tag:blogger.com,1999:blog-14671984935586824602024-03-13T03:03:24.516-07:00Hardyguttene.comHardyguttene norske hjem.liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.comBlogger464125tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-23157565532976030352022-03-01T16:22:00.000-08:002022-03-09T17:30:02.369-08:00Velkommen til Hardy-guttenes norske hjem på nettet!<div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9FB-ggZjbTCxcpmg_FoByZSexIpxYgnbI8L3k88-PKBIjSHtNSlceZ9_YArPNCWpvW4mF7uBhjXCXHkXZMRQ88dx-tVLTUn38xPzfmL344TFpUXf_jwxeT-0YpN6gEdLaxuVZmKPbvf4/s500/velkommen.jpg" style="display: block; padding: 1em 0; text-align: center; clear: left; float: left;"><img alt="" border="0" height="320" data-original-height="500" data-original-width="343" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9FB-ggZjbTCxcpmg_FoByZSexIpxYgnbI8L3k88-PKBIjSHtNSlceZ9_YArPNCWpvW4mF7uBhjXCXHkXZMRQ88dx-tVLTUn38xPzfmL344TFpUXf_jwxeT-0YpN6gEdLaxuVZmKPbvf4/s320/velkommen.jpg"/></a></div>Kanskje du kjenner dem godt, eller kanskje du bare så vidt husker å ha lest om dem. Kanskje er det den éne forsiden, som du egentlig hadde glemt, som vekker de minnene som lå langt, langt tilbake. For de finnes der. Et sted. Og det er tid for å hente dem tilbake igjen.<br />
<br />
<b>Frank og Joe. Chet.</b> Tante Gertrude, det skravlete gamle kvinnemennesket. Politimester Collig.<br />
<br />
Det kommer nå, gjør det ikke?<br />
<br />
<b>Før du går opp på loftet,</b> eller ned i kjelleren, for å lete frem de gamle bøkene med de røde ryggpermene, kan du ta en titt rundt her i Hardyenes hjem på nettet, og se hvilke minner som dukker opp. Spenningen du husker fra du var barn, dukker kanskje ikke opp igjen på samme måte. Men nostalgien vil være der, det lover jeg.<br />
<br />
Og mens du blar deg gjennom bøkene og leser om Røde Jackleys siste innrømmelse på dødsleiet eller Ganny Snackleys onde imperium, kan du være trygg på at all informasjonen du trenger finnes på disse nettsidene. All den informasjonen du ikke trenger, også, når det er sagt.<br />
<br />
<b>Du er velkommen til å boltre deg.</b>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-41562990211552825622021-09-01T16:35:00.003-07:002021-09-06T12:07:27.551-07:00Eksklusiv oversettelse<div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkccwMnRGsouOyz_csfxreqYSyd_VwiBpD3jmAIkV2xuTV8AeI9IWpSu3PvgjAvSGXxx0-KbQSkgAtSdO22p56NweetgwecDFdVQpvuBNHhQqWTxD9P-0rTgGkgn48-qQWq5Sw5ZCGTX8/s2048/sumpfeber.jpg" style="display: block; padding: 1em 0; text-align: center; "><img alt="" border="0" height="320" data-original-height="2048" data-original-width="1402" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkccwMnRGsouOyz_csfxreqYSyd_VwiBpD3jmAIkV2xuTV8AeI9IWpSu3PvgjAvSGXxx0-KbQSkgAtSdO22p56NweetgwecDFdVQpvuBNHhQqWTxD9P-0rTgGkgn48-qQWq5Sw5ZCGTX8/s320/sumpfeber.jpg"/></a></div>Er du klar for et nytt eventyr med Frank og Joe Hardy? En splitter ny, uoffisiell oversettelse er nå tilgjengelig, eksklusivt på hardyguttene.com!<br />
<br />
Frank og Joe blir med vennen deres Chet Morton til Florida, men i sumpområdene i Everglades går det ikke lang tid før de står knedypt i trøbbel. Det foregår nemlig mystiske ting ved fiskerleiren som en venn av dem driver, og guttene mistenker at det kan ha sammenheng med et nylig bankran i Miami. Som om ikke det er nok, ligger en kjempealligator og truer i sumpene.<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/06/uoffisielle-oversettelser.html">Les det spennende eventyret her på hardyguttene.com!</a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-67264266578664284612021-07-01T16:14:00.000-07:002021-09-06T12:09:00.391-07:00Ondskap satt i system<div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRPDJrVIjrve9U8RVu3Y2YW8YUcrFKhn-CY56_zwMZqqi3Mxuy56K39W98hq23yqObuyDEcTqjU9Dm4yqQQTPlcW8aJ3BSG3t88INs0_Lh0UgP-2j1jgMZ9ltUnW-Ja7L76yUNR9534Ac/s480/ondskap.jpg" style="display: block; padding: 1em 0; text-align: center; clear: left; float: left;"><img alt="" border="0" width="320" data-original-height="273" data-original-width="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRPDJrVIjrve9U8RVu3Y2YW8YUcrFKhn-CY56_zwMZqqi3Mxuy56K39W98hq23yqObuyDEcTqjU9Dm4yqQQTPlcW8aJ3BSG3t88INs0_Lh0UgP-2j1jgMZ9ltUnW-Ja7L76yUNR9534Ac/s320/ondskap.jpg"/></a></div>Det finnes ikke grenser for hvor mange kriminelle som har besøkt Bayport i løpet av to tenåringsgutters livlige ungdomsår; den ene ondere enn den andre.<br />
<br />
<b><a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/p/de-norske-utgavene.html">Klikk på lenken</a></b> for den fulle oversikten over de norske bøkene som forteller historien om Frank og Joe Hardy.liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-62257679690387765192021-06-30T16:40:00.001-07:002023-01-29T10:14:50.891-08:00The Hunt for the Four Brothers<script type="text/javascript">
function leftArrowPressed() {
location.href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/the-caribbean-cruise-caper.html";
}
function rightArrowPressed() {
location.href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2023/01/a-will-to-survice.html";
}
document.onkeydown = function(evt) {
evt = evt || window.event;
switch (evt.keyCode) {
case 37:
leftArrowPressed();
break;
case 39:
rightArrowPressed();
break;
}
};
</script>
<style type = "text/css">
a:link.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
a:visited.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
a:hover.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
a:active.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
</style>
<img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7wtda4jRKSTvguYr6CU4M9KlZUY8NGG4azkGrdY-vpoH-qSy8CM-O8UvjifWt2u0XYbDf23oJt4z9Gd2l7d0p3b6BE-GbAbTJd6AX9OUNpwwE2nO0eJkdR2m5y35Nz6BYuBsboVXOciJ-RIPurlNgNqckJbrxIFh_oEYanhOAHMyGWa_bhV9G4wMY/s1600/hb-155.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 15px;" alt = "The Hunt for the Four Brothers" /><a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/the-caribbean-cruise-caper.html"><b><<</b> Forrige bok</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2023/01/a-will-to-survice.html">Neste bok <b>>></b></a><br />
<br />
<b>Nummer:</b> 155<br />
<b>Utgitt:</b> 1999<br />
<b>Sider:</b> 160<br />
<b>Skrevet av:</b> <em>Ukjent</em><br />
<b>Forsideillustrasjon:</b> Broeck Steadman<br />
<b>Norsk tittel:</b> <em>Ikke utgitt på norsk</em><br />
<br />
<b>Tagline:</b><br />
<em>Frank and Joe take on a case with real bite to it!</em><br />
<br />
<b>Handling:</b><br />
Frank, Joe og Chet har fått sommerjobb ved en fjellresort i North Carolina, og mellom arbeidsslagene nyter de den flotte naturen og de idylliske sommeraktivitetene.<br />
<br />
Men idyllen får raskt et skudd for baugen når resorten rammes av mystiske innbrudd, og gjestene plages med besøk av skumle hunder. Én av gjestene får verdisakene sine stjålet, og enda mer forvirrende er det at de aller fleste av resortens håndsåpestykker ser ut til å forsvinne – uten noen forståelig grunn.<br />
<br />
Mistanken faller raskt på en lokal einstøing, som bor oppe i fjellene med nettopp to digre hunder.<br />
<br />
Men einstøingen virker som en hederlig mann, og Hardy-guttene er overbevist om at det finnes andre forklaringer bak mysteriet. Saken virker til å ha forbindelser med utlandet, og kanskje til og med frigjøringen av en fremmed stat som lenge har vært rammet av borgerkrig kan ha en kobling med det som foregår på fjellresorten.<br />
<br />
Jakten på svaret leder dem til et forlatt, gammelt asylum oppe i fjellene, like skummelt som det er fascinerende. Og hvem er de mystiske «brødrene» som Hardyene stadig hører mer og mer snakk om? <br />
<br />
<blockquote> “Did you know there's a legend that a werewolf stalks Konawa Mountain?" Chet asked.<br />
"Chet, that's a ghost story," Joe replied. "There's also supposed to be a salamander-man living in the lake."<br />
"Yeah, but I know someone who's seen the werewolf," Chet said, lowering his voice.<br />
"Who?" Joe asked.<br />
"Remember those campers who stopped by to swim yesterday afternoon?" Chet replied. "One of them said he saw the werewolf up near the Timber Gap Asylum. He was seven feet tall, with hair all over his face."<br />
"Chet," Joe said, biting his lip to stop himself from laughing, "those campers were eight-year-olds."<br />
"So, okay, he didn't see a real werewolf," Chet said, furrowing his brow, "but it makes you wonder."
</blockquote>
<br />
<b>Trivia:</b><br />
// Forfatteren, hvem det nå er, gjør noen virkelige geografiblemmer her. Byen Kiev (eller Kyiv) spiller en relativt sentral rolle i handlingen, men hevdes å ligge i Russland – ikke Ukraina – og til alt overmål koble byen til Sibir. Alle som til en viss grad har fulgt med på nyhetsbildet etter 24. februar 2022 vet at det ikke er tilfelle. Forfatteren kan heller ikke unnskyldes med at Kiev var en del av det gamle Sovjetunionen, for boka ble tross alt gitt ut åtte år etter Sovjetunionens fall.<br />
<br />
// I boka får vi høre om et oppdiktet land, nemlig Kormia. Det er et land som har vært rammet av borgerkrig, der de fredsbevarende styrkene nå har blitt sendt hjem etter at en fredsavtale ble undertegnet. Vi får aldri vite hvor i verden landet ligger. I virkeligheten er det nærmeste vi kommer Kormia-landsbyen i India, men det er tvilsomt om landet ligger i denne delen av verden.<br />
<br />
<b>Hovedkarakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/frank-hardy.html">Frank Hardy</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/joe-hardy.html">Joe Hardy</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/chet-morton.html">Chet Morton</a><br />
<br />
<b>Andre faste karakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2011/07/fenton-hardy.html">Fenton Hardy</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/iola-morton.html">Iola Morton</a> <em>(omtales)</em><br />
<br />
<b>Sentrale gjestekarakterer:</b><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#rob_daniels">Rob Daniels</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#jim_craven">Jim Craven</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#sandy_jones">Sandy Jones</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#borda_jones">Borda Jones</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#milo_flatts">Milo Flatts</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#larry_tringle">Larry Tringle</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#mrs_tringle">Mrs. Tringle</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#tony_alvaro">Tony Alvaro</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#gus_jons">Gus Jons</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#katie_haskell">Katie Haskell</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#jen_haskell">Jen Haskell</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#phil_dietz">Phil Dietz</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#julia_tilford">Julia Tilford</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#mrs_gregory">Mrs. Gregory</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#sheriff_lyle">Sheriff Lyle</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#vladimir_prossk">Vladimir Prossk</a><br />
<br />
<b>Locations:</b><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2012/06/usa.html#konawa_lake">Konawa Lake, North Carolina</a><br />
<br />
<b>Liams vurdering:</b><br />
<img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7iyOeP5iXY0-LXDZ5dZLH3N8xc53QiD1gNlTprRyiFr1pvSXS5F-pSYEuLXsWmjjMA0ZLkJC3mRs55Q3HlDCJUplwxKjLCYvWuGxiCOEX52-nY2srswff-dNkEYSmLgAYZrqvMu5Z75Q/s400/dice4.png" alt = "" style = "width: 60px; float: right; margin-left: 10px; border-style: none;" />Det er, som nevnt tidligere, ikke så greit å gi karakterer på disse bøkene. Om man skal bedømme ut ifra skrivekunst og logiske plott, ville det ofte blitt mange enere. Som her; hvor en tilsynelatende geografi-uvitende forfatter baserer hele plottet på at Kyiv er en del av Russland (!) og nærmere bestemt Sibir (!!). Åtte år etter Sovjets fall burde det ikke være mulig å bomme så grovt, og spesielt etter 24.02.22 er feilen ganske utilgivelig. Samtidig koser jeg meg med denne boka. Noen hensynsløse skurker, et gammelt asylum for sinnssyke (!) og noen småoriginale mysterier. Da kan jeg leve med litt kunnskapsløshet samtidig.<br />
<br />
<style>
.w3-content{max-width:980px;margin:auto}.w3-rest{overflow:hidden}
.w3-tooltip,.w3-display-container{position:relative}.w3-tooltip .w3-text{display:none}.w3-tooltip:hover .w3-text{display:inline-block}
.w3-display-container:hover .w3-display-hover{display:block}.w3-display-container:hover span.w3-display-hover{display:inline-block}.w3-display-hover{display:none}
.w3-display-bottommiddle{position:absolute;left:50%;bottom:0;transform:translate(-50%,0%);-ms-transform:translate(-50%,0%)}
.w3-tiny{font-size:10px!important}.w3-small{font-size:12px!important}.w3-medium{font-size:15px!important}.w3-large{font-size:18px!important}
.w3-container:after,.w3-container:before,.w3-panel:after,.w3-panel:before,.w3-row:after,.w3-row:before,.w3-row-padding:after,.w3-row-padding:before,
.w3-padding-small{padding:4px 8px!important}.w3-padding{padding:8px 16px!important}.w3-padding-large{padding:12px 24px!important}
.w3-black{color:#fff!important;background-color:#000!important}
.w3-hoverable tbody tr:hover,.w3-ul.w3-hoverable li:hover{background-color:#ccc}.w3-centered tr th,.w3-centered tr td{text-align:center}
.w3-bar{width:100%;overflow:hidden}.w3-center .w3-bar{display:inline-block;width:auto}
.w3-bar-block.w3-center .w3-bar-item{text-align:center}.w3-block{display:block;width:100%}
.w3-left-align{text-align:left!important}.w3-right-align{text-align:right!important}.w3-justify{text-align:justify!important}.w3-center{text-align:center!important}
.w3-section,.w3-code{margin-top:16px!important;margin-bottom:16px!important}
.w3-btn,.w3-button{border:none;display:inline-block;outline:0;padding:8px 16px;vertical-align:middle;overflow:hidden;text-decoration:none;color:inherit;background-color:inherit;text-align:center;cursor:pointer;white-space:nowrap}
.w3-btn,.w3-button{-webkit-touch-callout:none;-webkit-user-select:none;-khtml-user-select:none;-moz-user-select:none;-ms-user-select:none;user-select:none}
.w3-button:hover{color:#000!important;background-color:#ccc!important}
.w3-disabled,.w3-btn:disabled,.w3-button:disabled{cursor:not-allowed;opacity:0.3}.w3-disabled *,:disabled *{pointer-events:none}
.w3-dropdown-hover:hover > .w3-button:first-child,.w3-dropdown-click:hover > .w3-button:first-child{background-color:#ccc;color:#000}
.w3-bar-block .w3-dropdown-hover .w3-button,.w3-bar-block .w3-dropdown-click .w3-button{width:100%;text-align:left;padding:8px 16px}
.w3-bar .w3-button{white-space:normal}
.w3-dropdown-hover.w3-mobile,.w3-dropdown-hover.w3-mobile .w3-btn,.w3-dropdown-hover.w3-mobile .w3-button,.w3-dropdown-click.w3-mobile,.w3-dropdown-click.w3-mobile .w3-btn,.w3-dropdown-click.w3-mobile .w3-button{width:100%}}
.w3-button:hover{color:#000!important;background-color:#ccc!important}
.w3-light-grey,.w3-hover-light-grey:hover,.w3-light-gray,.w3-hover-light-gray:hover{color:#000!important;background-color:#f1f1f1!important}
.w3-red,.w3-hover-red:hover{color:#fff!important;background-color:#f44336!important}
</style>
<div style = "text-align:center;"><b>Forsider:</b></div><br />
<div class="w3-content w3-display-container" style = "width:100%;">
<div class="w3-display-container mySlides">
<img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7wtda4jRKSTvguYr6CU4M9KlZUY8NGG4azkGrdY-vpoH-qSy8CM-O8UvjifWt2u0XYbDf23oJt4z9Gd2l7d0p3b6BE-GbAbTJd6AX9OUNpwwE2nO0eJkdR2m5y35Nz6BYuBsboVXOciJ-RIPurlNgNqckJbrxIFh_oEYanhOAHMyGWa_bhV9G4wMY/s1600/hb-155.jpg" style = "height:380px; display:block; margin:auto;">
<div class="w3-display-bottommiddle w3-large w3-container w3-padding-small w3-black" style="text-align:center">
<font style="font-family: 'Gill Sans MT'; font-size: 9pt;">
USA, 1999.<br />
Broeck Steadman.
</font>
</div>
</div>
<div class="w3-center">
<div class="w3-section">
<button class="w3-button w3-light-grey" onclick="plusDivs(-1)">❮ Forrige</button>
<button class="w3-button w3-light-grey" onclick="plusDivs(1)">Neste ❯</button>
</div>
<button class="w3-button demo" onclick="currentDiv(1)">1</button>
</div>
</div>
<script>
var slideIndex = 1;
showDivs(slideIndex);
function plusDivs(n) {
showDivs(slideIndex += n);
}
function currentDiv(n) {
showDivs(slideIndex = n);
}
function showDivs(n) {
var i;
var x = document.getElementsByClassName("mySlides");
var dots = document.getElementsByClassName("demo");
if (n > x.length) {slideIndex = 1}
if (n < 1) {slideIndex = x.length}
for (i = 0; i < x.length; i++) {
x[i].style.display = "none";
}
for (i = 0; i < dots.length; i++) {
dots[i].className = dots[i].className.replace(" w3-red", "");
}
x[slideIndex-1].style.display = "block";
dots[slideIndex-1].className += " w3-red";
}
</script>
<br />
<br />
<b><em>Har du lest 'The Hunt for the Four Brothers' på engelsk? Legg igjen en kommentar under!</em></b><br />liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-54261040294501000582021-06-08T16:53:00.000-07:002022-08-14T08:57:48.283-07:00Herr Shaw<style type="text/css">
a:link.stil2 {color: #000000; text-decoration: none;}
a:visited.stil2 {color: #000000; text-decoration: none;}
a:hover.stil2 {color: #cc0000; text-decoration: underline;}
a:active.stil2 {color: #000000; text-decoration: none;}
sup {vertical-align: super; font-size: smaller;}
</style>
<b>Fullt navn:</b> Herr Shaw<br />
<b>Alder:</b> <br />
<b>Sivil status:</b> Gift med <a class = "stil" href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/06/fru-shaw.html">fru Shaw</a><br />
<b>Bosted:</b> Bayport<br />
<b>Yrke:</b> <br />
<b>Beskrivelse:</b> <br />
<b>Første opptreden:</b> <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/eye-on-crime.html">Eye On Crime</a><br />
<br />
<b>Herr Shaw er far til Callie</b>, Franks kjæreste, og han blir fra seg av frustrasjon når datteren arresteres av Bayport-politiet, mistenkt for tyverier i en juvelforretning i byen<sup><a class = "stil2" href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/eye-on-crime.html">(153)</a></sup>. Han havner raskt i klammeri med politiet, som ikke lar ham snakke med datteren sin, og legger ikke skjul på at han har mer tiltro til Hardy-guttene enn til politistyrkene<sup><a class = "stil2" href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/eye-on-crime.html">(153)</a></sup>.<br />
<br />
Nettopp Frank, den vordende svigersønnen, har han forresten hatt flere samtaler med i løpet av årene gutten har vært sammen med datteren hans<sup><a class = "stil2" href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/eye-on-crime.html">(153)</a></sup>.<br />
<br />
Mye kan tyde på at fru Shaw og mannen er bortreist fra Bayport i starten av serien, ettersom datteren bor hos en slektning<sup><a class = "stil2" href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2011/05/hardyguttene-pa-falskmynterjakt.html">(3 OT)</a></sup>, men senere er foreldrene på plass i Bayport igjen<sup><a class = "stil2" href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/05/hardyguttene-og-kidnapperne.html">(4 RT)</a></sup>.liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-55946642148754655322021-05-20T10:13:00.000-07:002023-01-29T10:38:45.145-08:00A Will To Survice<script type="text/javascript">
function leftArrowPressed() {
location.href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2023/01/the-hunt-for-four-brothers.html";
}
function rightArrowPressed() {
location.href = "#";
}
document.onkeydown = function(evt) {
evt = evt || window.event;
switch (evt.keyCode) {
case 37:
leftArrowPressed();
break;
case 39:
rightArrowPressed();
break;
}
};
</script>
<style type = "text/css">
a:link.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
a:visited.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
a:hover.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
a:active.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
</style>
<img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgc_6BL50g-E67RvQSnd1pnsO0AnXQAGjBJpaBOqwKx8qt8AJJS1eNyddngRKdH-zjfZ6qKuIXjiUrTgf5DhBk0TpZU4Dfx9ST1rh_5JK0Rj8RvoX5GopWXQV1IyX9JQKSEIM_5AhcvScbpOh6-6o83KuCw2IDT1m4cZspSMrbq_R43jZtPDmMkQ1m0/s1600/hb-156.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 15px;" alt = "A Will To Survive" /><a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2023/01/the-hunt-for-four-brothers.html"><b><<</b> Forrige bok</a><br />
<a href = "">Neste bok <b>>></b></a><br />
<br />
<b>Nummer:</b> 156<br />
<b>Utgitt:</b> 1999<br />
<b>Sider:</b> 160<br />
<b>Skrevet av:</b> <em>Ukjent</em><br />
<b>Forsideillustrasjon:</b> Broeck Steadman<br />
<b>Norsk tittel:</b> <em>Ikke utgitt på norsk</em><br />
<br />
<b>Tagline:</b><br />
<em>A walk on the wild side could send the Hardys over the edge!</em><br />
<br />
<b>Handling:</b><br />
Hardy-guttene må stille opp for å løse et nytt mysterium når Franks venninne Callie Shaw ber dem om hjelp.<br />
<br />
Callie er nemlig sommerpraktikant ved Shorewood Nature Center, men etter at hun og andre ungdommer har flyttet dit for sommeren har de hørt mystiske lyder og opplevd at møbler flytter rundt på seg.<br />
<br />
Det er som om senteret er hjemsøkt av spøkelser, og mysteriet blir ikke mindre når Hardy-guttene slutter seg til senteret for å etterforske saken.<br />
<br />
De finner nemlig ut at den avdøde grunnleggeren av senteret, som i sitt testamente satte av penger til å etablere Shorewood, spådde at stedet ville få to år på å lykkes med å etablere seg. Hvis ikke ville han garantere at det ikke skulle overleve toårsdagen.<br />
<br />
De to årene er nå én uke unna. Problemene øker i omfang og alvorlighetsgrad, og guttene spør seg om ikke det er den avdøde grunnleggeren - eller i det minste en høyest levende hjelper av ham - som er ute etter å lage trøbbel som vil stenge av senteret for godt.
