med på hva som egentlig skjer. Samtidig har jeg lest at manuskriptet som Button fikk tildelt var grunnlaget for alle de håpløse prinsippene, og dermed går det ikke bare an å skylde på forfatteren. Strykkarakteren er litt tøff å gi, for jeg skal ikke nekte for at det til tider er underholdende å forsøke å følge med på handlingen. Men det holder bare ikke. Alt er kaos, alt. Men les den. Så skjønner du hva jeg mener.
Paals vurdering:
Jeg er ikke enig i den totale slakt denne boken ofte blir utsatt for. For en gangs skyld kunne det godt vært slik at ikke allting ble forklart i en Hardy-bok. Det kunne bidratt til spenningen og fantasien. Det er allikevel dessverre for mye som trekker ned i denne boken. Den får terningkast 3 fordi den til dels har et opplegg som kunne og burde ha resultert i en langt bedre bok.
Har du lest 'Hardyguttene og bankrøverne'? Legg igjen en kommentar under!
1 Kommentarer
For å supplere Liams vurdering litt...
SvarSlettFenton Hardys reaksjonsmønster gjennom hele boken er komplett irrasjonelt og aldeles ubegripelig. Som i totalt. Frank er ikke stort bedre, som heller vil levere tilbake penger enn å sjekke om kameratene har druknet. Hele boken har en tone og stil som ikke likner på noen ting i serien verken før eller etterpå. Den gamle oppfinneren er så klin kokos at alle og enhver øyeblikkelig ville be om polstret celle og tvangstrøye, men - ingen spoiler alert - det skjer ikke.
De to tigrene velger naturligvis Hardy-familiens hus i en by med 50 000 innbyggere. Den ene blir vel skutt av Duke Beeson, helt uten motiv, hvis jeg husker riktig, hvorpå han deretter forlater stedet uten videre seremoni, tilfeldigvis kledd som indisk prins. Og alt dette er FØR vi kommer til soltilbedere og ozonister og kaklende "ha - ha!" fra oppfinneren i annenhver linje mot slutten.
Ikke vet jeg hva dr. Button sniffet på av legemidler, men denne boken er et makkverk av episke dimensjoner. Terningkast 1.