The Apeman's Secret

<< Forrige bok
Neste bok >>

Nummer: 62
Utgitt: 1980
Sider: 184
Skrevet av: James D. Lawrence
Synopsis: James D. Lawrence
Forsideillustrasjon: George Gaadt
Norsk tittel: Hardyguttene og apemannens hemmelighet

Tagline:
It started out as a prank -- now it's something much more sinister...

Handling:
«Apemannen» er en svær og muskuløs tegneseriefigur som trollbinder fjernsynsseerne med sine brutale oppgjør med vold og grusomheter. Men når Bayport terroriseres av en tro kopi av figuren, er det alt annet enn morsomt.

Vandalen i apekostymet sørger nemlig for å ødelegge alt i hans vei, og skaper panikk på en tegneseriefest for ungdommene i byen når han uventet dukker opp. Frank og Joe Hardy tar opp jakten på skikkelsen, men klarer ikke å gripe ham.

Samtidig blir de involvert i et helt annet mysterium, når datteren av en forretningsmann forsvinner fra hjemmet for å bli med i en merkelig, religiøs sekt. Sektlederen er imidlertid en skummel mann hvis bevegelser blir fulgt av både FBI og CIA. Det er ikke bare mistanke om hjernevask av ungdommer, men også mer alvorlige statsforbrytelser, de har mot den sekteriske lederen.

Men hvorfor skal den vandaliserende «Apemannen» bryte seg inn i nettopp denne sektlederens hjem? Hardy-guttene og vennene deres må forsøke å infiltrere sekten for å finne svaret.

   Gertrude Hardy frowned shrewdly at the picture stamped on the curious amulet. "That's a dove bearing an olive branch!" she declared.
   Frank snapped his fingers. "Of course! From the Bible story of Noah's Ark!"
   "Actually, in the Book of Genesis," Miss Hardy corrected, "the dove flew back to the Ark carrying an olive leaf in its beak. But most folks call it an olive branch."
   "The important thing," said Joe, "is the Noah angle." He glanced at his brother. "Do you suppose there's any connection between the Children of Noah cult and this nut who's impersonating the Apeman?"
   Frank shrugged, knitting his brows in a puzzled expression. "You've got me there. But it's an angle we should start looking into."

Persongalleri:
Se den norske utgaven for utfyllende persongalleri.

Vurdering:

Handlingen er egentlig spennende, men det blir litt for mye rot her. Litt for mange løse tråder, og alt for mange mysterier pakket inn i drøyt 180 sider. Det føles som om trådene bare løses halvveis opp, etter det som også er litt for mye farting frem og tilbake underveis i handlingen. En sterk 3-er, men fortsatt en 3-er.

Forsider:

USA, 1980.
George Gaadt.