<br />
<br />
<blockquote> "Our interns get a lot of varied and valuable experience," Bruce continued. "You'll guide visitors around the house and grounds, go out into the community to make presentations, and help with ongoing ecological research. You might spend one morning learning forestry management and the afternoon shearing sheep."<br />
"I don't know how to shear a sheep," Joe remarked uneasily.<br />
Bruce grinned. "You'll learn fast. Our system is, 'Each one teach one.' Someone who doesn't have a particular craft or skill will be paired with someone who does. Your first few days, you'll simply observe. Then you'll get to try what you've learned. You'll be supervised, of course. If you do okay, after that you're on your own."<br />
He glanced at his watch. "I'd better get you moved in. Go get your things and meet me in the entrance hall. You'll just have time to unpack before dinner. When you hear the bell, head for the dining room. It's in the basement."<br />
The dorm rooms, on the third floor, were furnished simply but comfortably with a single bed and small dresser for each occupant. "No bunk beds," Joe observed. "That's a relief. I don't know which is worse, the top bunk or the bottom bunk."<br />
"The bottom," Frank said with a chuckle. "Take my word for it - anyone who's had a little brother tossing and turning on the top bunk when they were kids will tell you that."
</blockquote>
<br />
<b>Hovedkarakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/frank-hardy.html">Frank Hardy</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/joe-hardy.html">Joe Hardy</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/callie-shaw.html">Callie Shaw</a><br />
<br />
<b>Andre faste karakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2011/07/fenton-hardy.html">Fenton Hardy</a> <em>(omtales)</em> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/iola-morton.html">Iola Morton</a> <em>(omtales)</em><br />
<br />
<b>Sentrale gjestekarakterer:</b><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#tanya_sovskaya">Tanya Sovskaya</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#sal_politano">Sal Politano</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#jack_mainwaring">Jack Mainwaring</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#rahsaan_jefferson">Rahsaan Jefferson</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#wendy_chen">Wendy Chen</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#bruce_rotan">Bruce Rotan</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#carl">Carl</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#dylan_silver">Dylan Silver</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#douglas_cleland">Douglas Cleland</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html#walter_parent">Walter Parent</a> <em>(omtales)</em><br />
<br />
<b>Locations:</b><br />
<a class = "stil" href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2012/06/usa.html#shorewood">Shorewood Nature Center</a> | <a class = "stil" href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2012/06/usa.html#newyork">New York City, New York</a><br />
<br />
<b>Liams vurdering:</b><br />
<img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqNqhSkoQvyXQXAYMOM6jaLN1lccce3y7FI3utCGb7nejhtHrOOJ0sGsnzV2flfRNiKHVoeO52scTEHm8g-Et2kA9OyEYnxHbzBGSkkyXmrNetDza3haj0nSi4zNSWQSj_bvGUAmz3KfE/s400/dice3.png" alt = "" style = "width: 60px; float: right; margin-left: 10px; border-style: none;" />Litt usikker på hva jeg skal gi denne. En litt treg start følges opp med en mer intens fortsettelse, og inkluderer en avdød, eksentrisk rikmann med sans for gåter. Det hele minner meg litt om tidlige bøker som <a class = "stil" href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2011/05/hardyguttene-og-den-mystiske-klokke.html">«Den mystiske klokke»</a> eller <a class = "stil" href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2011/08/hardyguttene-i-dd-manns-hus.html">«Død manns hus»</a>. Men så ødelegges leseropplevelsen, i hvert fall for min del, fullstendig av at Hardy-guttene setter ny verdensrekord i treghet hva utpeke den skyldige angår. Når det til slutt går opp et lys for dem, noen lysår etter ar vi andre skjønte hvem som sto bak, skildres det som om de har oppdaget løsningen på universet største mysterier. Svakt. Jeg lander på en treer.<br />
<br />
<style>
.w3-content{max-width:980px;margin:auto}.w3-rest{overflow:hidden}
.w3-tooltip,.w3-display-container{position:relative}.w3-tooltip .w3-text{display:none}.w3-tooltip:hover .w3-text{display:inline-block}
.w3-display-container:hover .w3-display-hover{display:block}.w3-display-container:hover span.w3-display-hover{display:inline-block}.w3-display-hover{display:none}
.w3-display-bottommiddle{position:absolute;left:50%;bottom:0;transform:translate(-50%,0%);-ms-transform:translate(-50%,0%)}
.w3-tiny{font-size:10px!important}.w3-small{font-size:12px!important}.w3-medium{font-size:15px!important}.w3-large{font-size:18px!important}
.w3-container:after,.w3-container:before,.w3-panel:after,.w3-panel:before,.w3-row:after,.w3-row:before,.w3-row-padding:after,.w3-row-padding:before,
.w3-padding-small{padding:4px 8px!important}.w3-padding{padding:8px 16px!important}.w3-padding-large{padding:12px 24px!important}
.w3-black{color:#fff!important;background-color:#000!important}
.w3-hoverable tbody tr:hover,.w3-ul.w3-hoverable li:hover{background-color:#ccc}.w3-centered tr th,.w3-centered tr td{text-align:center}
.w3-bar{width:100%;overflow:hidden}.w3-center .w3-bar{display:inline-block;width:auto}
.w3-bar-block.w3-center .w3-bar-item{text-align:center}.w3-block{display:block;width:100%}
.w3-left-align{text-align:left!important}.w3-right-align{text-align:right!important}.w3-justify{text-align:justify!important}.w3-center{text-align:center!important}
.w3-section,.w3-code{margin-top:16px!important;margin-bottom:16px!important}
.w3-btn,.w3-button{border:none;display:inline-block;outline:0;padding:8px 16px;vertical-align:middle;overflow:hidden;text-decoration:none;color:inherit;background-color:inherit;text-align:center;cursor:pointer;white-space:nowrap}
.w3-btn,.w3-button{-webkit-touch-callout:none;-webkit-user-select:none;-khtml-user-select:none;-moz-user-select:none;-ms-user-select:none;user-select:none}
.w3-button:hover{color:#000!important;background-color:#ccc!important}
.w3-disabled,.w3-btn:disabled,.w3-button:disabled{cursor:not-allowed;opacity:0.3}.w3-disabled *,:disabled *{pointer-events:none}
.w3-dropdown-hover:hover > .w3-button:first-child,.w3-dropdown-click:hover > .w3-button:first-child{background-color:#ccc;color:#000}
.w3-bar-block .w3-dropdown-hover .w3-button,.w3-bar-block .w3-dropdown-click .w3-button{width:100%;text-align:left;padding:8px 16px}
.w3-bar .w3-button{white-space:normal}
.w3-dropdown-hover.w3-mobile,.w3-dropdown-hover.w3-mobile .w3-btn,.w3-dropdown-hover.w3-mobile .w3-button,.w3-dropdown-click.w3-mobile,.w3-dropdown-click.w3-mobile .w3-btn,.w3-dropdown-click.w3-mobile .w3-button{width:100%}}
.w3-button:hover{color:#000!important;background-color:#ccc!important}
.w3-light-grey,.w3-hover-light-grey:hover,.w3-light-gray,.w3-hover-light-gray:hover{color:#000!important;background-color:#f1f1f1!important}
.w3-red,.w3-hover-red:hover{color:#fff!important;background-color:#f44336!important}
</style>
<div style = "text-align:center;"><b>Forsider:</b></div><br />
<div class="w3-content w3-display-container" style = "width:100%;">
<div class="w3-display-container mySlides">
<img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgc_6BL50g-E67RvQSnd1pnsO0AnXQAGjBJpaBOqwKx8qt8AJJS1eNyddngRKdH-zjfZ6qKuIXjiUrTgf5DhBk0TpZU4Dfx9ST1rh_5JK0Rj8RvoX5GopWXQV1IyX9JQKSEIM_5AhcvScbpOh6-6o83KuCw2IDT1m4cZspSMrbq_R43jZtPDmMkQ1m0/s1600/hb-156.jpg" style = "height:380px; display:block; margin:auto;">
<div class="w3-display-bottommiddle w3-large w3-container w3-padding-small w3-black" style="text-align:center">
<font style="font-family: 'Gill Sans MT'; font-size: 9pt;">
USA, 1999.<br />
Broeck Steadman.
</font>
</div>
</div>
<div class="w3-center">
<div class="w3-section">
<button class="w3-button w3-light-grey" onclick="plusDivs(-1)">❮ Forrige</button>
<button class="w3-button w3-light-grey" onclick="plusDivs(1)">Neste ❯</button>
</div>
<button class="w3-button demo" onclick="currentDiv(1)">1</button>
</div>
</div>
<script>
var slideIndex = 1;
showDivs(slideIndex);
function plusDivs(n) {
showDivs(slideIndex += n);
}
function currentDiv(n) {
showDivs(slideIndex = n);
}
function showDivs(n) {
var i;
var x = document.getElementsByClassName("mySlides");
var dots = document.getElementsByClassName("demo");
if (n > x.length) {slideIndex = 1}
if (n < 1) {slideIndex = x.length}
for (i = 0; i < x.length; i++) {
x[i].style.display = "none";
}
for (i = 0; i < dots.length; i++) {
dots[i].className = dots[i].className.replace(" w3-red", "");
}
x[slideIndex-1].style.display = "block";
dots[slideIndex-1].className += " w3-red";
}
</script>
<br />
<br />
<b><em>Har du lest 'A Will To Survive' på engelsk? Legg igjen en kommentar under!</em></b><br />liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-12506587721769138302021-05-04T11:58:00.000-07:002021-09-06T12:00:03.343-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 16 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_9.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html">Tilbake til oversikten <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 16: HÅP I DET HØYE</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>Frank så opp og fikk øye på lysene fra flyet idet fartøyet, tynget av den kraftige vinden, gikk ned for landing ved siden av Cole’s Key. <br />
Sjøflyet ristet idet det traff overflaten i den urolige sjøen. Frank løp ned til bryggene og møtte Steven Willow idet han klatret ut av cockpiten. <br />
«Dusty skylder meg en tjeneste,» sa Willow. «Han skylder meg faktisk en haug med tjenester. Dette var den tøffeste flyturen jeg noen gang har hatt.» <br />
«Hva gjør du her?» spurte Frank, mens han tørket bort regnet fra øynene. <br />
«Jeg fikk noen urovekkende nyheter i kveld,» sa Willow. «Jeg kunne ikke la være å dra, for deres skyld.» <br />
«Hva mener du?» <br />
«En venn av meg i Big Cypress fortalte meg sannheten om Zack Piatt,» begynte Willow. «Piatt har akkurat sonet ferdig en ni måneder lang fengselsdom for krypskyting av alligatorer. Han ble venn med en annen fange, en eller annen innbruddsekspert.» <br />
«Trent Furman,» sa Frank. <br />
«Nettopp. Hvordan visste du det?» spurte Willow. <br />
«Det er en lang historie,» svarte Frank. «Og vi har ingen tid å miste. Broren min og Chet er fanget om bord på en båt med et par av disse svindlerne.» <br />
«Du tenker vel ikke på å fly i dette været?» advarte Willow. «Jeg var gal som dro ut hit, og uværet blir verre og verre for hvert minutt som går.» <br />
«Jeg bryr meg ikke!» ropte Frank tilbake. <br />
«Frank, hvor er Dusty?» spurte Willow. «Om noen skal fly i dette været, bør det være ham.» <br />
«Dusty brakk –» begynte Randy. <br />
«Han er i hovedbygningen,» brøt Frank ham av. Willow nikket, så gikk han videre mot bygningen. <br />
«Hva handlet det der om?» spurte Randy. «Du vet at Dusty ikke er i stand til å fly noe sted.» <br />
«Ja,» svarte Frank, «og jeg vet også at han og herr Willow aldri vil la meg fly dette flyet nå.» <br />
Frank klatret opp i cockpiten. Nøkkelen til motoren sto fortsatt i tenningen. <br />
«Skal du virkelig lette i denne tingen?» spurte Randy. <br />
«Randy, jeg tror ikke Joe og Chet har en sjanse hvis vi ikke når den båten før Zack Piatt gjør det.» <br />
«Da blir jeg med deg,» insisterte Randy. <br />
«Kan du fly?» spurte Frank. <br />
Randy trakk på skulderen. «Nei. Men det er tryggere enn at du drar alene.» Før Frank rakk å protestere klatret Randy opp i setet til andrepiloten. <br />
Frank rettet sjøflyet direkte mot vinden for å gi det oppdrift. Han gav full gass, for å få nok fart til å kunne lette. Selv i sumpen var sjøen urolig, og flyet ristet mens det humpet bortover overflaten. <br />
«Hold deg fast,» sa Frank til Randy da han elegant dyttet opp kontrollene. Sjøflyet lettet fra vannet og gled oppover, hjulpet av den kraftige motvinden. <br />
«Hold utsikt etter Piatts båt!» ropte Frank til Randy over brølet fra motoren og ulingen fra vinden på utsiden. <br />
«Har ham!» ropte Randy tilbake, og pekte mot høyre. <br />
Luftbåten var blitt bremset ned av den voldsomme stormen. Frank fikk øye på båtens mål en knapp kilometer lenger framme. «Lys!» ropte han til Randy. «Ser ut som en stor båt! Det må være Salty Hubbard sin!» <br />
Frank tok sjøflyet lavere for å få en bedre titt på fiskebåten. To menn dyttet fire andre personer mot akterenden av fartøyet. Et øyeblikk senere kastet de to mennene alle de fire fangen over rekka og ut i den rasende sjøen. <br />
«De kastet dem over bord!» ropte Frank til Randy. «Jeg sirkler rundt. Vi skal plukke dem opp.» <br />
«Ok, Frank,» svarte Randy. <br />
Frank konsentrerte seg om alt Dusty hadde lært ham om å manøvrere flyet. Han måtte lande den lille maskinen i det bølgende vannet og den kraftige vinden. «Hold deg fast,» sa han til Randy. <br />
Frank hadde vinden bak seg nå, og han klarte å holde flyet rolig til tross for et par kraftige vindkast. Pontongene traff vannet midt mellom to dønninger, men spratt tilbake i luften da de traff bølgetoppene. <br />
Frank holdt et fast grep om kontrollene. Det første sammenstøtet hadde bremset farten slik at da han landet for andre gang, var han i stand til å få kontroll over flyet og stanse det. <br />
Bølgene slo inn mot siden av flyet, og rykket i det så det nesten kantret. <br />
Han åpnet luken til cockpiten og gikk ut på en av pontongene, og Frank kunne se Joe, Chet, Reuben og betjent Miles i vannet omtrent femti meter lenger borte. De så ut til å ha store vanskeligheter med å holde hodene over vannet. <br />
«Hendene deres må være bundet fast,» sa Frank til Randy. «Jeg setter etter dem.» <br />
«Jeg blir med deg!» insisterte Randy, og klatret ut på den andre pontongen. <br />
De stupte uti bukten. Frank var så fylt av adrenalin og at nådde fram til broren på mindre enn et minutt. <br />
«Jeg er ok,» skrek Joe til Frank. «Få tak i Chet først!» <br />
Chet var ytterligere tyve meter unna. Hodet hans duppet stadig under overflaten, og han hadde svelget rikelig med vann. <br />
Frank forsøkte å få et grep om Chet, men Chet protesterte. «Kutt av tauet, Frank. Ikke la de andre være igjen her mens du får meg tilbake til flyet.» <br />
Frank kjente etter i baklomma, og var lettet da han kjente at han ikke hadde mistet lommekniven. Han begynte raskt å kutte av tauet som bandt Chets hender, inntil han endelig var fri. <br />
Frank kunne se at Randy allerede var halvveis tilbake til flyet sammen med betjent Miles. «Hvor er Reuben?» spurte Frank idet han begynte å kutte opp brorens tau. <br />
Joe søkte over området, men Reuben var ikke å se. Med det samme han var fri fra tauet, begynte den yngste Hardy-gutten å svømme vekk fra flyet mens han håpet å finne sin nye venn. <br />
Frank grep tak i brorens krage. «Om Reuben har gått under vil vi aldri finne ham i dette været!» hylte Frank, og dro med seg broren tilbake mot flyet. «Og jeg har ingen planer om å miste deg samtidig!» <br />
Joe svømte motvillig mot flyet sammen med Frank. Randy og betjent Miles hjalp Frank om bord. <br />
På passasjersiden av flyet fikk også Joe en hjelpende hånd da han trakk seg opp på pontongen. Munnen falt ned i et vidt gap da han så inn i ansiktet til Reuben Tallwalker. «Reuben! Hvordan kom du deg tilbake?» <br />
«Jeg brukte Seminole-magi,» gliste Reuben. «Nei, det kalles i virkeligheten delfingrepet. Det er omtrent som å svømme butterfly, bare uten hender.» <br />
Joe lo og gav Reuben et vennlig klapp på skulderen. Plutselig pisket et geværskudd opp vannet bare noen få fot bak dem. <br />
Femti meter unna så Joe Zack Piatt stå i baugen av båten sin. Det andre skuddet fra dobbeltløperen smalt gjennom den venstre pontongen. <br />
«Kom dere inn!» ropte Frank. <br />
Alle sammen kløv inn i den lille cockpiten i sjøflyet. Chet var sistemann. «Jeg håper denne tingesten flyr med så mange personer om bord!» <br />
«Vi har flere problemer,» sa betjent Miles, og pekte gjennom vinduet. Hubbards båt, Hammerhodet, hadde vendt om og var på vei i deres retning. <br />
«Hva gjør han?» spurte Chet. <br />
Joe sperret opp øynene. «Han vil senke oss!» <br />
«Ikke om jeg får ha et ord med i laget,» sa Frank og startet motoren. Han dro i spaken og gav full gass. <br />
Hammerhodet styrte mot høyre, og forsøkte å blokkere for flyets kurs. <br />
«Vi klarer aldri å lette i tide,» advarte betjent Miles. <br />
«Jeg vet hva jeg holder på med,» forsikret Frank, og trakk pusten dypt. <br />
Joe så Piatt lade geværet på nytt. Hammerhodet lå rett foran dem. «Frank, du må ta av nå!» <br />
Frank nikket, selv om han fortsatt manglet litt fart til å kunne lette trygt. Han dro spakene lett tilbake, og nesen på flyet løftet seg akkurat idet et geværskudd traff overflaten under dem. <br />
Frank så Furman dukke med hodet da sjøflyet passerte dekket på Hammerhodet med bare noen få fots margin. <br />
«Yiha!» brølte Randy idet flyet steg videre. «Dette er bedre enn å ri Vulkanen!» <br />
Under seg kunne Joe se Furman og Hubbard hale sekken med mynter opp av luftbåten. «Jeg hater å se de kjeltringene slippe unna.» <br />
«De slipper ikke unna, Joe,» konstaterte Reuben. <br />
«Du høres skråsikker ut,» sa Chet beundrende. «Kan du se inn i fremtiden?» <br />
«Nei,» svarte Reuben. «Men jeg kan se Kystvakten på min side av flyet.» <br />
Frank så det samme. Et skip med Kystvaktens logo hadde stø kurs mot bankranerne. Cockpiten ble fylt med latter. Det var ikke før latteren døde ut at Joe kom til å tenke på noe. «Hei, Frank. Vet du hvordan du lander denne maskinen?» <br />
«Jeg har klart det så langt,» svarte Frank rolig. Turbulensen rev plutselig tak i den lille maskinen og dro den opp og ned. Det ble stille i cockpiten. <br />
Lysene fra fiskerleiren dukket opp foran dem. «Hold dere fast,» instruerte Frank. «Dere kommer til å merke dette.» <br />
Øyeblikket etterpå traff en pontong toppen av vannoverflaten hardt og humpet tilbake og oppover, slik at den andre pontongen ble slamret mot vannet. Fartøyet steg igjen og gled over bryggene i fiskerleiren, før det traff fast grunn og skled bortover bakken. Joe lukket øynene. Chet og Randy skrek av full hals. <br />
Endelig sluttet flyet å bevege på seg. Inne i cockpiten var det stille igjen, bortsett fra lyden av tung pust og lettede stønn. <br />
Da Joe åpnet øynene igjen måtte han le. På hver sin side av sjøflyet sto det to påler. De hadde satt seg fast rett overfor Hardy-guttenes hytte. «Frank, jeg er jammen glad du ikke kjørte rett inn i hytta.» <br />
«Hvis du visste hva som er fanget der inne,» svarte Frank og smilte, «ville du virkelig vært glad, ja.» Frank og Randy brøt ut i latter. Joe, Reuben og betjent Miles så bare dumt på hverandre og trakk på skuldrene. <br />
<br />
***<br />
<br />
Uværet passerte dem den natten, og i ettiden neste dag strålte solen fra en klar og blå himmel som om ingenting hadde skjedd. <br />
Frank og Joe satt på hovedtribunen på rodeoen og stelte med sårene på de forslåtte kroppene sine, mens de så cowboy etter cowboy delta i den livsfarlige villokseridningen. «Jeg er glad for at det er andre som utsetter seg for fare denne gangen,» sa Joe til broren. <br />
Frank smilte. «Jeg er glad for at Trent Furman, Salty Hubbard og Zack Piatt er trygt plassert i fengsel.» <br />
«For å være ærlig blir jeg glad når vi er tilbake i trygge Bayport,» sa Joe. «Neste gang jeg blir våt, vil jeg det skal være fordi jeg tar meg en varm dusj.» <br />
Guttene så Reuben ri Marerittet til seier i villoksekonkurransen. Dustys høyrearm var i fatle, og herr Deeter nektet å la ham konkurrere, uansett hvor mye Hardy-guttenes våghals av en venn protesterte. <br />
Dusty hadde i stedet blitt med i lassokonkurransen. Nå satte han og partneren, Homer, av sted etter oksen som var blitt sluppet løs i ringen. <br />
Homer kastet lassoen rundt dyrets bakre hover, mens Dusty slo tauet om hodet. Homer rygget hesten sin bakover og forhindret oksen i å røre på seg. Med én hånd hoppet Dusty av hesten sin, tok tak i oksens horn, og tvang den ned på siden. Tilskuerne jublet vilt. <br />
«Det der er noe å skrive hjem om.» Frank dyttet til broren mens han applauderte. «Lassokasting med én arm i fatle.» <br />
Dusty lot oksen reise seg opp igjen, og Barney Quick fjernet tauene. Dusty vinket med hatten sin mot tilskuerne som takk for applausen. <br />
«Her er Randy Stevens og Chet Martin,» annonserte herr Deeter over høyttaleranlegget. <br />
«Chet Morton,» rettet Chet fra hesteryggen i retning av speakeren. <br />
«Kan du tro det?» sa Frank og gliste. «Chet ønsker virkelig å gjennomføre dette.» <br />
«Jeg er overrasket over at Randys far lar ham delta,» svarte Joe. <br />
«Herr Stevens var så stolt over at Randy hjalp oss med å løse mysteriet at han lot ham delta i enhver konkurranse som har fjorten års aldersgrense,» forklarte Frank. <br />
Barney Quick åpnet porten, og oksen spant ut i ringen. Randy fanget de bakre hovene med et raskt kast med lassotauet. Chet fulgte bare noen sekunder etter, og traff oksens horn med første kast. <br />
Chet hoppet ned fra hesten sin og tok tak i oksens horn. Hardy-guttene utvekslet overraskede blikk. Uheldigvis hadde ikke dyret gitt opp. Oksen svingte hodet fram og tilbake, mens Chet fulgte fortvilet etter. <br />
Endelig fikk Chet dyret ned i bakken. Han vinket mot tilskuerne, sittende utslitt på bakken sammen med oksen. <br />
Hardy-guttene lo hjertelig. Men da de bare hørte høflig klapping fra tilskuerne, reiste de seg opp på beina og jublet høyt, og snart var hele folkemengden med dem i stående applaus for de to tapre vennene deres. <br />
<br />
SLUTT
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_9.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html">Tilbake til oversikten <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-64122285811988989382021-05-04T11:26:00.001-07:002021-09-06T11:59:42.265-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 15 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_97.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_6.html">Neste kapittel <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 15: MONSTERET I SUMPEN</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>«Randy!» ropte Frank idet han stupte uti for å redde gutten. <br />
Nede i det mørke vannet begynte Frank å kjempe mot en kraftig motstander med gummiaktig hud og store føtter. En dykker i en våtdrakt, innså Frank til slutt. <br />
Frank klarte ikke å bryte mannens grep om Randy, men han fikk tvunget ham opp til overflaten der han og Randy i det minste kunne trekke frisk luft. <br />
Han rev av mannens maske, og Franks mistanke ble bekreftet. Mannen i våtdrakten var Zack Piatt. <br />
Uten noen åpenbar grunn løsnet Piatt plutselig grepet om Randy og svømte vekk. Frank hjalp Randy tilbake i jollen. Mens han hang langs kanten av fartøyet lot Frank blikket gli over vannet, mens han ventet på at Piatt skulle angripe igjen. Men han var ikke å se. <br />
«Der!» ropte Randy og pekte over baugen på jollen. «Han klatrer opp i luftbåten!» <br />
Frank kikket over mot luftbåten og så Piatt kaste en lerretssekk om bord. «Han har funnet myntene!» ropte Frank. <br />
Piatt startet motoren på luftbåten og satte av gårde gjennom Alligatorsumpen, i retning av Florida Bay. Randy trakk i ledningen for å starte påhengsmotoren, og de begynte sakte på forfølgelsen. <br />
Frank innså at det var nytteløst, så han ropte ut instruksjoner til Randy. «Kjør mot Dustys fiskerleir! Raskt!» <br />
<br />
***<br />
<br />
Tilbake på Hammerhodet lette Joe gjennom lasterommet for å finne noen midlertidige våpen de kunne bruke mot kjeltringene. <br />
Sjøen var urolig, og båten gynget kraftig, noe som gjorde det vanskelig for Chet å løsne opp den siste knuten som var bundet rundt betjent Miles’ ankler. <br />
«Funnet noe som kan brukes, Joe?» spurte Reuben mens han gned de såre håndleddene sine. <br />
«Ingenting vi kan bruke som våpen,» svarte Joe. «Men se hva jeg fant under disse redningsvestene.» Joe holdt opp to sorte tøyhetter. <br />
«Hetter?» spurte Reuben forvirret. <br />
«Ranerne brukte mørke hetter,» bemerket betjent Miles. «Men hvordan endte de opp i denne båten?» <br />
«De må på en eller annen måte ha gitt beskjed til Salty om at politiet var etter dem,» begynte Joe. <br />
Chet kom med svaret. «En kortbølgesender!» <br />
«Det samme tror jeg,» sa Joe. «Furman brukte antakelig den samme radiosenderen som han har stående i hytta i fiskerleiren. De kom opp med en alternativ plan – å stjele en av Angus Tallwalkers luftbåter og møte hverandre i Florida Bay.» <br />
«Men hvis de kom seg unna med tyvegodset, hvorfor skulle de bli værende her?» spurte betjent Miles. <br />
«Chet og jeg fant ut at de sannsynligvis mistet myntene over bord mens de forsøkte å ta seg gjennom Alligatorsumpen under uværet,» forklarte Joe. <br />
«Det er utrolig!» utbrøt betjent Miles. «Om dere gutter ønsker dere jobb når dere er ferdige på skolen, håper jeg dere vil vurdere politistyrken her i Frog’s Peninsula.» <br />
«Akkurat nå ville jeg bekymret meg mer for om jeg var i live når jeg var ferdigutdannet,» avbrøt Reuben dem. «Vi trenger en plan for å komme oss vekk herfra.» <br />
«Kunne vi svømme i land?» spurte Chet. <br />
«Jeg vet ikke,» svarte Joe. «Hvordan er det med haier i disse farvannene?» <br />
«Det er massevis av dem,» svarte betjent Miles. <br />
«Haiene er antakelig ikke ute etter noe bytte i dette været,» informerte Reuben dem. <br />
«Vel, det er gode nyheter,» sa Joe. <br />
«På den andre siden,» la Reuben til, «ville vi alle sannsynligvis drukne i dette været.» <br />
«Om jeg fikk tak i kortbølgeradioen, kunne jeg be om hjelp,» sa Joe. <br />
«God idé,» sa betjent Miles. «Det ser ut til å være vår eneste sjanse.» <br />
«Jeg vil la Reuben lede an veien,» sa Joe. «Om han kan klatre opp et tre og male meldinger på pannene våre uten å vekke oss, kan han antakelig føre oss til kabinen uten at vi blir oppdaget.» <br />
Reuben åpnet luken stille og silkemykt, og kikket ut. «Hubbard sitter i kapteinstolen,» sa han. «Jeg kan ikke se Furman.» <br />
«Kan vi komme forbi uten å bli sett?» spurte Joe. <br />
Reuben svarte ikke. Han ble bare sittende og følge med, før han plutselig utbrøt: «Nå!» <br />
Reuben hoppet opp fra luken og på dekket i en elegant bevegelse. Joe gjorde sitt beste for å følge etter. De dukket ned bak ankeret akkurat idet Salty Hubbard vendte blikket sitt mot akterenden av båten. <br />
De to guttene krøp på magen langs dekket og mot den åpne kabindøren. Reuben tittet inn, så vinket han Joe framover. Joe tok to steg inn i kabinen. <br />
Inne i kabinen var det en annen dør foran dem. Joe fant ut at den måtte føre inn til lugarene. Kortbølgeradioen sto på en grå metallbenk ved siden av en annen innretning som Joe innså måtte være en elektronisk ekkolodd. <br />
Et detaljert kart over Alligatorsumpen med ulike øyer krysset av med rød penn lå brettet ut over benken. Dusty Coles fiskerleir var sirklet inn med sort penn. <br />
Kortbølgeradioen ga fra seg et høyt hyl da Joe skrudde den på. Han skrudde volumkontrollen ned på laveste styrke. <br />
Reubens hode dukket opp i kabinen, og han gav Joe signal om å være stille. Han forsvant et øyeblikk, så kom han tilbake igjen og gav Joe et ok-signal. <br />
Joe plukket opp håndmottakeren og trykket inn knappen for å sende. <br />
«Joe Hardy anroper Coles fiskerleir,» sa han i en dempet tone. Det kom ikke noe svar, så han forsøkte igjen, litt høyere denne gangen. «Dette er Joe Hardy som anroper Coles fiskerleir.» Ingen svarte. «Alle må sove,» tenkte Joe. <br />
Akkurat da kom en stemme inn over radioen. «Heisann, Joe. Jeg visste ikke at du var radiooperatør.» <br />
Joe gjenkjente Homers stemme. «Homer, vi er i kjempetrøbbel.» <br />
«Det skal jeg love deg at dere er. Du vekket meg opp fra en virkelig tornerosesøvn. Hvor er dere? Over,» sa Homer. <br />
«Vi er på Salty Hubbards fiskebåt,» svarte Joe. <br />
«Fiskebåt?» utbrøt Homer. «Vet dere ikke at det er et uvær på vei?» <br />
«Hysj!» Joe forsøkte å få Homer til å dempe stemmen. «Vi er fanget om bord med mennene som utførte ranet i Miami. Over.» <br />
«Kjære tid,» brøt Homer ut. <br />
«Hysj! Si til Frank at vi er på vei for å møte Zack Piatt. Over,» instruerte Joe Homer. <br />
«Frank er ikke her, og jeg er redd –» Homers stemme ble brått kuttet av idet noen skrudde av kortbølgesenderen. <br />
«Jeg forsøkte å få meg en blund,» gryntet Furman, og pekte mot lugarene, «men du lagde et voldsomt bråk her ute.» <br />
«Det er for sent. Jeg har allerede sendt en nødmelding til politiet med den nøyaktige posisjonen vår,» bløffet Joe. <br />
Furmans øyne smalnet. «Godt. Da vet de nøyaktig hvor de må lete etter kroppene deres etter at jeg har kastet dere over bord.» <br />
«Ikke over mitt lik!» ropte Joe, og dyttet Furman ut av balanse akkurat lenge nok til at han kunne storme mot kabindøren. Men Furman kom seg raskt opp igjen og sendte ham ned i gulvet med en takling. <br />
Furman lente seg over Joes rygg og tvang ham ned. «Du holder deg rolig nå, ellers knuser jeg alle beina i kroppen din,» truet han. <br />
Plutselig kom Reuben stormende gjennom kabindøren og traff Furman hardt med et kjeveslag som sendte skurken bakover. <br />
Joe hoppet opp på beina og snudde seg mot Furman, med Reuben ved sin side. «To mot én nå,» sa han. <br />
Furman tørket seg i den blodige nesen sin og målte sine to motstandere med blikket. <br />
«Hold dere helt stille!» brølte en stemme bak Joe. Joe og Reuben snudde seg rundt og så rett inn i løpet på Salty Hubbards pistol. Raskt trakk også Furman opp en revolver fra kabinbenken. <br />
«Ok, dere to. Kom hitover, pent og pyntelig, dersom dere ikke vil at vennene deres skal bli skadet,» sa Hubbard mot den åpne kabindøren. Chet og betjent Miles kom gående sakte inn i kabinen. <br />
Hubbard fnøs. «Vel, vel, Furman. Det ser ut som vi fikk mer på kroken enn vi hadde sett for oss.» <br />
<br />
***<br />
<br />
«Homer! Dusty!» ropte Frank idet han løp inn i den mørke hovedbygningen ved fiskerleiren. Han slo på lysbryteren. Ingenting hendte. <br />
Frank gikk tilbake til utsiden og fikk selskap av Randy, som hadde tatt med seg en lommelykt fra jollen. <br />
«Lyset har gått, og det er ingen inne. La oss prøve hytta vår,» sa Frank og ledet veien. <br />
Regnet og vinden pisket guttenes ansikter idet de løp forbi raden med hytter på påler nede ved vannet. <br />
«Det er denne,» ropte Frank tilbake til Randy da han nådde trinnene til guttenes hytte. <br />
«Joe!» ropte Frank. Da Randy nådde ham og lyste rundt i hytta med lykten sin, fikk Frank se et merkelig syn. Han la merke til en vannpytt på gulvet. Bortenfor pytten var det flere gjørmespor. En stor skapning ved siden av sengen blokkerte for døren med hodet sitt, mens halen stengte for vinduet. <br />
«F – F – Frank?» stammet Randy. Strålen fra lommelykten hans lyste opp det melkehvite øyet til en gigantisk alligator. <br />
«Det er Store-Bertha,» sa Frank med rolig og lav stemme. «Ok, Randy. La oss gjøre dette. Vi sirkler oss rundt, veldig langsomt, inntil vi kommer oss bak henne.» <br />
«Jeg tror ikke jeg klarer å røre meg,» sa Randy med dirrende stemme. <br />
«Så stå musestille,» instruerte Frank. Han beveget seg langsomt langs veggen i rommet mot halen til Store-Bertha. Han husket hva Steven Willow hadde sagt om alligatorers begrensede synsvinkel. <br />
«Hør, Randy. Jeg setter meg straks ned på ryggen hennes,» forklarte Frank. <br />
«Du gjør hva?» spurte Randy. <br />
«Jeg skal prøve å få henne til å sovne,» fortsatte Frank. «Om det ikke fungerer, vil jeg at du skal løpe mot døren.» <br />
Store-Bertha flyttet seg noen fot nærmere Randy. Frank visste at han måtte handle raskt. Uten å gjøre noen brå bevegelser, nærmet han seg Store-Bertha. Med en silkemyk bevegelse satte han seg ned, dyttet alligatorens snute mot gulvet, og fikk et fast grep om den. <br />
Store-Bertha ga fra seg en lav, knurrende lyd. Frank holdt dyrets kjeve lukket uten å anstrenge seg særlig. Det var akkurat slik Steven Willow hadde gjort det. <br />
«Frank!» ropte Dusty, og rev opp hyttedøren. Den smalt inn i siden på Store-Berthas hode. <br />
Den enorme alligatoren smalt halen fram og tilbake og ristet med hodet. Frank holdt seg fast for bare livet. <br />
Dusty hoppet oppå Store-Bertha sammen med Frank, i et desperat forsøk på å hindre dyret å rulle over og knuse dem under vekten sin. <br />
«Løp!» brølte Frank til Randy. Alligatoren hadde flyttet seg langt nok vekk til at Randy hadde klar vei bort til vinduet. Gutten stupte gjennom vinduet og ut i den svarte natten utenfor. <br />
Store-Bertha ristet hodet sitt voldsomt fra side til side, selv med de to mennene på ryggen sin, klyngende fast til dyrets snute. <br />
«Jeg klarer ikke å holde grepet stort lenger,» sa Frank til Dusty. <br />
«Ikke jeg heller,» sa cowboyen. <br />
Frank kunne høre alligatorens massive hale piske over gulvet og så den knuse en trestol mot veggen så den splintret opp i biter. <br />
«Vi teller til tre og slipper henne, begge to, og løper mot vinduet!» ropte Frank. <br />
Dusty begynte å telle. «En … to … tre!» I samme øyeblikk slapp Dusty og Frank Store-Berthas snute, rygget raskt tilbake og kastet seg mot vinduet. Den enorme alligatoren svingte hodet sitt rundt og jafset etter dem, og bommet på Franks høyre fot med bare noen centimetere. <br />
Dusty hoppet ut av vinduet med hodet først, tok en saltomortale og landet på skulderen. Frank hoppet sidelengs gjennom vinduet, med føttene først. Han holdt fast til vinduskarmen i et tidels sekund før han lot seg falle ned, slik at han fikk en mykere landing. <br />
Randy kravlet på hender og føtter på bakken og gispet etter luft. «Jeg er ok,» sa han til Frank idet han reiste seg opp. <br />
«Dusty, hvordan går det?» spurte Frank. <br />
«Jeg har ridd femti ville okser, hundre ville hester og en gigantisk alligator uten å bli skadet,» svarte Dusty. «Men jeg tror jeg brakk armen min da jeg hoppet ut av det lille vinduet der.» <br />
 Homer ankom scenen, med nyheter om pontongbåten sin. «Noen har tuklet ordentlig med den. Sabotert motoren. Vi sitter fast her som en flue i edderkoppnettet.» <br />
Frank fortalte Homer hva som hadde skjedd. Den eldre mannen og de to guttene fikk Dusty på beina og hjalp ham bort til hovedbygningen. <br />
«Noen har tuklet med generatoren slik at den kortslutter,» sa Dusty. «Homer og jeg var ute på baksiden og forsøkte å fikse den da jeg hørte deg rope.» <br />
«La oss bekymre oss for deg nå, Dusty,» sa Frank. <br />
«Det er en luksus vi ikke kan ta oss råd til,» sa Dusty, og gav Homer et bekymret blikk. «Fortell ham det.» <br />
«Broren din kalte oss opp over radioen like før generatoren streiket,» fortalte Homer til Frank. «Han og Chet er fanget på Salty Hubbards turistbåt. Vi ble kuttet av før Joe rakk å fortelle oss koordinatene.» <br />
«Vi trenger ikke koordinatene,» sa Frank. «Om vi følger etter Zack Piatt vil han føre oss rett til dem.» <br />
«Følge etter ham på hvilken måte, Frank?» spurte Randy. «Du sa selv at den eneste måten å få tak i ham på var med en annen luftbåt, og nå har han et ti minutters forsprang på oss.» <br />
Frank ristet på hodet. Randy hadde rett. <br />
«Gi Homer fem minutter til, så har han fikset generatoren,» sa Dusty. «Da kan vi anrope Kystvakten.» <br />
Frank nikket. <br />
Resten av gjestene var blitt vekket av larmen, og nå troppet de opp i hovedbygningen med lykter og regntøy. <br />
«Jeg kan se på den armen din inntil vi får deg på sykehuset,» tilbød Billy Biggs seg. <br />
«Og jeg har noen medisiner som vil dempe smertene,» la Homer til. <br />
Dusty nikket takknemlig til begge tilbudene. Frank gikk ut på utsiden og vekk fra folkemengden for å tenke seg om et øyeblikk. <br />
Vinden blåste kraftig og sendte piskeslag av regn opp i ansiktet hans, men han la knapt merke til det. Broren hans og vennen hans var i trøbbel, og han følte seg hjelpeløs. <br />
«Jeg er lei for det, Frank.» Det var Randy. Han hadde fulgt ut etter Frank. <br />
«Takk,» svarte Frank. <br />
Nå, over lyden av regnet, syntes Frank at han hørte noe. Det var brøler fra en motor. En lyd han gjenkjente. «Sjøflyet!»
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_97.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_6.html">Neste kapittel <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-33372321988737518732021-05-03T11:21:00.001-07:002021-09-05T11:26:50.867-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 14 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_1.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_9.html">Neste kapittel <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 14: SKATTEJAKT</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>«Hva får deg til å tro at Trent Furman vil komme til Salty Hubbards båt?» spurte Chet, mens han gomlet på en sjokoladeplate. Den lange rideturen fra rodeoområdet til marinaen i Frog’s Peninsula hadde gjort ham sulten. <br />
Joe og Chet hadde funnet et perfekt gjemmested bak noen krabbeteiner stablet på bryggene. <br />
Mens han svarte Chet holdt Joe blikket festet på Hammerhodet, en større fiskebåt som en bryggearbeider hadde sagt tilhørte Salty Hubbard. «Da jeg gjemte meg i sumpen kom to menn gående forbi mens de lette etter oss,» memorerte Joe. «Den ene stemmen tilhørte Zack Piatt, og jeg var så sikker på at Trent Furman var partneren hans at jeg mistolket den andre stemmen til å være hans.» <br />
«Men det var Salty Hubbard, mannen med den hvite hatten,» konkluderte Chet. «Wow!» Chets stemme økte i styrke i takt med engasjementet. «Så han er den som tuklet med Dustys sjøfly, og som etterlot deg i kvikksanden!» <br />
«Det er det jeg antar,» svarte Joe. <br />
«Men Trent Furman må også være involvert,» la Chet til. <br />
«Jeg tipper han var den som dunket borti hodet til Barney Quick og stjal kostymet hans,» sa Joe. <br />
«Men hvorfor skulle Trent Furman utgi seg for å være rodeoutøver i det hele tatt?» undret Chet. <br />
«Slik at han kunne holde seg i fiskerleiren i nærheten av gullet de hadde mistet, og holde øye med alle og enhver,» sa Joe. «Det tillot ham også å vandre rundt på rodeoområdet uten å virke mistenkelig.» <br />
«Og å dirke opp Randys lås i utstyrshuset,» gjettet Chet. <br />
«Hysj!» Joe advarte plutselig vennen om å være stille. Det var ingen andre enn Trent Furman som hastet forbi bryggearbeiderens skur og videre mot stedet der Hammerhodet lå fortøyd. <br />
«Han går om bord i Hammerhodet,» hvisket Chet. <br />
«Fint,» hvisket Joe tilbake. «Da gjør vi også det.» <br />
«Er du gal?» Chets hvisking var blitt mer intens nå. «Hvorfor ringer vi ikke bare politiet?» <br />
«Vi har ikke nok beviser til å få dem arrestert,» forklarte Joe. «Det vil ta politiet flere dager å starte deres egen etterforskning, og jeg tror ikke disse kjeltringene planlegger å bli værende her mye lenger. Vi må ta dem på fersk gjerning.» <br />
De klavret ut fra krabbeteinene, og skyndte seg ned brygga forbi fiskefartøyer, seilbåter og yachter før de nådde plassen der Hammerhodet lå fortøyd. <br />
Joe signaliserte til Chet om å ligge lavt og holde seg unna lyset som skinte fra kabinen på Hammerhodet. Han listet seg opp planken og gikk opp på dekket. <br />
Planken knirket høyt under Chets tunge føtter. Chet frøs til is. <br />
Da ingen kom ut fra kabinen for å undersøke lyden, vinket Joe kameraten videre om bord. «Bli her,» hvisket han. <br />
Joe gikk ned på kne og krøp langs utsiden av kabinen, inntil han kunne se gjennom et opplyst vindu. <br />
Trent Furman og Salty Hubbard så ut til å være i en voldsom krangel. <br />
«Jeg må høre hva de sier,» tenkte Joe. Han krummet nakken og så seg rundt, og så at døren til kabinen ut mot akterenden av båten var blitt stående åpen. <br />
«Det er på tide å gi opp letingen og komme oss unna over Mexico-gulfen,» kunne Joe høre Furman fortelle Salty. «De ungene er etter oss nå, og etter at et nytt uvær har truffet Alligatorsumpen blir det umulig å finne de myntene.» <br />
«Om du ikke hadde vært så skjødesløs og etterlatt deg sekken ved baugen på luftbåten,» svarte Salty sint, «ville vi ikke ha mistet dem over bord i første omgang.» <br />
«Jeg er en innbruddsekspert,» ropte Furman tilbake, «ikke en sjømann eller cowboy eller skattejeger!» <br />
En stemme lød plutselig over båtens kortbølgeradio. «Dette er Alligatorhale til Hammerhodet,» sa en dyp stemme. «Jeg har funnet den savnede lasten og vil ha det om bord i løpet av tretti minutter.» <br />
Furman og Hubbards mørke blikk ble vendt til store glis idet Hubbard plukket opp håndmottakeren. «Det er mottatt, Alligatorhale. Har du isolert fiendens leir? Over.» <br />
«Fiendens leir er isolert,» rapporterte stemmen over radioen, «og jeg har etterlatt meg en ekstra liten overraskelse for de unge detektivene.» <br />
Joe forsøkte å dekode meldingen. Stemmen over radioanlegget hørtes ut som den tilhørte Zack Piatt, hvis kodenavn måtte være Alligatorhale. Den savnede lasten måtte være gullmyntene. Men hva mente Piatt da han sa: «Fiendens leir er isolert», og hva var den «ekstra overraskelsen»? Joe var ikke sikker på om han ønsket å vite det. <br />
«Godt jobbet, Alligatorhale,» sa Hubbard. «Vi møtes i Florida Bay ved det avtalte punktet. Over og ut.» <br />
Hubbard la ned håndmottakeren og skled på den hvite hatten sin med oransje og sort fjær. Idet han snudde seg mot kabindøren, rasket Joe seg mot fronten av båten. Om han gikk ned planken og over til brygga, visste han at han ville være fullt synlig for kjeltringene. <br />
Han hørte den kjente lyden av en and. <br />
Joe vred hodet sitt mot venstre, og så Chet peke frenetisk mot en lasteluke like ved der hvor han sto. <br />
Chet åpnet luken, og de to guttene senket seg ned i lasterommet nedenfor. Joe og Chet sperret opp øyne og munn da de ble klar over ‘lasten’ som var stablet der nede. <br />
Bundet og kneblet i lasterommet var betjent Miles og Reuben Tallwalker! <br />
Betjent Miles forsøkte å si noe gjennom knebelen, men Joe pekte oppover og signaliserte til henne at hun måtte være stille. <br />
De satt rolig og lyttet til lyden av føtter som vandret fram og tilbake over dekket over dem. <br />
Joe ventet til stegene hadde beveget seg til den andre enden av båten, så begynte han og Chet å løsne opp knutene som bandt Reuben og politibetjenten. <br />
«Huff, så glad jeg er for å se dere to,» sa betjent Miles da knebelen hennes var tatt vekk. <br />
«Hvordan endte dere opp her?» spurte Chet, som hadde begynt å jobbe med tauet som bandt føttene hennes sammen. <br />
«Jeg hadde glemt å spørre bryggearbeideren et viktig spørsmål,» forklarte betjent Miles. «Alle båtene som lå ved havnen den natten ranet fant sted, var lokale. Det jeg lurte på i ettermiddag var om noen av de lokale båtene hadde forlatt havnen under det store uværet.» <br />
«Hammerhodet,» fylte Joe inn. <br />
«Bingo,» svarte betjenten. «Jeg dro ned for å stille noen rutinespørsmål til Salty Hubbard, om hvorfor han hadde dratt ut under et uvær. Det neste som skjedde var at han rettet en pistol mot meg.» <br />
«Jeg begynner å tenke at han er den mest hensynsløse av hele gjengen,» bemerket Joe. <br />
«Gjengen?» spurte betjent Miles. <br />
Reuben dro av seg knebelen med den ledige hånden sin. «Alligatorjegeren, Piatt. Og fiskeren, Hubbard. Da de fikk tak i meg mens jeg fulgte etter dem gjennom sumpen, bandt de meg opp før Piatt dro meg med hit.» <br />
«Det er en tredje raner. Innbruddseksperten er Trent Furman,» informerte Joe dem. <br />
«Hvem er de?» spurte Reuben, fortsatt forvirret. <br />
«De er mennene som stjal de sjeldne myntene fra bankhvelvet i Miami,» svarte Joe. <br />
«Er du sikker?» spurte betjent Miles. <br />
«Omtrent helt sikker,» sa Joe bestemt. <br />
«La oss komme vekk herfra og snakke sammen senere,» sa Chet ivrig. <br />
Det var for sent. Båtens motor summet til lyd akkurat i det øyeblikket. De fire i lasterommet kunne kjenne hvordan fartøyet beveget seg vekk fra brygga. <br />
«Flott,» mumlet Chet. <br />
«Vi er fire mot to,» poengterte Reuben. «Det er ganske gode odds.» <br />
<br />
***<br />
<br />
«Så Salty Hubbard lånte deg hatten sin for å skjule alderen din?» spurte Frank, idet han og Randy tøffet langs vannet i bukten på vei mot Alligatorsumpen. «Den største gåten har det enkleste svaret.» <br />
«Jepp. Jeg glemte min egen hatt hjemme den første dagen,» forklarte Randy. «Salty sa at jeg lignet en liten unge og en amatør uten en hatt, så han lånte meg sin for kvelden.» <br />
«Og gav deg pengene du trengte for å bli med i konkurransen,» kom Frank fram til. <br />
«Riktig. Men under betingelse av at jeg ikke fortalte noen andre om gullmynten jeg hadde funnet,» la Randy til. <br />
«Hvor fant du mynten?» spurte Frank. <br />
«Det blir vanskelig å finne igjen stedet nå midt på natten,» svarte Randy, «men jeg skal forsøke å vise deg det.» <br />
Randy manøvrerte påhengsmotoren mens Frank satt i baugen og holdt utkikk etter treverk eller tykt sivgress som kunne stoppe motoren. <br />
Endelig nådde de øya der Hardy-guttene og Chet hadde strandet tidligere. <br />
«Det var her, ikke sant?» sa Frank. «Twin Cypress Key.» <br />
«Nei,» svarte Randy. «Det er en øy i nærheten som lignet på denne.» <br />
«Lignet?» spurte Frank. <br />
«Du skal få se hva jeg mener,» sa Randy. Et par minutter senere rundet båten en sving. Like foran dem var en øy som lignet på Twin Cypress Key, men Frank la merke til én stor forskjell. <br />
«Det er bare én sypress her,» sa Frank. Så la han merke til en annen sypress som lå nesten helt dekket av vann i nærheten. «Det andre treet ble blåst over ende under uværet!» <br />
«Riktig,» sa Randy. «Før den store stormen hadde jeg problemer med å skille disse to øyene fra hverandre.» <br />
«Så ranerne har lett på feil sted hele tiden,» gjettet Frank seg fram til. «Ikke rart de ikke har funnet gullet. Nøyaktig hvor fant du den første mynten?» spurte han Randy. <br />
«Jeg fant den der,» sa Randy med en litt dirrende stemme. «Akkurat der hvor det merkelige lyset er.» <br />
Frank så det underlige lyset under vannoverflaten. Han kunne også se en luftbåt som lå ankret opp omtrent femti meter fra lyset. <br />
«Jeg kan nesten garantere at det er Zack Piatt,» svarte Frank. «Han må også ha funnet ut av forvekslingen mellom de to øyene.» <br />
Frank gav signal til Randy om at han måtte slå av motoren, og de to guttene gled opp langs luftbåten. Frank la merke til en kortbølgesender om bord, i tillegg til en våt lerretssekk. <br />
«Hei, hva skjedde med lyset?» spurte Randy. I løpet av det korte øyeblikket oppmerksomheten deres hadde vært rettet mot luftbåten, hadde lyset forsvunnet. <br />
En fryktinngytende skikkelse steg opp av vannet bak Randy, grep tak i han i et fast grep, og dro ham over bord og ut i sumpen.
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_1.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_9.html">Neste kapittel <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-84846988360997946362021-05-03T10:34:00.001-07:002021-09-05T11:21:54.742-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 13 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_45.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_97.html">Neste kapittel <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 13: I GREVENS TID</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>«Hjelp!» ropte Joe, i et siste forsøk på å redde seg selv. <br />
Plutselig landet en lassosløyfe i overflaten på kvikksanden. «Ta tak i den, Joe!» ropte en kjent stemme. <br />
Joe tok tak i tauet, og Chet begynte å dra. «Det føles som om du veier hundre og femti kilo,» stønnet Chet. <br />
Langsomt dro Chet Joes kropp mot fast grunn, før han falt bakover av utmattelse. Chet og Joe ble sittende nede, pustende og pesende, mens de forsøkte å få tilbake pusten. <br />
«Chet? Har jeg noen gang fortalt deg hvor glad jeg er for den nye hobbyen din?» sa Joe mellom stønnene. <br />
«Nei,» svarte Chet og lo. «Har jeg noen gang fortalt deg at jeg tror du setter rekorden for antall klesskift i løpet av to dager?» <br />
Joe lo, så ble han alvorlig igjen. «Kom igjen, Chet. Vi må komme oss tilbake til rodeoen. Jeg tror Zack Piatt og hans medsammensvorne har fått tak i Reuben.» <br />
«Jeg trodde Reuben var Piatts medsammensvorne,» sa Chet. <br />
«Nei,» svarte Joe. «Jeg har mye å fortelle deg.» <br />
Mens de to guttene beveget seg tilbake gjennom sumpen mot rodeoområdet, fortalte Joe om møtet med Reuben og om hvordan løsningen på mysteriet så ut til å nærme seg. <br />
«Så Reuben fulgte etter oss fordi han virkelig trodde vi var de som snoket rundt på den hellige øya til forfedrene hans,» sa Chet. <br />
«Riktig,» svarte Joe. <br />
«Men dersom Zack Piatts medsammensvorne ikke er Reuben, og det ikke er Randy Stevens, hvem er da mannen med den hvite hatten?» undret Chet høyt. <br />
«Jeg tror jeg har en anelse,» sa Joe. <br />
Da guttene nådde tilbake til låven, var brannen blitt slukket. Slitne cowboyer satt på bakken utenfor den delvis nedbrente bygningen. En av cowboyene, med ansiktet dekket av sot, spratt opp på beina da han så Joe og Chet komme gående. <br />
«Hvor i himmelens navn har dere vært?» ropte Dusty, og omfavnet sine unge venner. «Jeg trodde dere var brent opp.» <br />
Deeter, Homer og noen av de andre cowboyene samlet seg rundt Chet og Joe, lettet over å se dem i live. Joe fortalte om den nesten dødelige episoden ute i sumpområdet. <br />
«Jeg slapp unna, takket være Chet,» konkluderte Joe. «Men jeg tror de fikk tak i Reuben.» <br />
«De?» spurte Deeter. «Nøyaktig hvem er ‘de’?» <br />
«Zack Piatt og hans medsammensvorne,» svarte Joe. «Finn Zack Piatt, så har du den skyldige.» <br />
«Slike beskyldninger bør du ta direkte med meg, din spirrevipp!» Joe snudde seg rundt og ble stående ansikt til ansikt mot Zack Piatt. Stående ved siden av Piatt var Trent Furman. <br />
«All right,» svarte Joe, og kjente temperamentet stige. «Forklar hvorfor Reuben Tallwalker så deg og en annen mann løpe fra låven etter at dere hadde kastet meg inn i Vulkanens stall?» <br />
«Hva er det du snakker om, gutt?» gjengjeldte Piatt. «Jeg var den som så unge Tallwalker løpe fra låven etter at han hadde startet brannen.» <br />
«Han startet ikke brannen, det var det du som gjorde,» smalt Joe tilbake. <br />
«Vent nå litt, Joe,» sa Furman og meldte seg inn i krangelen. «Jeg så deg gå inn i låven med en lykt.» <br />
«Ikke hør på ham. Han er en svindler,» ropte Chet, og pekte en anklagende finger mot Furman. «Han vant ikke noen rodeo i Fargo. Han har ikke engang vært med på noen rodeo, og vi kan bevise det!» <br />
Folkemengden ble stille. Blikkene vendte seg mot Furman for en forklaring. <br />
«Du behøver ikke å bevise det,» sa Furman, og lot som om han var pinlig berørt. «Jeg fortalte et par løgner. Hvilken cowboy gjør ikke det? Jeg ville ikke at alle skulle tro jeg var en grønnskolling, det er det hele.» <br />
Joe kunne ikke tro at tilhørerne kunne kjøpe Furmans historie. «Han lyver! Furman og Piatt er ranerne som brøt seg inn i banken i Miami.» <br />
Furman lo. «Mener du ranerne som Kystvakten leter etter på bunnen av bukten?» <br />
Et par av cowboyene lo av Furmans bemerkning. Joes raseri økte. «Trent Furman er mannen som etterlot meg synkende i kvikksanden for ti minutter siden!» <br />
Deeter gav Joe et strengt blikk. «For ti minutter siden sto Furman her ved siden av meg, og hjalp til med å slukke brannen. Han har vært med meg siden flammene brøt ut.» <br />
Med ett var alles blikk rettet anklagende mot de to guttene. Joe visste at han kunne gi opp. Ingen ville tvile på herr Deeters ord, og Joe og Chet hadde mistet all troverdighet. <br />
«Jeg tror du skylder herr Furman og herr Piatt en unnskyldning,» sa Deeter. <br />
«Jeg beklager,» sa Joe, og tvang fram så mye oppriktighet han klarte. <br />
«Jeg lover å kontakte myndighetene og få dem til å etterforske hva som har hendt,» forsikret herr Deeter folkemengden. <br />
«God idé,» sa Piatt, og kastet et ondt glis mot Joe. «Om dere vil unnskylde meg, så har jeg fortsatt en alligator å fange i kveld.» <br />
«Hva med rodeoen?» sa Billy Biggs spørrende til Deeter. <br />
«Utsatt inntil videre,» sa Deeter. <br />
Det gikk skuffende mumling gjennom tilhørerne. <br />
«Hør, jeg beklager,» sa Deeter, «men det er et nytt uvær på vei mot oss senere i kveld. Vi må se hvilken skade det gjør før jeg kan si dere om vi er tilbake i manesjen i morgen.» <br />
«Hvis et nytt uvær er på vei, bør vi komme oss tilbake til fiskerleiren og skalke lukene der,» foreslo Homer. <br />
Dermed brøt folkemengden opp. Mens noen av cowboyene begynte å stenge ned rodeoen, beveget Homer og de andre tilskuerne seg mot parkeringsplassen. <br />
Dusty stoppet for å snakke med Joe og Chet. «Gutter, jeg tror det mye lysskye forretninger som foregår her.» <br />
«Jeg er glad noen tror på oss,» sa Joe takknemlig. <br />
«Jeg var ikke ferdig,» sa Dusty. «Dere får oss alle i trøbbel ved å komme med beskyldninger uten noen som helst bevis.» <br />
«Du har rett,» innrømmet Joe. <br />
«Dere kan stole på herr Deeter,» fortsatte Dusty videre. «Han skal få alt dette etterforsket grundig.» <br />
Homer kom kjørende bort til dem med pickupen, som var fylt opp med andre gjester fra fiskerleiren. «Kom igjen, Dusty, jeg vil komme meg tilbake før uværet treffer oss.» <br />
Joe så over gjestene som var på plass inne i kjøretøyet, og innså hvem som manglet. «Hvor er herr Furman?» <br />
Homer gav Joe et stivt blikk. «Han sa han hadde fått nok av gjestfriheten vår, og tar inn på et motell i Frog’s Peninsula for natten.» <br />
Med det satte Homer bilen i gir. Pickupen børstet opp støv idet han kjørte av gårde. <br />
Mens Joe og Chet gikk ned mot utstyrshuset, gikk Joe over den første kvelden ved rodeoen i hodet sitt. Dersom Trent Furman ikke var mannen med den hvite hatten, hvem hadde Randy da lånt den av? Idet de passerte grillplassen bak hovedteltet stoppet Joe brått opp. <br />
«Hva er galt?» spurte Chet. <br />
«Det er en tredje mann,» sa Joe, halvveis til seg selv. <br />
«Hva?» Chet var fortsatt forvirret. <br />
«Er du klar for en lang ridetur med Gamle Calusa?» spurte Joe. «Jeg tror jeg endelig har funnet ut av hvem mannen med den hvite hatten er.» <br />
<br />
***<br />
<br />
Frank mente han måtte ha gått drøyt halvannen kilometer fra sykehuset da han nådde 7 Manatee Lane. Det var mørkt inne i det lille huset. Randy var tydeligvis ikke der. <br />
Idet Frank gikk rundt på baksiden merket han seg at huset lå ved vannkanten. Frank beveget seg bort til vannet og kikket ut over det mørket vannet som utgjorde Florida Bay. Han så et par fjerne lys, som han antok kom fra Dustys fiskerleir. <br />
Randys brygge hadde en liten påle beregnet på en liten båt. Frank vurderte det til at hans beste sjanse var å se etter Randy fra brygga. På den måten hadde han også god utsikt til Randys hus. <br />
Frank sjekket klokken sin. Den var tre minutter over ti. Han satte seg ned og lyttet til de milde bølgene som slo mot land. En kjølig bris blåste mot ham, og han lurte på om det betydde at det ville komme regn. <br />
Frank var dødstrett, og brisen og lyden av bølgene fikk ham til å døse av et lite øyeblikk. Han trodde i det minste at det var for et lite øyeblikk, før han sjekket klokken sin igjen. Den var halv tolv! <br />
Han hørte den lave duringen fra en påhengsmotor ute på vannet. Lyden ble sterkere mens båten beveget seg nærmere. Frank søkte dekning bak et palmetre. <br />
Påhengsmotoren ble skrudd av, og Frank så en liten jolle komme mot brygga. I den var Randy. <br />
Frank rynket forvirret på pannen. Hvorfor skulle Randy dra helt tilbake til handelsstasjonen for å hente båten sin, når sykehuset bare lå en drøy kilometer fra hjemmet hans? Selv om Randy var for ung til å kjøre bil, kunne han enkelt gå den distansen. <br />
Randy dro båten opp på land, så gikk han mot huset. <br />
Frank visste at han måtte være forsiktig. Selv om Randy bare var fjorten år gammel, var han nesten like høy som Frank, og så vel så sterk ut. Han snek seg opp bak Randy og satte en knoke i ryggen hans. «Ikke rør deg!» <br />
Randy ble stiv av skrekk. «Ikke gjør meg noe, vær så snill. Jeg sverger at jeg ikke fortalte noen om gullmynten.» <br />
Frank kroppsvisiterte Randy raskt, for å være sikker på at han ikke hadde noe våpen på seg. Randy snek seg til et blikk på Frank, og så at ‘pistolen’ ikke var noe annet enn Franks knoke. <br />
«Du!» Randy snurret rundt og dyttet Frank unna. «Snokingen din har nesten fått meg drept!» <br />
Randy slo vilt fra seg, men Frank dukket enkelt unna. Han lot Randy komme med et nytt slag, og ved å utnytte motstanderens ubalanse la han gutten ned i gresset. Randy tok tak i en kokosnøtt som hadde falt ned fra palmetreet. Enn så tåpelig han så ut, løpende mot Frank med en grønn kokosnøtt, visste Frank at kokosnøtten var hard som en stein og kunne utrette mye skade. <br />
Frank krysset armene sine og blokkerte Randys framstøt, før han tok tak i den slanke tenåringens høyre hånd og dro den bak ryggen hans i et uløselig grep. <br />
Jeg lar deg ikke gå før jeg får noen svar. Og denne gangen vil jeg høre sannheten, Randy. Hvor gammel er du?» <br />
«Atten!» ropte Randy, og vred på seg for å komme unna. <br />
«Hvor gammel?» spurte Frank, og la ekstra press på grepet rundt armen. <br />
«Fjorten!» ropte Randy og skar en grimase. «Hør, alt jeg gjorde var å finne en gullmynt i Alligatorsumpen,» sa han. «Jeg visste ikke at det var en del av en gammel Seminole-skatt.» <br />
«En Seminole-skatt?» spurte Frank. <br />
«Han sa han skulle dele den med meg hvis jeg holdt kjeft,» forklarte Randy. <br />
«Hvem sa det?» presset Frank på. <br />
«Det kan jeg ikke si,» insisterte Randy. «Han vil drepe meg.» <br />
«For det første, Randy, har hvem det nå er forsøkt å drepe deg allerede,» fortalte Frank ham. «For det andre er ikke mynten din en del av en gammel Seminole-skatt. Seminolene brukte aldri gullmynter.» <br />
Randy sluttet å vri på seg da han hørte dette. «Hva mener du?» <br />
«Det jeg mener, er at han løy til deg,» svarte Frank. «Jeg har grunn til å tro at gullmynten du fant kom fra et bankhvelv i Miami, og det er fortsatt mynter verdt en halv million dollar ute i Alligatorsumpen et sted.» <br />
«Oj,» sa Randy tungt. «Det ante jeg ikke. Du kan la meg gå, Frank. Jeg vil ikke kjempe mot deg lenger.» <br />
Frank lot Randy reise seg opp. Han begynte å forklare sin merkelige oppførsel mens han børstet skitt av klærne sine. «Faren min eier den døgnåpne bensinstasjonen ved hovedveien ut av byen. Han vil ikke la meg ri rodeo, selv om han vet at jeg ser ut som om jeg har passert atten, minst.» <br />
«Som er minimumsalderen for deltakerne på Swampland-rodeoen,» slo Frank fast. <br />
«Riktig. Jeg tviler på at far vil la meg delta selv når jeg blir atten,» sa Randy. «Han er så redd for at jeg skal skade meg.» <br />
Frank gav Randy et skeptisk blikk, og så megetsigende bort på den misfargede kulen på Randys hode. <br />
Randy berørte kulen og fortsatte. «Uansett kunne jeg ikke komme meg forbi bensinstasjonen uten at far eller noen av vennene hans fikk se meg, så jeg måtte ta båten min gjennom Alligatorsumpen og gå til rodeoen fra handelsstasjonen.» <br />
«Du må virkelig elske rodeoen når du er villig til å ta sånne sjanser,» sa Frank. <br />
«Jeg elsker å ri rodeo mer enn noe annet!» utbrøt Randy. «Vi flyttet hit for bare et år siden, og jeg har ikke fått mange venner ennå. Rodeoen er det første morsomme som har hendt meg siden vi kom hit.» <br />
«Men hvorfor rømte du fra oss på grillfesten?» spurte Frank. <br />
«Betjenten sa at dere var detektiver,» svarte Randy, «og jeg ville ikke bli etterforsket. Dessuten sa sponsoren min at jeg ikke skulle snakke med noen om Seminole-skatten. Da noen stjal mynten fra garderobeskapet mitt, visste jeg ikke hvem jeg kunne stole på.» <br />
«Sponsoren din?» Frank tenkte høyt, og svaret traff ham raskt. «Salty Hubbard. Mannen du møtte gjennom Trent Furman?» <br />
«Ja,» svarte Randy. «Han skulle hjelpe meg med å lete etter resten av skatten når rodeoen var ferdig.» <br />
«Salty Hubbard, turistbåtkapteinen. Da hadde jeg rett,» sa Frank. «Ranerne druknet ikke.» <br />
«Hva?» Randy kunne ikke se koblingen. «Hvordan kunne ranerne ha overlevd i de bølgene etter at luftbåten deres sank?» <br />
«Fordi de ikke var i luftbåten,» utledet Frank. «De to ranerne hadde et møtepunkt i Florida Bay med en større båt og en tredje medsammensvoren – ingen andre enn Salty Hubbard.»
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_45.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_97.html">Neste kapittel <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-5375993260904723242021-05-03T10:25:00.001-07:002021-09-05T10:35:15.987-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 12 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_16.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_1.html">Neste kapittel <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 12: DEN VIRKELIGE RANDY STEVENS</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>Joe hørte sugende lyder foran seg. Han syntes det hørtes ut som om noen gikk gjennom tykk gjørme. Han satte opp farten, lyste opp området foran seg med lommelykten, og fikk øye på Reuben som gikk i sikksakk gjennom det tykke krattet, om lag førti meter foran seg. <br />
Joe hadde fulgt etter Reuben i ti minutter da det gikk opp for ham at han ikke hadde hørt Chets stemme på en stund. «Chet?» ropte han stille, og snudde seg rundt og lyttet. Ingen svarte. <br />
Joe vurderte hvorvidt han skulle fortsette forfølgelsen av Reuben eller snu for å finne vennen. Før han rakk å bestemme seg, hørte han stemmene til to menn som kom mot ham fra motsatt retning. Joe skrudde av lommelykten og dukket ned bak et tre. <br />
«Han følger etter oss,» kom det fra en dyp stemme, men et lys fra en lommelykt sveipet over det tykke buskaset. Joe gjenkjente den som Zack Piatts stemme. <br />
«Fortsett ned den veien,» kom det fra den andre mannen. Det var en høy stemme som hørtes kjent ut, men Joe klarte ikke umiddelbart å identifisere den. <br />
Joe presset seg inntil treet og holdt pusten. Idet mennene passerte ham fikk Joe øye på Reuben Tallwalker, som hadde husket seg ned ved siden av et falt tre ikke mer enn fem fot ifra Joe. <br />
Reuben rettet fingeren sin mot leppene, et signal til Joe om at han måtte være stille. Tyve fot til venstre for dem banet Zack Piatt seg vei gjennom buskaset med en machete mens han lette etter Reuben eller Joe – eller begge to. <br />
Da Piatt var på trygg distanse, kravlet Joe over til Reuben. Han var ikke sikker på om han skulle slå ham ned eller ta hånda hans. <br />
«Vil du forklare alt dette?» hvisket Joe. <br />
«Etter ulykken ved arenaen så jeg rodeoklovnen kaste av seg forkledningen ved låven, før han løp videre inn,» begynte Reuben. «Så jeg fulgte etter ham.» <br />
«Hvem dyttet meg inn i Vulkanens stall?» presset Joe på. <br />
«To menn,» forklarte Reuben. <br />
«Så du ansiktene deres?» spurte Joe. <br />
«Nei. Det var mørkt og jeg var for langt unna,» svarte Reuben. «Men en av dem hadde rødt skjegg.» <br />
«Zack Piatt,» sa Joe. «Han gir seg ut for å være alligatorjeger, men vi tror han er en bankraner i tillegg.» <br />
Reuben nikket. «Den andre mannen hadde på seg en hvit hatt.» <br />
«Med oransje og svart fjær?» spurte Joe. <br />
Reuben nikket igjen. <br />
«Det kan ikke ha vært Randy Stevens. Han er på sykehuset,» sa Joe. <br />
Joe så Reuben kaste et spørrende blikk mot ham. «Jeg forklarer deg det senere,» sa Joe. <br />
«Er Zack Piatt mannen som har snoket rundt på Twin Cypress Key?» spurte Reuben med amper stemme. <br />
«Sannsynligvis. Men jeg ville ikke ha stelt i stand bråk med ham, Reuben,» advarte Joe. «Zack Piatt er sterk som en okse.» <br />
Plutselig landet nitti kilo med muskler på Joes rygg. «Å, jeg er sterkere enn en okse,» lo Piatt. <br />
Reuben kom seg på beina for å hjelpe Joe, men ble sendt i bakken av en mann med hvit hatt. <br />
Piatt dro Joe opp etter håret og holdt en machete mot strupen hans. «Hva tror du at du driver med her ute, gutt?» <br />
Joe svarte med å sende en albue i Piatts mage. Slaget sendte den store mannen over ende, og gav Joe sjansen til å rømme. <br />
Joe ville ikke forlate Reuben, men han visste at det smarteste trekket han kunne gjøre nå var å komme seg tilbake til rodeoområdet og skaffe hjelp. <br />
Joe beveget seg så raskt han kunne gjennom sumplandskapet. Da han så en trestubbe stå i veien, hoppet han over den, men foten landet ikke på fast grunn da han traff bakken. I stedet sank han ned til låret i gjørmete vann. Idet Joe sank en fot lenger ned, innså han at han ikke hadde landet i gjørme eller vann. Det var kvikksand! <br />
Han visste at han bare hadde sekunder på seg på å finne en vei ut av den nye faren. Han forsøkte å ta svømmetak med beina, i håp om å bremse nedsynkingen. Omtrent tre fot over seg fikk han øye på en lav gren hengende ned fra et mangrovetre. <br />
Joe vrikket av seg beltet sitt og forsøkte å hekte det over toppen av grenen. Det første forsøket feilet. På andre forsøk kom han nærmere, men beltespennen spratt av grenen. <br />
Joe sank ytterligere noen centimetere. Med all sin styrke strakk han seg ut og svingte beltet oppover igjen. Det hektet seg fast i mangrovegrenen over ham. <br />
Han tok tak i beltet med den andre hånda og begynte å dra seg ut av kvikksanden. <br />
Strålen fra en lommelykt blendet ham plutselig. «Hjelp meg!» ropte den yngste Hardy-gutten desperat. <br />
Skikkelsen som holdt lommelykten gikk bort til kanten av kvikksanden. Lysstrålen som blendet ham gjorde det umulig for Joe å finne ut av hvem det var, men han fikk et glimt av månelyset som reflekterte i en hvit hatt. <br />
Uten et ord tok skikkelsen tak i mangrovegrenen med en hånd. Joe strakk seg for å gripe tak i mannens ledige hånd. <br />
I stedet dro mannen i grenen med full styrke helt til den knakk i to biter. Deretter kastet han grenen fra seg i kvikksanden. <br />
«Vent!» ba Joe. <br />
Men mannen med den hvite hatten børstet bare støvet av hendene sine og gikk vekk. <br />
Joe forsøkte å bruke den ødelagte grenen til å dra seg ut av kvikksanden, men den var ikke lang nok til å nå den faste grunnen. Nå hadde Joe kvikksand ned til skuldrene. Han dyttet grenen dypt ned i kvikksanden, i håp om at det skulle dytte ham selv den andre veien oppover, men grenen nådde aldri bunnen. <br />
Kvikksanden nådde ham til haken nå. Han sank dypere, og Joe Hardy visste at han var i ferd med å gå tom for muligheter. <br />
<br />
***<br />
<br />
«Navnet hans er Randy Stevens, og han bor her i Frog’s Peninsula,» informerte Frank Hardy til vakthavende pleier ved mottaket på sykehuset. <br />
«Og du er broren hans?» spurte sykepleieren. <br />
Frank følte seg ukomfortabel med å lyve på nytt. «Vel, jeg er … som en bror. Jeg er en nær venn.» <br />
«Legen sier han har noen dype kutt og muligens en lett hjernerystelse,» forklarte sykepleieren. «Hvor gammel er forresten vennen din?» <br />
«Atten,» svarte Frank. <br />
Sykepleieren tastet inn Randys navn på datamaskinen sin, for å se om sykehuset hadde en mappe på ham. «Ja, her har jeg ham. Randy Stevens, bor i 7 Manatee Lane. Han fjernet mandlene sine her i fjor.» <br />
«I fjor?» spurte Frank forvirret. Både han og de fleste av vennene hans hadde fått den samme operasjonen som barn. «Fikk han mandlene sine fjernet da han var sytten?» <br />
«Nei,» svarte sykepleieren, «da han var tretten.» <br />
Frank og sykepleieren utvekslet spørrende blikk. «Har du fødselsdatoen hans i mappen?» spurte Frank. <br />
«Skal vi se,» svarte pleieren. «Ifølge mappen fyller Randy Stevens femten om en uke.» <br />
Franks hjerne vrengte seg mens han forsøkte å finne ut av denne siste vendingen i det stadig mer innviklede mysteriet i Alligatorsumpen. «Takk skal du ha,» sa han til sykepleieren. «Hvor er den nærmeste telefonautomaten?» <br />
Frank tastet inn nummeret til politistasjonen i Frog’s Peninsula. Betjent Miles var ikke inne, og ingen hadde hørt fra henne den ettermiddagen. <br />
«Har dere noen anelse om hvor hun kan ha dratt?» spurte Frank betjenten i telefonen. <br />
«Hun gikk av jobb i ettiden i ettermiddag,» forklarte betjenten. «Hun sa hun skulle dra på rodeoen.» <br />
«Og det er alt hun sa?» presset Frank på. <br />
«Ja, det er alt hun sa,» bekreftet betjenten. Så la han til: «Å, vent. Hun sa hun ville stoppe ved marinaen for å dobbeltsjekke en sak først.» <br />
«Marinaen? Vel, takk, betjent,» sa Frank og la på. Enn så lenge måtte han drive med etterforskningen på egen hånd. Han skyndte seg bort til rommet hvor Randy var blitt plassert for å komme seg i bedre form. <br />
Lyset i Randys rom var slått av. Frank visste at han antakelig burde la tenåringen få hvile, men han trengte å få noen svar. <br />
«Randy?» sa Frank lavt. Han fikk ikke svar. «Randy?» Fortsatt ingen svar. Frank slo på lysbryteren ved siden av døren. Sykehussengen var tom. Randy Stevens var borte.
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_16.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_1.html">Neste kapittel <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-36740165184108255732021-05-03T10:07:00.003-07:002021-09-05T11:23:11.180-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 11 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_53.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_45.html">Neste kapittel <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 11: KLOVN PÅ AVVEIE</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>«Raskere, Joe!» ropte Frank fra motsatt ende av ringen. Men Joe løp så raskt han bare kunne gjennom den dype, myke sanden i arenaen. <br />
Plutselig snublet Stormsky idet Chets lassotau viklet seg rundt oksens bakbein. Det var akkurat den pausen Joe trengte. «Slik skal det gjøres, Chet!» ropte han, idet han jumpet over rekkverket og dro seg selv i sikkerhet. <br />
<br />
***<br />
<br />
I mellomtiden ble Chet rykket rundt i ringen i alle retninger. Han var blitt dratt over ende og ble slept gjennom støvet mens han desperat forsøkte å holde fast i tauet. <br />
«Over her, Chet!» ropte Joe, og vinket på vennen for å få ham til å løpe mot seg. <br />
Chet hoppet og grep tak i en stolpe halvveis oppe på rekkverket. Joe lente seg over, trakk i Chets håndledd av all sin kraft, og klarte å dra ham over gjerdet akkurat idet Stormsky smalt hodet sitt mot stedet der Chet nettopp hadde befunnet seg. <br />
Da han så at broren og vennen var i sikkerhet, klatret også Frank over rekkverket der han befant seg. Endelig kom to rodeoklovner løpende inn i ringen gjennom en annen port og fikk oksen under kontroll. <br />
Før Frank nådde den andre siden av arenaen der Joe og Chet befant seg, hadde Dusty hørt om ulykken og hastet over fra utstyrshuset. <br />
Alle sammen sto rundt Randy Stevens, som fikk behandling av en ambulansearbeider. <br />
«Hva skjedde?» spurte Dusty. <br />
«En av rodeoklovnene åpnet porten for tidlig ved et uhell,» forklarte en av tilskuerne. <br />
«Det var ikke noe uhell,» sa Frank til Dusty. «Klovnen løp av gårde rett etter at han hadde gjort det.» <br />
«Hvilken klovn?» spurte Dusty. <br />
«Barney Quick,» sa en eldre tilskuer. «Jeg gjenkjente hatten hans.» <br />
«Hatten som han brukte for å skjule ansiktet sitt,» hvisket Frank til Joe. <br />
«Du har rett,» svarte Joe. «Vi fikk aldri sett ham skikkelig.» <br />
Ambulansearbeideren som så til Randy reiste seg opp. «Han puster, men han har mistet bevisstheten,» forklarte han. «Vi bør få ham til sykehuset i Frog’s Peninsula.» <br />
En annen ambulansearbeider hentet en båre fra ambulansen som sto parkert bak rodeoarenaen, nettopp for slike tilfeller som dette. De to ambulansearbeiderne løftet forsiktig Randy opp på båren. <br />
«Kom igjen, folkens. La oss finne Barney Quick,» instruerte Dusty. <br />
«Jeg blir med Randy til sykehuset,» sa Frank til Joe og Chet idet folkemengden løste seg opp. <br />
«Godt tenkt,» sa Joe. «Vi må grille ham om den gullmynten, og finne ut hvorfor noen ville kvitte seg med ham.» <br />
«Det var bare litt av grunnen til at jeg blir med ham,» svarte Frank. «Jeg vil se til at han er ok også.» <br />
«Du viser mye sympati for en fyr vi mistenker har ranet et bankhvelv og sabotert sjøflyet,» bemerket Joe. <br />
«Du hoppet inn i den ringen for å redde ham like raskt som meg,» minnet Frank ham om. <br />
Joe ble stille, så nikket han. «Randy virker ikke å være kapabel til den type kriminalitet, gjør han? Han oppfører seg bøllete, men innerst inne virker han redd.» <br />
«Det er ikke tvil om at Randy skjuler noe,» sa Frank. «Jeg håper jeg kan finne ut av hva det er i kveld.» <br />
«Bare dra, Frank,» brøt Chet inn. «Joe og jeg kan hjelpe Dusty med å finne Barney Quick.» <br />
Frank rasket seg bort til parkeringsplassen og nådde igjen ambulansearbeideren idet han skulle til å sette seg inn i ambulansen med Randy. <br />
Frank visste at han måtte lyve, ellers ville han ikke få bli med ambulansen. «Jeg er Frank … eh, Stevens. Randys bror.» <br />
«Å,» sa ambulansearbeideren, «jeg visste ikke at han hadde familie her. Vel, kom igjen, da.» Frank gikk inn bak i ambulansen. <br />
Idet sjåføren skrudde på sirenene og raste av gårde, tok Frank en titt på Randys fjes. Når han lå der stille, med øyne og munn lukket, lignet han mer på et lite barn enn en hensynsløs kriminell. <br />
Chet og Joe fulgte etter Dusty, som hadde ført an mesteparten av letemannskapet mot utstyrshuset – retningen der rodeoklovnen var blitt sett løpende. <br />
Joe stoppet plutselig opp og knipset med fingrene. «Vent! Da vi snakket med herr Quick tidligere, sa han at han måtte gå og få på seg sminke. Det betyr at han må ha gått til traileren sin.» <br />
«Klovnenes trailer ligger ved enden av parkeringsplassen,» sa Chet. «Men hvorfor se etter ham der?» <br />
«Frank hadde en følelse av at det ikke var Barney Quick vi så i ringen,» svarte Joe, «og jeg har en følelse av hvordan vi kan finne det ut.» <br />
Da de åpnet døren til traileren som ble brukt av Barney Quick og teamet hans, oppdaget de at stedet var rotet til, som om det hadde vært en slåsskamp der. <br />
Sminke og klær var blitt kastet over alt. Et av parene med overalls som lå på gulvet, rørte plutselig på seg. Guttene kunne høre et stønn. <br />
Joe plukket opp overallen. Under den lå Barney Quick, ør og svimmel, med den ene hånden sin over en stor kul i hodet. «Hva …», sa han, før han så Joe og Chet. «Hvorfor slo dere meg ned?» <br />
«Vi slo deg ikke ned, herr Quick,» forklarte Chet. «Noen andre gjorde det.» <br />
«Jeg satt ved sminkebordet mitt …» Quick ble stille, han slet fortsatt med å komme fullt tilbake til bevissthet. «Hva stjal de?» <br />
«Jeg tipper at det eneste de stjal var identiteten din,» svarte Joe. <br />
«Hva?» spurte Quick. <br />
«Parykken din, hatten din, kostymet ditt,» klargjorde Chet. <br />
«Hva har du i hånda?» Joe hadde fått øye på en stoffbit i blått og hvitt flanell i Quicks venstre hånd. <br />
«Det stemmer,» sa Quick, som begynte å huske mer nå. «Jeg kjempet mot hvem det nå var, og rev av en bit av lommen før de slo meg ned.» <br />
«Så du hvem det var?» spurte Chet. Quick ristet på hodet. <br />
«Gjenkjenner du dette materialet?» lurte Joe på. <br />
Quick ristet på hodet igjen. «Det er mange cowboyer som bruker flanellskjorte.» <br />
«Lommen hans!» En tanke slo ned i Joes hode. «Hvis det var noe i lommen hans, kan det ha falt ut da du rev av biten derfra.» <br />
Joe søkte gjennom gulvet i traileren. Han fikk øye på en brettet papirbit. <br />
«Hva står det der?» spurte Chet idet Joe plukket opp papiret. <br />
«Det er en beskjed,» svarte Joe, og leste høyt ordene som var skriblet ned på papiret: «Guttungen er ikke til å stole på. Ta deg av det.» <br />
«Hva betyr det?» spurte Quick forvirret. <br />
Joe vekslet et megetsigende blikk med Chet. «Det betyr at noen forsøkte å rydde Randy Stevens av veien.» <br />
Joe pønsket raskt ut en plan. «Chet, bli her med herr Quick. Jeg skal sende hjelp.» <br />
«Hvor skal du?» spurte Chet. <br />
«Jeg må spore opp den falske rodeoklovnen før han slipper unna,» ropte Joe over skulderen idet han hastet ut av døren til traileren. <br />
Da Joe løp mot utstyrshuset, hørte han Melvin Deeter fortelle publikum over høyttaleranlegget at villokseridningen ville bli utsatt inntil omstendighetene rundt Randy Stevens ulykke var blitt etterforsket nærmere. <br />
Joe traff på Dusty og et par andre cowboyer foran utstyrshuset, og han fortalte dem om Barney Quick. <br />
«Vel, uansett hvem skurken er, så forsvant han inn gjennom utstyrshuset og ut på baksiden før noen fikk sett ham ordentlig,» sa Dusty til Joe. «Vi er på vei til hovedbygningen nå.» <br />
Dusty og de andre forsvant videre. Joe bestemte seg for å tenke seg om før han gikk videre, og forsøkte å forestille seg hvor på rodeoområdet han ville gjemme seg dersom han var en kriminell. <br />
Øynene hans fant en stor, mørk bygning som lå for seg selv i utkanten av området. «Låven!» sa han høyt. Nær hjørnet på låven så han en skikkelse som bøyde seg ned over noe, under en hengende lykt. <br />
Joe løp mot låven. Skikkelsen under lykten reiste seg opp på beina. Joe gjenkjente den flerfargede, vevde jakken. Det var Reuben. <br />
Joe var fortsatt femti meter unna da Reuben gikk forsiktig inn i låven. Det virket ikke som om han hadde dårlig tid, som om han var på flukt. Joe tvilte faktisk på at Reuben, med ryggen mot ham, hadde sett Hardy-gutten nærme seg. <br />
Joe stoppet opp ved hjørnet av låven og ville se hva Reuben hadde bøyd seg over. Det var en klovnehatt og en parykk. Barney Quicks kostyme, tenkte Joe for seg selv. <br />
Han tok en sniktitt inn døren til låven, men Joe så ikke annet enn mørke. Han klatret oppå en tønne som sto i nærheten, grep tak i en lanterne med åpen flamme som hang på en krok over ham, og listet seg inn den store, to etasjer høye bygningen. <br />
Joe kunne høre pusten, fnysingen og hviningen fra noen av hestene i stallen. Navnene deres var skrevet ned på skilt ved siden av hver enkelt stalldør. <br />
Joe leste navnene på hestene han passerte. Diablo, Pecos Bill og Tordensky. Foran seg kjente han igjen Vulkanen som navnet på hesten som Reuben hadde ridd under konkurransen. Idet Joe passerte Vulkanens stall, hørte han en svak lyd. <br />
Han gikk mot lyden og oppdaget et sett med sporer som hang på en spiker ved siden av Vulkanens stall. De rørte litt på seg, som om noen nettopp hadde berørt dem idet de gikk forbi. <br />
Med ett hørte han lyden av en pisk som smalt. Han krøket seg sammen i smerte da pisken smalt borti hans høyre hånd og tvang ham til å slippe tak i lykten. Lanternen falt i bakken, og satte fyr på det høydekte gulvet. <br />
Før han klarte å kvele flammene, grep grove hender Joe bakfra og dyttet ham inn i Vulkanens stall. <br />
Vulkanen reiste seg opp på to bein og sparket framover med hovene. Joe holdt opp armene for å beskyttet ansiktet sitt, og merket samtidig den intense heten fra flammene som raste rett på utsiden av stallen. <br />
Uten noe sted å søke dekning inne i stallen, innså Joe at det tryggeste stedet for ham ville være på Vulkanens rygg. Han grep tak i hestens mane og forsøkte å heise seg opp, men Vulkanen rygget bakover og sparket febrilsk igjen. En hov traff Joe like over det høyre øyet hans og slo ham rett ned. <br />
Liggende på ryggen, halvveis svimeslått, klarte Joe bare så vidt å registrere de oransje ildtungene som bredte seg langs døren inn til stallen. <br />
Plutselig ble stalldøren revet åpen. Joe svingte seg til side, og unngikk så vidt å bli truffet av Vulkanen som stormet forbi ham. Noen grep tak i håndleddene hans og begynte å dra ham over låvegulvet. <br />
Joe hostet, forsøkte å få i seg oksygen. Røyken var så tykk at han knapt fikk puste, og han kunne ikke se ansiktet på redningsmannen sin. Det siste Joe så før han besvimte var ermet på en flerfarget, vevd jakke. <br />
«Joe?» sa en stemme. <br />
Joe kom sakte til seg selv og åpnet øynene sine. «Chet!» sa han til sin gamle venn, som nå knelte over ham. <br />
«Er du ok?» spurte Chet. <br />
«Ja, jeg pustet bare inn for mye røyk,» svarte Joe, og så seg omkring for å få oversikt over situasjonen. Han lå på utsiden av låven, støttet opp mot en hestesal. <br />
Dusinvis av rodeoryttere og tilskuere løp rundt i alle mulige retninger. Noen slapp løs hester som var fanget inne i stallene sine, andre fylte opp bøtter med vann. Alle bidro for å få bukt med brannen i låven. <br />
«Hva skjedde med hodet ditt?» spurte Chet. <br />
Joe kjente etter kuttet over øyet der hesten hadde sparket ham. Han fortalte Chet om hvordan han hadde fått øye på Reuben, som sto bøyd over det stjålne klovnekostymet, og fulgt etter ham inn i låven. <br />
«Jeg ble kastet inn i Vulkanens stall,» fortsatte Joe, «så kom noen andre og trakk meg ut i sikkerhet.» <br />
«Hvem?» spurte Chet. <br />
«Jeg vet ikke hvem som dyttet meg inn, men jeg tror det var Reuben Tallwalker som fikk meg ut igjen,» svarte Joe. <br />
«Reuben?» gjentok Chet. Så la han til: «Wow.» <br />
Joe kom seg opp på beina og så seg omkring. «Men hvor er Reuben nå?» Verken han eller Chet fikk øye på ham blant alle de som hjalp til med å slukke brannen. <br />
«Der borte,» sa Chet og pekte mot baksiden av låven. Bortenfor flammene kunne Joe se Reuben løpe over engen mot det skogkledde sumpområdet. <br />
«Vi følger etter ham denne gangen,» insisterte Joe. De lånte et par lommelykter fra to cowboyer, og løp av gårde mot sumpen. <br />
Bekmørket ble bare brutt av den smale lysstrålen fra Joes lommelykt. Etter et øyeblikks pause ved utkanten av skogen kastet de to tenåringene seg ut i sumplandets uhyggelige mørke.
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_53.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_45.html">Neste kapittel <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-27273998440727435262021-05-03T10:02:00.001-07:002021-09-05T10:07:40.219-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 10 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_81.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_16.html">Neste kapittel <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 10: RANERE I LIVE – TYVEGODS TAPT</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>«Du har rett! En av ranerne som druknet må ha vært en innbruddsekspert,» sa Chet. <br />
«Hva om ranerne ikke druknet likevel?» spurte Frank de andre. <br />
«Hvis den stjålne luftbåten ble funnet å bunnen av Florida Bay,» poengterte Joe, «kan vi slå fast at de druknet.» <br />
«Og hvis de overlevde, hvorfor skulle de dra tilbake til Alligatorsumpen?» spurte Chet. <br />
Frank sto klar med svaret. «Ranerne visste at de ble jaktet på. Hva om de kvittet seg med bevisene? Hva om de gjemte myntene i sumpen?» <br />
«Da hadde de ikke trengt å lete etter dem,» sa Joe. «De kunne ha dratt rett tilbake til stedet og hentet dem, hvis ikke –» Joe stoppet midt i setningen. «Hvis ikke de mistet myntene over bord i vinden og den urolige sjøen på grunn av uværet.» <br />
«Noen ganger overrasker teften din meg, lillebror,» sa Frank, og klappet Joe på skulderen. <br />
«Vent litt,» sa Chet. «Hva får deg til å tro at Randy forteller sannheten om den stjålne mynten? Vi er da ganske sikre på at han har løyet til oss om omtrent alt annet.» <br />
«Chet har rett, Frank,» innrømmet Joe. <br />
«Hm.» Frank tenkte over det. «Hvis det er noen som vet hvem Randy Stevens egentlig er, så tror jeg at jeg kikker på ham nå,» sa han, og kastet et blikk mot en kar som spilte kort i den bakre delen av utstyrshuset. Joe snudde seg og kikket. Det tok ham et øyeblikk å gjenkjenne Barney Quick, rodeoklovnen, uten den hvite sminken og den røde hatten sin. <br />
«Herr Quick?» sa Frank da han nærmet seg bordet hans. «Vi beklager å forstyrre deg i spillet ditt, men vi er interessert i å vite mer om en av rodeodeltakerne. Hva kan du fortelle oss om Randy Stevens?» <br />
«Ingenting,» svarte Quick. <br />
«Ingenting?» gjentok Chet. <br />
«Vel, jeg kjenner en Ernie Stevens,» lød det fra Quick mens han tenkte seg om. «Han flyttet til Frog’s Peninsula for et års tid siden. Driver bensinstasjonen der ute. Han har en gutt i ungdomsskolealder, tror jeg. Men gutten ville ikke være gammel nok til å delta på rodeoen.» <br />
«Randy må ha deltatt andre steder,» insisterte Joe. <br />
«Jeg tror ikke det,» svarte Quick. «Men om dere ikke tror meg, så sjekk i boka.» <br />
«Boka?» spurte Chet. <br />
«Rodeoboka. Herr Deeter har den,» forklarte Quick. «Der fører de navn og statistikker fra alle rodeoer i hele Amerika.» Klovnen kastet kortene sine på bordet. «Om dere unnskylder meg, gutter, så må jeg få på meg sminken min.» <br />
Guttene takket Barney Quick idet han gikk ut sidedøren. <br />
«Jeg skal spørre herr Deeter om den boka,» sa Frank. «Du og Chet bør finne en plass på tribunen. Vi vil ikke gå glipp av Dustys opptreden.» <br />
«Men vi har fortsatt ikke funnet Reuben,» innvendte Joe. <br />
«Kanskje han er redd for å dukke opp,» mente Chet. <br />
«Reuben, redd?» Joe ristet på hodet. «Ikke tale om. Han må være her et eller annet sted. Gå i forveien, Chet, og skaff oss noen gode plasser.» <br />
De tre guttene gikk hver sin vei. Frank nådde igjen Melvin Deeter akkurat idet mannen skulle forlate traileren sin, og spurte ham om rodeoboka. <br />
«Jeg må komme meg til speakerboksen ved hovedarenaen,» svarte Deeter. Han så det bekymrede uttrykket i Franks øyne. «Har det sammenheng med bankranet i Miami?» <br />
«Jeg er redd det har det,» svarte Frank. <br />
Deeter ble stille. Så låste han opp døren sin, steg inn, grep tak i en tykk bok på skrivebordet sitt og gav den til Frank. «Vær forsiktig med den, gutt. Ta den med bort til speakerboksen når du er ferdig med den.» <br />
Frank fant et godt lys ved en av kioskene, og raskt begynte han å bla gjennom listen over alle rodeo-arrangementer i landet. Ti minutter senere smalt han boka igjen og gikk for å finne Chet og Joe. <br />
Frank fant Chet ved tavla der startlistene og resultatene fra konkurransene ble annonsert. Chet hadde en halvspist pølse i hånda og så forvirret ut. «Hva er i veien, Chet?» <br />
Chet snudde seg mot Frank. «Jeg finner ikke navnet hans.» <br />
«Ikke jeg heller,» sa Frank. «Jeg har gått gjennom hver eneste rodeo de siste tre årene. Randy Stevens er ikke –»<br />
«Ikke Randy Stevens,» avbrøt Chet ham. «Trent Furman.» <br />
«Hva?» spurte Frank. <br />
«Jeg har hengt rundt tavla i håp om å finne en partner til lassokastingen,» forklarte Chet, «også begynte jeg å se på startlistene. Herr Furman har skrytt av at han vant hesteløpet i Fargo i Nord-Dakota, men han stiller ikke engang til start her.» <br />
Franks øyne utvidet seg. «Vent litt!» Han begynte å bla i rodeoboka igjen. <br />
«Faktisk,» fortsatte Chet, «stiller han ikke i en eneste øvelse.» <br />
«Her har jeg det!» ropte Frank ut. «Rodeoen i Fargo.» Han ble stille. «Ikke bare vant ikke Trent Furman hesteløpet der, han stilte ikke engang til start.» <br />
<br />
***<br />
<br />
Joe hadde lett over hele rodeoområdet, men ingen hadde sett Reuben Tallwalker siden dagen i forveien. <br />
Han passerte okseinngjerdingen da han syntes han hørte noen hviske. Han stoppet opp og lyttet. Oksene gav fra seg snøft og grynt, men så hørte han hviskingen igjen. <br />
Han bøyde seg ned, og beveget seg stille langs gjerdet til han kom til en bås med navnet «Senor Syklon» hengende på et skilt utenfor. Inne i båsen sto en diger, kullgrå okse. <br />
Der, hviskende inn i dyrets øre, var Reuben Tallwalker. «Du er en stor kriger, men du får ikke has på meg. I kveld er min kveld.» Reuben skaket på hodet og lyttet. «Noen sniker rundt utenfor porten din,» sa han til dyret. <br />
Joe reiste seg opp. «Jeg sniker meg ikke rundt. Jeg ville bare ikke at du skulle løpe fra meg igjen.» <br />
Med en silkemyk bevegelse dro Reuben seg opp over gjerdet og landet ansikt til ansikt mot Joe. «Jeg løper ikke.» <br />
«Ikke jeg heller,» svarte Joe. «Hei, du mistet forresten dette.» Han gav Reuben rodeonummeret hans. «Førtifem. Det er ditt, er det ikke?» <br />
Reuben slapp det ned i lommen sin. «Hva så?» <br />
«Vi fant det i skogen ved siden av motorveien i går kveld. Du mistet det mens du fulgte etter oss,» lød det fra Joe. <br />
«Hvorfor tok dere meg ikke bare?» ertet Reuben. «Var dere redde?» <br />
«I går kveld var det for mørkt,» svarte Joe. «I ettermiddag likte jeg ikke synet av den macheten du gikk og bar på.» <br />
«I ettermiddag?» spurte Reuben. «Så dere var ute i sumpen igjen i dag? Det var deres utstyr som lå i krypskytterhytta,» sa han anklagende. <br />
«Vårt utstyr?» sa Joe vantro. «Hvorfor skulle vi ha en snorkelmaske og en metalldetektor?» <br />
Reubens øyne smalnet. «Slik at dere kunne lete etter pilehoder eller noen tapte seminoleskatter som dere tror finnes der. Og samtidig skjende en øy som var hellig for forfedrene mine.» <br />
«Du har feil folk og feil forbrytelse, Reuben,» forklarte Joe. <br />
Reuben hørte ikke etter. «Dusty Cole respekterer øya vår, men ikke du og den snushanen av en bror du har.» <br />
Joe protesterte. «Broren min og jeg forsøker å finne karene som står bak et bankran!» <br />
«Du er en løgner,» brøt Reuben inn. <br />
«Spør bestefaren din,» svarte Joe. «Han vet at vi ikke vil gjøre noen skade.» <br />
«Jeg sa du er en løgner,» gjentok Reuben. <br />
Joe skjønte at Reuben var ute etter en slåsskamp, og han var klar for å gi ham det. «Du har tre sekunder på deg til å trekke det tilbake,» la han illsint til. <br />
«Hei, hva er det som foregår her?» En av Deeters cowboyer gikk hurtig inn mellom Joe og Reuben. «Villokseridningen skal til å starte. Er ikke det nok spenning for dere gutter?» <br />
«Vi gjør opp om dette senere,» sa Reuben idet han stormet ut mot rodeoarenaen. <br />
«Jeg ser fram til det,» svarte Joe kaldt. <br />
Men hvor lyst han enn hadde til å gi Reuben en på tygga, syntes Joe det var vanskelig å forestille seg den stolte, unge mannen som en bankraner eller innbruddsekspert. <br />
<br />
***<br />
<br />
«Det var på tide!» utbrøt Chet da Joe seg ned med ham og Frank på tribunen. «Fire ryttere har allerede vært i aksjon, og ikke én av dem holdt seg lenge nok på okseryggen til å kvalifisere seg.» <br />
«Jeg fant Reuben,» svarte Joe. «Han anklaget oss faktisk for å eie utstyret i krypskytterhytta.» <br />
«Det overrasker meg ikke,» knurret Chet. «Ingen snakker sant om noe her omkring.» <br />
Chet og Frank fortalte om oppdagelsene de hadde gjort, nemlig at verken Trent Furman eller Randy Stevens hadde deltatt på en eneste rodeo tidligere. <br />
«Så Furman er en svindler. Kanskje Randy, også,» sa Joe. <br />
«Ikke glem Reuben,» la Chet til. <br />
«Det som er, Chet,» sa Joe, «er at jeg nesten tror på Reuben.» <br />
«Hvorfor?» spurte Chet. «Hvem andre ville ha lagt snorkelutstyret og metalldetektoren i Reubens hytte?» <br />
Plutselig slo svaret ned i Joes hode. «Zack Piatt! Selvfølgelig! Han spurte om snorkelutstyr den dagen vi kom hit. Han kan lett ha stjålet Tallwalkers lommelykt da jeg hadde ryggen til. Han brukte krypskytterhytta som lagringsplass for utstyret fordi noen – Randy, for eksempel – fortalte ham at den var forlatt.» <br />
Frank fulgte opp resonnementet. «Og i stedet for å lete etter Store-Bertha i Alligatorsumpen sist natt, lette han etter mynter med metalldetektoren.» <br />
«Riktig.» Joe sa seg enig. <br />
«Det er en god teori, Joe,» sa Frank. «Nå må vi skaffe bevis.» <br />
«Den neste deltakeren er …» Herr Deeters stemme lød som et ekko over høyttaleranlegget. «… Dusty Cole, som rir Texas-Twister!» <br />
«Kom igjen, Dusty!» ropte Chet. <br />
Guttene kunne se Dusty senke seg ned på oksen. Han viklet et tau tett rundt hansken han hadde dratt på seg, og nikket deretter til en av rodeoklovnene for å si at han var klar. Rodeoklovnen åpnet porten på vidt gap. <br />
Oksen levde opp til navnet sitt. Dyret rykket og vred på seg som en virvlende tornado, og sparket støv opp i alle retninger. Dusty kunne ikke ha vært lykkeligere. Han ga fra seg sine karakteristiske hyl, og hang fast til villdyret helt til kvalifiseringsbjella klang og tilskuerne ga fra seg en massiv applaus. <br />
«Slik skal det gjøres, Dusty!» ropte Frank. Dusty bukket med hatten sin mot de tre guttene og smilte. <br />
«Godt levert, Dusty,» la herr Deeter til over høyttaleren. «Vår neste deltaker er Randy Stevens, som rir Stormsky.» <br />
Tre par øyne vendte brått over til båsen der Randy senket seg ned på oksens rygg. Han holdt oppe hånden, for å signalisere til rodeoklovnen at han ikke var klar. <br />
«Han ser forferdelig redd ut,» mente Chet. <br />
«Ja.» Frank var enig. «Men er han redd for oksen, eller noe annet?» <br />
Randy trakk et dypt pust før han tok tak i tauet. Han skulle til å vikle det rundt hånden sin da Barney Quick plutselig åpnet porten på vidt gap. <br />
Stormsky sprang ut i ringen, buktet vilt på seg, og rykket tauet ut av Randys hånd. Fra publikum lød det skrik og rop. Randy var hjelpeløs der han ikke hadde noe å holde seg fast til, bortsett fra oksens skinn. <br />
Med ett svingte Stormsky seg helt rundt i luften, og ristet Randy av ryggen sin. Gutten traff gjerdet. Publikum gispet av forskrekkelse. <br />
«Herr Quick gjør ikke noe som helst for å hjelpe Randy!» ropte Chet, og pekte mot porten. <br />
Frank så rodeoklovnen løpe vekk fra ringen og bortover mot utstyrshuset, mens han gjemte fjeset sitt bak en diger klovnehatt. «Dette kan ha vært en felle!» utbrøt Frank. <br />
«Kom igjen, folkens!» ropte Joe. Hardy-guttene løp ned trappetrinnene på tribunen og jumpet over gjerdet som omkranset arenaringen. Chet fulgte like etter. <br />
Joe så Randy forsøke å komme seg på beina. Lamslått falt han ned på ett kne igjen. Stormsky hadde snudd og på nytt satt kursen mot den forslåtte tenåringen. Joe ga fra seg en høy plystrelyd og vinket frenetisk, i et forsøk på å tiltrekke seg oksens oppmerksomhet. <br />
Stormsky svingte og sprang mot lyden. Frank og Chet løp bort til Randy og hjalp ham over gjerdet, der to cowboyer trakk ham i sikkerhet. <br />
«Å, nei,» mumlet Joe, idet Stormsky senket hodet for å sette inn nådestøtet. Joe løp så raskt han kunne mot nærmeste rekkverk. Han hørte oksen fnyse av sinne bak seg, og kjente dyrets varme pust mot nakken. <br />
Joe visste at han var i ferd med å bli sønderknust mellom gjerdet og oksens knivskarpe horn. <br />
I siste sekund hoppet han. Desperat grep han fast i den øverste delen av gjerdet og trakk opp beina, akkurat idet oksens horn rammet rekkverket under ham. <br />
Stormsky traff gjerdet med en slik styrke at det ristet løs Joes grep, og han falt på ryggen tilbake i arenaringen. <br />
Joe så Frank bak oksen, der han ropte og forsøkte å lede dyrets oppmerksomhet mot ham, men Stormskys eneste fokus var nå på den yngre Hardy-gutten. Joe satte av gårde mot den andre siden av arenaen. <br />
Men avstanden var for lang, og oksen var for rask. Stormsky ville ta igjen Joe. Han visste at han aldri ville nå rekkverket i tide.
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_81.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_16.html">Neste kapittel <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-29445010588747178402021-05-03T08:30:00.001-07:002021-09-05T10:03:10.906-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 9 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_5.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_53.html">Neste kapittel <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 9: LYKKESKILLINGEN</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>«La oss komme oss vekk herfra, Joe!» ba Chet innstendig. <br />
Joe rygget unna det pulserende jordredet og snudde seg for å løpe. Plutselig stoppet han og tok tak i vennens skulder. «Vent, Chet,» sa Joe, og pustet lettet ut. «Det er et alligatorrede. Det er sannsynligvis noen av eggene som er i ferd med å klekke.» <br />
Joe bøyde seg ned for å ta en nærmere titt på redet. Han dyttet til side de døde bladene og sivgresset. Eggene lå i et bredt, grunt hull med glatte kanter rundt. Joe la merke til små, oransje flekker i gjørmen. <br />
Da han studerte de oransje flekkene nærmere, innså Joe hva de var. «Rust! Hvis en alligator gravde dette hullet, Chet, må den ha brukt en spade!» <br />
«Da var eggene plantet der,» sa Chet. Med det samme brøt et lite hode gjennom skallet på et av eggene, og en liten alligator så dagslyset for første gang. <br />
«Hei, lillegutt.» Joe berørte babyalligatoren med fingeren sin. <br />
«De er søte når de er små,» sa Chet. <br />
«Det er ikke vanskelig å forstå at noen vil ta dem med seg hjem som kjæledyr.» Joe smilte. Plutselig gav babyalligatoren fra seg en merkelig, gryntende lyd. <br />
«Hvorfor gjør den det? Prøver den å skremme oss vekk?» spurte Chet. <br />
Joe begynte å le, før en snikende følelse stilnet latteren hans. «Instinktene sier meg at vi bør komme oss vekk, raskt.» <br />
De hørte en lyd. Noe kom hvesende gjennom vannet til venstre for dem. Idet Joe og Chet snudde seg for å løpe, dukket en enorm alligator med ett hvitt øye opp fra sivgresset og stormet rett mot redet – og de to guttene. <br />
«Løp!» ropte Joe. Guttene sprintet hele veien tilbake til fiskerleiren. <br />
«Vi er ikke spist opp! Vi er faktisk trygge,» sa Chet mens han snappet etter pusten. <br />
«Vi er ok,» sa Joe, «men herr Furman har noe å forklare når det gjelder det redet og hvordan det havnet der.» <br />
Joe så seg omkring. Furman var den eneste gjesten som manglet. Da de kom tilbake til hyttene, var ikke Furman å se noe sted. <br />
Med luftbåt tok turen til Swamplands handelsstasjon bare femten minutter. <br />
Joe tilbød seg å ri Gamle Calusa på veien bort til rodeoområdet, men Chet hadde blitt glad i muldyret, så Joe salet raskt opp Sprayboks og ledet Franks hest, Murvegg, bak dem ned den smale hovedveien. <br />
Joe mente at tilskuermengden ved rodeoen så enda større ut nå enn hva den hadde gjort dagen i forveien. Han og Chet fant Frank ved bålplassen der grillingen var blitt holdt tidligere. <br />
«Hvor er betjent Miles?» spurte Joe. <br />
«Det skulle jeg også likt å vite,» svarte Frank. «Hun har ikke dukket opp ennå, og klokken er allerede halv seks.» <br />
Mens de ventet fortalte Joe om alt utstyret de hadde funnet i krypskytterhytta, lommelykten som hadde senket pedalbåten, og at det så ut til at det var Reuben Tallwalker som var skyldig i det hele. <br />
Frank gned seg på haken. «Jeg var sikker på at Zack Piatts partner var Randy Stevens. Du så dem jo sammen ved handelsstasjonen.» <br />
«Jeg så noen i en hvit hatt med oransje og sort fjær,» poengterte Joe. «Kan det ha vært to like hatter?» <br />
Frank ristet på hodet. «Tvilsomt.» <br />
«Kanskje alle tre er involvert,» foreslo Chet. <br />
«Og hva med Trent Furman?» la Joe til, og fortalte Frank om samtalen han hadde overhørt mellom Furman og den mystiske fremmede over kortbølgeradioen. <br />
«Når vi snakker om mistenkelig oppførsel,» spurte Joe, «har noen av dere sett Randy eller Reuben?» <br />
«Villokseridningen begynner snart,» svarte Frank. «Med mindre de ikke har tenkt til å delta, tipper jeg vi finner dem i utstyrsbygningen.» <br />
«Ok, så går vi dit,» sa Joe. <br />
«Dere to kan gå i forveien. Vi kan ikke vente lenger på betjent Miles,» sa Frank. «Jeg skal få tak i kavaleriet.» <br />
«Kavaleriet?» spurte Chet. <br />
«Far,» sa begge Hardy-guttene i kor. <br />
Opp gjennom årene hadde Frank innsett at faren, en privatetterforsker, kjente til omtrent alle i bransjen. Dersom noen kunne skaffe til veie opplysninger om et bankhvelv som var blitt ranet i Miami, var det Fenton Hardy. <br />
Mens Frank ringte hjem til Bayport, gikk Joe og Chet over til utstyrshuset der rytterne iførte seg utstyret og forberedte seg til konkurransen. Stedet sydet av aktivitet da de gikk inn døren. Cowboyer trakk på seg støvlene sine, bandt fast leggbeskytterne, eller gned salve på de ømme sårene fra åpningsdagens aktiviteter. Andre satt tilbakelent ved bordene og spilte kort. <br />
Randy Stevens kom gående mot et av garderobeskapene. <br />
Da han så Joe begynte han å gå unna, men Joe grep tak i skulderen hans og stoppet ham. <br />
«Hei, Joe!» sa Randy. «Jeg mistet dere av syne under grillingen. Hva skjedde?» <br />
Joe hadde mest lyst til å be ham kutte ut vrøvlet, og at han så gutten stikke unna, men han var redd for å skremme gutten til taushet. «Nei, jeg vet heller ikke helt hva som skjedde. Frank så deg forresten i dag, ved alligatorfarmen i Big Cypress Swamp.» <br />
«Nei, det gjorde han ikke,» svarte Randy. <br />
«Sikker på at ikke den hvite pickupen der var din?» presset Joe på. <br />
«Jeg kan ikke –», begynte Randy, før han stoppet. «Jeg mener, jeg eier ikke en pickup. Jeg har jobbet på bensinstasjonen hele –». Igjen stoppet han opp, rød i kinnene denne gangen. <br />
«Hvilken bensinstasjon?» spurte Joe. <br />
«Glem det,» sa Randy raskt. «Hør her, jeg må raske meg bort til arenaen. Jeg skal ri en okse som heter Stormsky, og jeg må forberede meg mentalt.» <br />
«Villokseridningen er den farligste konkurransen på rodeoen,» poengterte Chet. «Er ikke du litt for ung for det?» <br />
«Jeg er atten!» sa Randy irritert. «Bare følg med på meg.» <br />
Randy slo inn sifrene på kombinasjonslåsen og åpnet garderobeskapet sitt. Han begynte raskt å lete etter noe, og så ut til å stresse mer og mer. «Hei, hvor er –»<br />
«Hva?» spurte Joe. <br />
«Lykkeskillingen min,» sa Randy, og gav Joe og Chet et anklagende blikk. «Noen har stjålet den.» <br />
«Hør, vi kom hit nettopp,» sa Chet forsiktig. <br />
«Noen må ha brutt opp låsen.» <br />
«Hvem ville gjøre noe sånt?» sa Joe til Randy. <br />
Gutten svarte ikke. I stedet tok han hatten sin ut av garderobeskapet og snudde seg for å forlate dem. <br />
«Hatten din!» utbrøt Joe. <br />
«Hva med den?» spurte Randy forvirret. <br />
Til å begynne med var Joe for overrasket til å få fram et ord. Hatten som Randy holdt i hånda var en svart Stetson-hatt med en rød fjær. «Hvor er den hvite hatten din med oransje og sort fjær?» <br />
«Huh?» sa Randy, tydelig forvirret. «Hør her, jeg må gå nå.» Randy dyttet Joe lett til siden og gikk ut døren ut mot okseinnhegningen. <br />
«Hvorfor skulle Randy skifte hatt?» undret Joe høyt. «Vet han at vi er etter ham?» <br />
«Han må vite det,» bemerket Chet. «Vi stiller ham et par enkle spørsmål om han kjører en hvit pickup og om han ikke er for ung for villokseridning, og han skjelver praktisk talt i buksene sine.» <br />
«Joe!» ropte Frank, og løp inn mot dem. «Far gav meg akkurat noen utrolige opplysninger. Jeg tror jeg vet hva de leter etter ute i Alligatorsumpen. Det ser ikke ut til at ranerne stjal sedler fra bankhvelvet i Miami.» <br />
«Hva stjal de?» spurte Chet. <br />
Lyset gikk opp for Joe. Frank åpnet munnen for å svare, men lillebroren kom ham i forkjøpet. «Gullmynter.» <br />
Frank stirret imponert på broren. «Ja! En halv million dollar i sjeldne gullmynter. Hvordan visste du det?» <br />
«Reubens metalldetektor. Betjent Miles som sa at vi ikke skulle bekymre oss for at tyvegodset skulle flyte. Og gullmynten som Randy knipset på i går kveld,» forklarte Joe. «Alt passer plutselig sammen.» <br />
«Ja,» sa Frank. «Vi må ta en nærmere titt på Randys mynt, så fort som mulig.» <br />
Chet og Joe kikket på hverandre med rynkede panner. <br />
«Randy sier at noen har stjålet mynten hans fra garderobeskapet,» forklarte Joe. <br />
«Han sier de må ha brutt opp låsen,» la Chet til, og pekte mot skapet. <br />
Frank undersøkte låsen nærmere. «Dette er en solid lås. For å bryte opp denne må du vite hva du holder på med.» <br />
«Du må være en låsesmed, mener du?» spurte Chet. <br />
«En låsesmed,» sa Frank med et glis, «eller en innbruddsekspert!»
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_5.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_53.html">Neste kapittel <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-48617886597371963452021-05-03T08:25:00.001-07:002021-09-05T08:31:02.506-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 8 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_91.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_81.html">Neste kapittel <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 8: KRASJLANDING</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>«Jeg tar over, kompis!» ropte Dusty, og tok hånd over kontrollene. «Jeg må få henne ned så raskt som mulig.» <br />
Frank holdt seg rolig, og studerte bakken for å finne et mulig landingsområde. «Hva med den store engen der?» <br />
«Det er sivgress. Det er sannsynligvis et par fot med vann under det,» sa Dusty. <br />
Dusty trakk kontrollene så langt tilbake som mulig i et forsøk på å få flyet til å stige, men det var nytteløst. Pontongene traff sivgresset i en foruroligende vinkel. Flyet skled bortover det grunne vannet som om det var en flat stein, hoppende opp og ned. <br />
Dusty brukte den tidelen av et sekund han hadde på å trekke nesen på flyet opp, slik at det landet flatt på pontongene da det traff overflaten igjen. Flyet humpet og ristet da det kuttet seg gjennom sivgresset og til slutt ble liggende stille, vippende over mot den ene siden. <br />
«Er du ok?» spurte Dusty. <br />
«Jeg tror det,» svarte Frank. <br />
«Nå vet du hvordan det er å ri en villokse,» sa Dusty, og blinket med det ene øyet. <br />
«Neste gang det oppstår en nødssituasjon skal jeg klare å lande selv,» sa Frank. <br />
Dusty og Frank klatret ut av flyet. Med tanke på hva det hadde vært gjennom, så det ikke ut til at flyet var særlig ødelagt. Frank tok en kikk på motoren og fant raskt årsaken til ulykken. «Noen saget over drivstofftilførselen. Vi er blitt sabotert!» <br />
Frank og Dusty banet seg vei gjennom sivgresset før de til slutt nådde en lysning og en uasfaltert vei dekket med knuste skjell. <br />
Frank hørte en bil nærme seg. Det var en pickup, men ikke den hvite han hadde sett fra flyet. Denne var eldre og med mørkegrønn farge. <br />
«Willow!» ropte Dusty, og trakk av seg hatten og vinket med den. <br />
Willow stoppet bilen og hoppet ut. «Jeg hørte flymotoren dø ut. Jeg trodde dere var ferdige for godt!» <br />
«Vi ville ha vært det om ikke Dusty var en slik god pilot,» svarte Frank. Han fortalte Willow om den hvite pickupen og om den saboterte drivstofftilførselen. <br />
«Ingen jeg kjenner her i området kjører en hvit pickup,» sa Willow. <br />
«Jeg regnet ikke med det,» svarte Frank. «Det var Zack Piatts medskyldige, Randy Stevens.» <br />
«Gutten fra rodeoen?» spurte Dusty vantro. <br />
«Han hadde på seg den samme hvite hatten,» svarte Frank. <br />
«En hvit cowboyhatt? Det er ikke særlig uvanlig i dette området,» sa Willow med en latter. <br />
«Ikke denne. Den har en svart og oransje fjær,» sa Frank påståelig. «Selv om det var vanskelig for meg å se fjærene sikkert på den avstanden,» la han til. <br />
Dusty så opp mot himmelen. «Uansett hvem eller hva, må dere gutter være ganske nær løsningen på mysteriet når de er villige til å sabotere flyet vårt.» <br />
«Hør, jeg kjenner en kar i Fort Myers. Jeg kan få ham ut hit for å fikse drivstofftanken i løpet av ettermiddagen,» tilbød Willow seg. «I mellomtiden kan dere låne pickupen min for å komme dere til Frog’s Peninsula.» <br />
«Takk,» svarte Dusty. «Men vi er så isolerte ute på Cole’s Key. Jeg trenger sjøflyet i tilfelle det oppstår en situasjon og jeg må skaffe hjelp.» <br />
«Hvor lang tid vil det ta å få flyet fikset?» spurte Frank. <br />
Willow rynket på pannen. «Dere vil bli sittende fast her i minst fem timer.» <br />
Dusty og Frank sjekket klokkene sine og utvekslet bekymrede blikk. Villokseridningen på rodeoen startet klokken sju, og den var allerede tre. <br />
«Hør nå,» sa Willow. «Jeg kan fly sjøflyet ditt tilbake til leiren selv i morgen. I kveld, om jeg får det til.» <br />
«Det er for mye å be om, kompis,» svarte Dusty. Men Willow insisterte, og fem minutter senere var Dusty og Frank i pickupen, humpende bortover den gjørmete veien som tok dem videre til motorveien mot Frog’s Peninsula. <br />
<br />
***<br />
<br />
Tilbake i Alligatorsumpen var Joe og Chet godt i gang i jakten på Reuben Tallwalker. Luftbåten var virkelig i stand til å legge store distanser bak seg, der den skummet gjennom alger og sivgress i bare noen få centimetere med vann. <br />
«Det skal være ned det neste elveleiet til venstre,» ropte Chet. <br />
Joe skimtet den gamle trehytta et stykke unna, ved kanten av elveleiet. Taket av tinn var rustent og nedslitt. Vinduskarmene var revet av. På innsiden så det mørkt og fryktinngytende ut. <br />
«Kanskje vi bør gjemme båten i det høye sivgresset, og gå opp gjennom skogen så vi ikke blir sett,» foreslo Chet. <br />
«God idé,» sa Joe, og skrudde av motoren. Etter å ha bundet båten forsvarlig fast til et mangrovetre listet Joe og Chet seg stille gjennom det tykke buskaset ved siden av elveleiet. Rundt dem var det stille og rolig, uten tegn til Reuben Tallwalker. <br />
«Bli her, Chet. Jeg går inn,» instruerte Joe. «Om noen kommer, så gi meg et signal.» <br />
Joe krabbet på alle fire rundt til baksiden av krypskytterhytta og tittet gjennom et vindu. Det var ganske mørkt der inne, men Joe kunne se at det ikke var noen hjemme, så han klatret gjennom vinduet. <br />
Joe snuste i luften. Det var fuktig og luktet mugg. Fluer surret inn og ut av vinduet. Det lå en halmmadrass på gulvet og en mugge med vann, men ikke stort mer. Så fikk han øye på en sekk i et av hjørnene. <br />
Inni sekken fant Joe en snorkel og en svømmemaske, og en slags bærbar mekanisk enhet. Den lille, firkantede kontrollboksen hadde et håndtak og en urskive. En fire fot lang metallpinne som stakk ut fra bunnen av kontrollboksen hadde en liten metallbøyle på enden. Joe skrudde på urskiven, og tingesten begynte å summe. <br />
Da han holdt gjenstanden over metallkanten på svømmemasken, lød summingen med ett mye sterkere. «Det er en metalldetektor,» sa Joe stille til seg selv. Han husket den summende lyden de hadde hørt i sumpen natten i forveien. Han begynte å tenke på en annen merkelig lyd de hadde hørt – den gurglende pusten. <br />
Joe plasserte hånden sin på snorkelen og smilte. Det var ikke et spøkelse vi så i sumpen, det var en person som snorklet, tenkte han, som lette etter noe under vann med en lommelykt og en metalldetektor. <br />
Joes tankerekke ble avbrutt av en annen, merkelig lyd. Det tok ham et øyeblikk å forstå hva det var – lyden av en and. Det måtte være Chet som advarte ham om at noen var på vei. <br />
Gjennom et av frontvinduene kunne Joe se at en kano var blitt ført bort til strandkanten. Han så også Reuben Tallwalker komme gående mot hytta, bærende på en stor kniv. <br />
«En machete,» sa Joe dempet. Han visste at han bare hadde noen få sekunder på å reagere. Med ett eneste stort steg hoppet han ut gjennom vinduet på baksiden av hytta. <br />
Han traff bakken med skulderen først, rullet nedover en voll og endte opp i en stor vannpytt. Joe var gjennomvåt igjen, men han hadde i det minste sluppet ubemerket unna. <br />
Stille listet han seg over til den andre siden av hytta der Chet gjemte seg. <br />
«Han er der inne,» hvisket Chet. «Er du ok?» <br />
Joe nikket. «Jeg fant en snorkel, en svømmemaske og en metalldetektor. Det var sannsynligvis ikke en alligator vi støtet på i sumpen i natt. Jeg gjetter på at det var Reuben, og at han bruker utstyret til å lete etter noe.» <br />
«Hva tror du han lette etter?» spurte Chet. Joe ristet på hodet, uten noe godt svar. <br />
Inngangsdøren til krypskytterhytta knirket da den åpnet seg. Reuben steg ut, med metalldetektoren og snorkelutstyret i hånden. <br />
Joe og Chet dukket ned bak noen tykke busker, og lå på magen for å unngå å bli sett. <br />
Reuben gikk ned til kanoen sin før han, til Joes overraskelse, kastet metalldetektoren langt ut i elveleiet. Så hakket han snorkelen og svømmemasken til småbiter med macheten sin. <br />
Han entret kanoen igjen, og den unge seminolen padlet nedover elveleiet og ut av syne. <br />
Chet ventet til kysten var klar før han snakket. «Hvorfor ville han ødelegge alt det utstyret? Sørget han for å kvitte seg med bevis?» <br />
«Nei,» svarte Joe. «Han måtte være ganske korttenkt hvis han etterlot seg restene av det foran hytta der han er kjent for å holde til.» Han tok en pause. «Jeg skulle ønske Frank var her. Vi kunne trenge hjernekapasiteten hans nå.» <br />
«Han og Dusty bør være tilbake i fiskerleiren nå,» sa Chet. «Og vi må tilbake dit, vi også, før de drar videre til rodeoen.» <br />
Da Chet og Joe returnerte til Coles fiskerleir, hastet Homer bort for å ta dem imot. Han hadde et dystert uttrykk i ansiktet. <br />
«Jeg overhørte nettopp en lokal nyhetssending over kortbølgeradioen,» sa Homer. «Et lite privatfly krasjlandet i Big Cypress Swamp denne morgenen. Det var et sjøfly.» <br />
«Frank,» stønnet Joe. <br />
«Hva har skjedd?» spurte Trent Furman idet han nådde dem ved brygga. <br />
«En krasjlanding i Big Cypress Swamp,» gjentok Homer. «Jeg tror det kan ha vært Dusty og Frank.» <br />
«Å, nei. Det er forferdelig,» svarte Furman. <br />
«Ikke lat som om du er uskyldig!» ropte Joe. «Jeg hørte du fortelle noen over radioen at de ville være der om mindre enn en time. Og kompanjongen din sa han ville ta seg av det!» <br />
«Kompanjongen?» Furman smilte. «Jeg snakket med en venn av meg ved rodeoen som hadde en kjøper til et par av hestene mine. Jeg fortalte vennen min at ‘de’ – hestene – ville være der om en time.» <br />
«Hvilken venn?» utfordret Joe ham. <br />
«Ro deg ned noen hakk, Joe. Du har ingen rett til å beskylde en av gjestene for slikt nonsens,» smalt det fra Homer. <br />
Billy Biggs steg ut av hovedhuset. «Homer,» ropte han, «det er noen som prøver å få tak i deg over kortbølgeradioen. Det er Dusty.» <br />
Joe, Chet og Homer var tilbake i hovedhuset fortere enn svint. «Dusty! Lever du?» Homer gav slipp på senderknappen på radioen sin. <br />
«Med mindre dette er mitt eget spøkelse ville jeg påstå det, ja,» svarte Dusty. «Frank og jeg er på politistasjonen i Frog’s Peninsula.» <br />
Joe grep tak i senderen fra Homer. «Frank? Er du i sikkerhet?» <br />
«Ja, lillebror, jeg har det fint.» Franks stemme lød sterk og klar over radioen. Han gikk raskt gjennom hendelsene den samme ettermiddagen. <br />
Joe trakk et lettet pust mens Frank fortalte om det saboterte flyet og krasjlandingen. <br />
«En ting til, Joe,» sa Frank. «Jeg er nesten sikker på at den enorme alligatoren og eggene hennes ble plantet der av Zack Piatt for å skremme folk unna området.» <br />
«Vi sjekker det ut, Frank,» lovte Joe. «Chet og jeg har mye å fortelle deg om Reuben, også. Er betjent Miles der?» <br />
«Nei, sersjanten her sa at hun er på vei til rodeoområdet. Det er meningen at vi skal være der om mindre enn en time, vi også,» minnet Frank ham om. <br />
Joe sjekket klokken sin. Den var fem over fire, og de hadde planlagt å møte betjent Miles ved rodeoen klokken fem. <br />
«Vi er på vei, Frank,» svarte Joe. «Over og ut.» <br />
<br />
***<br />
<br />
Frank og Dusty takket sersjanten for å ha latt dem bruke radioen, deretter klatret de opp igjen i den lånte pickupen. <br />
Mens de kjørte nedover den enslige hovedgaten gjennom Frog’s Peninsula, utforsket Frank den lille kystbyen. Den lå på en tynn landtunge mindre enn en kilometer bred, med Mexico-gulfen på den ene siden og Florida Bay på den andre. <br />
Idet de passerte marinaen, vinket noen til dem fra en skyggelagt terrasseplatting ved en restaurant nede ved bryggene. Frank myste og forsøkte å gjenkjenne personen. Det var Salty Hubbard. Frank vinket tilbake. <br />
«Kjenner du Salty Hubbard?» spurte Dusty, med et bekymret uttrykk. <br />
«Jeg møtte ham bare ved rodeoen –», begynte Frank. <br />
«Han er en usmakelig type,» brøt Dusty inn. «Han eier en turistbåt. Lokale fiskere sier at han svindler turister med begge hender. Først tar han én pris, så får han turistene ut i bukten og begynner å legge til alle mulige gebyrer for agn, utstyr og gudene vet hva.» <br />
Gjennom sidespeilet på pickupen så Frank at Salty Hubbard hadde forflyttet seg til kanten av plattingen, og holdt øye med dem idet de kjørte videre. <br />
I utkanten av byen kjørte de forbi en døgnåpen bensinstasjon. Derfra var det ikke annet enn myrlandskap og noen spredte hus resten av veien mot rodeoområdet. <br />
<br />
***<br />
<br />
Tilbake i fiskerleiren rasket Joe og Chet seg ut av hovedbygningen. «Vent,» sa Joe. «Jeg vil sjekke ut stedet der jeg ble angrepet av alligatoren. Det kan finnes bevis for at eggene ble plantet der.» <br />
«Jeg vet ikke om vi har tid til det,» sa Chet urolig. <br />
«Frank kan treffe betjent Miles, så møter vi dem senere,» sa Joe og beveget seg videre mot massene med sivgress på den vestre siden av den lille øya. <br />
Joe gjenkjente stedet der Frank hadde trukket ham i sikkerhet. «Og så gikk herr Furman over hit og dro tilbake litt av sivgresset.» <br />
Joe gjorde det samme som Furman hadde gjort tidligere, og dro vekk en håndfull med sivgress. Og ganske riktig, der var alligatorredet. Men noe var annerledes. <br />
«Hva er det som skjer?» mumlet Joe. «Redet begynner å bevege på seg!»
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_91.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_81.html">Neste kapittel <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-3534804494747916812021-05-02T14:12:00.002-07:002021-09-05T08:26:13.752-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 7 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_60.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_5.html">Neste kapittel <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 7: KJEMPEN SOM FORSVANT</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>Handelsstasjonen sydet av aktivitet, ettersom deltakerne fra rodeoen hadde fri om morgenen før konkurransen fortsatte den ettermiddagen. Da Angus Tallwalker fikk øye på Joe og Chet snudde han seg raskt vekk, og gjorde et poeng av å hjelpe alle andre kunder før han engang kastet et nytt blikk på dem. <br />
«Vi ønsker å leie en av luftbåtene dine,» sa Joe til slutt, da det ikke var noen andre igjen i butikken som Tallwalker kunne hjelpe. <br />
«Jeg har ingen til utleie,» responderte Tallwalker, til tross for at Joe kunne se at nøklene til to av luftbåtene fortsatt hang på knaggene sine over disken. <br />
«Er det noe galt, herr Tallwalker?» presset Joe på. <br />
Tallwalker stirret på ham i noen øyeblikk. «Hvordan ville du likt det om jeg dro til kirkegården i byen deres og satte opp et telt over graven til din oldefar?» <br />
Joe innså hva Tallwalker siktet til. «Så Reuben fortalte deg at vi ble sittende fast på Twin Cypress Key?» <br />
«Sittende fast?» gjentok Tallwalker sarkastisk. «Reuben fortalte meg at dere svømte og snuste rundt der ute.» <br />
«Det er ikke sant,» protesterte Joe. <br />
«Den øya var hellig for min bestefar. Den er fortsatt viktig for meg og barnebarnet mitt,» sa Tallwalker sint. «Sist natt overnattet dere i en av sypressene.» <br />
«Bare fordi Reuben sank pedalbåten vår,» kontret Chet. <br />
Tallwalker så forvirret ut. «Mener du den gamle pedalbåten min fra søppelplassen?» <br />
«Uhm, ja,» svarte Chet. Han bøyde hodet skamfullt. «Beklager.» <br />
«Reuben ville ikke finne på noe sånt,» insisterte Tallwalker. <br />
«Så hvorfor fant vi denne sittende fast i skroget?» sa Joe, og plasserte lommelykten på disken. <br />
«Hva får deg til å tro at det er Reuben sin?» spurte Tallwalker. <br />
Joe pekte på merkelappen på lykten, men Tallwalker bare ristet på hodet. «Den lommelykten forsvant herfra i går. Jeg har faktisk ikke sett den siden du var alene her inne mens Dusty og jeg gjorde i stand hestene deres. Kanskje du stjal den.» <br />
«Og kanskje du bare beskytter barnebarnet ditt!» spyttet Joe tilbake til ham. <br />
Det oppsto en pinlig pause. Joe innså at temperamentet hans hadde tatt overhånd. «Jeg beklager, herr Tallwalker. Det var tåpelig av meg å anklage deg.» <br />
«Og jeg kjenner igjen mennesker godt nok til å vite at du ikke ville stjålet noe fra meg,» svarte den eldre mannen, og klappet Joe på skulderen. <br />
Chet ville også beklage seg. «Jeg klandrer deg ikke for at du er opprørt, men vi endte opp med å overnatte i det treet fordi vi ikke hadde noe annet valg. Æresord.» <br />
Tallwalker klødde seg på kinnet. «Kanskje Reuben ikke har fortalt meg alt.» <br />
«Hvor er han nå?» spurte Joe. <br />
«Han plukket opp noe utstyr her tidlig i morges. Han sa han ville slå leir ute i Alligatorsumpen de neste nettene, for å holde rodeofolket borte fra Twin Cypress Key.» <br />
«Jeg tror en stor del av dette mysteriet ville bli oppklart om vi bare fikk snakke med Reuben,» mente Joe. <br />
Tallwalker ble stille, mens han bestemte seg for om han ville gi dem opplysninger eller ikke. «Det er en mulighet for å finne ham. Han slår vanligvis leir ved en forlatt krypskytterhytte i den østlige enden av Alligatorsumpen.» <br />
«Hvordan kommer vi oss dit?» spurte Chet. <br />
«Jeg skal leie ut en båt til dere, selvfølgelig,» gliste Tallwalker. <br />
Fem minutter senere satt Joe i skipperstolen på en luftbåt, mens Tallwalker instruerte hvordan han skulle betjene fartøyet. <br />
Joe vred om tenningsnøkkelen, og den enorme viftepropellen begynte å dreie rundt. De kraftige luftstrømningene fra viften blåste sivgresset bak dem flatt. Det var den høyeste motorduren Joe noen gang hadde hørt, og Chet måtte dekke til ørene før han ble vant til lyden. <br />
Tallwalker løste opp fortøyningene, og guttene satte av gårde.» <br />
«Har du kartet til krypskytterhytta?» ropte Joe. Chet holdt oppe kartet som Tallwalker hadde tegnet for dem. Joe gav ham en tommel opp, og de satte kurs mot den østlige enden av Alligatorsumpen. <br />
<br />
***<br />
<br />
Frank sjekket kontrollpanelet og målerne i cockpiten da Dusty forberedte sjøflyet på landing. Ved å se på hastighetsmåleren og holde oversikt over flytiden, anslo Frank at de var nesten 200 kilometer nord for Alligatorsumpen. <br />
Dusty landet flyet i et lite vann som grenset til alligatorfarmen. Frank så en ung urinnvåner som vinket til dem fra en lysning ved vannkanten. Mannen pekte deretter mot bakken under ham. <br />
«Jeg tror han vil vi skal parkere flyet der,» sa Frank. «Eller fortøye flyet, eller hva du enn gjør med disse maskinene.» <br />
Dusty smilte, og førte flyet helt bort til sivgresset ved vannkanten. «Willow, din gamle slangeelsker! Hvordan går det?» ropte han med buldrende stemme. <br />
På måten de to mennene klappet hverandre på ryggen, forsto Frank at de var gamle venner. <br />
«Jeg er Steven Willow,» sa mannen til Frank. «Velkommen til alligatorfarmen min!» <br />
«Jeg er Frank Hardy,» svarte Frank, og tok mannens hånd. <br />
«Vi har noen spørsmål til deg om adferden til en alligator,» sa Dusty. <br />
«Selvfølgelig. Jeg har mye å gjøre i dag, så jeg håper det går greit at vi tar en spasertur mens vi snakker.» Willow vinket dem bortover, og mens de gikk fortalte Frank og Dusty ham om de merkelige angrepene. <br />
Frank syntes at alligatorfarmen minnet mest om en dyrehage. Han fikk øye på flere inngjerdede groper med alligatorer, kaimaner og krokodiller av ulike typer og størrelser. Det var også et dusin bur der, fylt med slanger, iguaner, skilpadder og andre reptiler. <br />
Frank hørte en gryntende lyd fra en fjern del av farmen. «Hva er det?» <br />
«Babyalligatorer,» forklarte Willow. «De grynter for å la moren vite at de har klekket ut av eggene.» <br />
Willow stoppet opp ved siden av en av gropene. Frank så ned i den og telte tjueen alligatorer som lå i solen ved kanten av en grunn vollgrav fylt med vann. Alligatorene var så stille at Frank syntes de lignet utstoppede dyr. <br />
En av dem reiste seg opp på de korte beina, gikk til kanten av vollgraven og skled ut i vannet. Selv om ingen av dem var i nærheten av like store som kjempen som hadde angrepet Joe, følte Frank seg litt nervøs da Willow klatret ned en stige til gropen, kun bevæpnet med en seks fot lang trepinne og en liten sekk. <br />
Willow nærmet seg en av alligatorene bakfra. «De har elendig syn,» forklarte Willow. «Akkurat nå kan ikke Humphrey se meg.» <br />
«Humphrey?» undret Frank høyt. <br />
«Denne skruen har navn på alle alligatorene sine,» svarte Dusty. «For å være ærlig aner jeg ikke hvordan han skiller dem fra hverandre.» <br />
Willow grep tak i halen til Humphrey og dro ham raskt bakover, bort fra de andre. På et øyeblikk hadde Willow kastet seg over alligatorens rygg, tatt tak i snuten, og trukket hodet oppover. Han dro opp et tau fra sekken og viklet det rundt dyrets snute for å binde fast kjeven. <br />
«Musklene hans fungerer bare for å bite ned,» forklarte Willow. «Med det samme kjeven er lukket, kan jeg holde den låst med to fingre.» <br />
«Du ser ut som en cowboy,» lo Dusty. <br />
«Så fortell meg, Dusty, har du noen gang hørt om en ku som biter av fingrene på en mann?» vitset Willow tilbake. <br />
Bildet av Zack Piatts manglende fingre for gjennom Franks hode. «Bet Humphrey av fingrene på noen?» spurte han Willow. <br />
«Hysj,» advarte Willow Frank idet han rullet Humphrey over og, mens han fortsatt satt oppå dyret, begynte å gni det glatte, hvite mageskinnet. I løpet av et minutt hadde han fått Humphrey til å sove. <br />
«Si ifra dersom noen av de andre sniker seg innpå meg,» sa Willow med et glis. Frank måtte beundre mannens stil. Han virket fryktløs. <br />
«Humphrey er syk,» forklarte Willow, og trakk fram et hetteglass med medisiner og en stor sprøyte fra sekken. «Og han liker ikke å ta medisinen sin.» Reptileksperten gav alligatoren en injeksjon, rullet dyret tilbake igjen, løste opp knuten og klatret raskt opp fra gropen. <br />
«Når det gjelder alligatorproblemet deres,» fortsatte han, og tørket hendene sine på en fille, «høres det ut som om hun beskyttet redet sitt. Det eneste jeg kan tenke meg er at alligatorens normale hekkeområde er forurenset eller har tørket ut. Ellers ville hun ikke ha lagt eggene på den øya.» <br />
«Hva med det andre angrepet på pedalbåten?» spurte Frank. «Da var vi ikke i nærheten av redet hennes.» <br />
Willow trakk på skuldrene. «Kan være hun var syk eller sulten. Uten å sjekke alligatoren på egen hånd, er det umulig for meg å si sikkert.» <br />
De gikk videre mot en annen grop nå, og nysgjerrig tok Frank en titt. Han så et skilt som sa: «Store-Bertha, Floridas største alligator». Det så ikke ut til å være noen alligator i gropen. <br />
«Hvor gjemmer Store-Bertha seg?» spurte Frank. <br />
Willow rynket på pannen. «Det hele er besynderlig. Jeg våknet opp for to dager siden, og gropen var tom. Femten fot med alligator sporløst forsvunnet. Eggene hennes var borte også. Låsen til porten var fortsatt intakt. Jeg skjønner det bare ikke.» <br />
«Høres ut som mye trøbbel. Hvem ville ta en slik risiko for å stjele en alligator?» spurte Dusty. <br />
Willow trakk på skuldrene. «Store-Bertha var den mest ondsinnede alligatoren jeg noen gang har truffet. Det måtte en virkelig ekspert til for å få henne ut derfra. Det kan ha vært noen fra en annen alligatorfarm.» <br />
Franks øyne utvidet seg, i hodet hans begynte trådene å samle seg. Zack Piatts manglende fingre. En stjålen alligator. Låsene på porten som fortsatt var intakte. Alt begynte å falle på plass. <br />
Willow fortsatte: «Men de vil aldri komme seg unna med det. Store-Bertha er for lett å gjenkjenne.» <br />
«Hun har et hvitt øye,» utbrøt Frank. <br />
Willow så overrasket ut. «Ja, hun er blind på det ene øyet. Hvordan visste du det?» <br />
«Jobbet det noen gang en mann ved navn Zack Piatt her?» spurte Frank. <br />
«Ja, så vidt,» svarte Willow. «Jeg gav ham sparken sist vinter fordi jeg oppdaget at han stjal fra pengekassa.» <br />
«Og Humphrey bet av to av fingrene hans?» gjettet Frank. <br />
Willow så på Dusty. «Er Frank synsk?» <br />
«Nei, han er bare den smarteste sporhunden siden Sherlock Holmes,» svarte Dusty stolt. <br />
«Jeg tror Zack Piatt satte ut Store-Bertha på øyen din for å holde folk unna den delen av Alligatorsumpen,» sa Frank med ekstatisk stemme. <br />
«Hvorfor?» spurte Dusty. <br />
«Han jakter på noe, og jeg tror ikke det er alligatorer,» konkluderte Frank. <br />
«Hva er det da?» ville Dusty vite. <br />
«En sunken skatt,» svarte Frank. <br />
«Fra en gammel spansk gallion?» spurte Dusty. <br />
«Nei, fra et bankhvelv i Miami,» svarte Frank. «Men jeg vil ikke komme med flere beskyldninger før jeg har bevis for det,» la han til. «Dusty, kan du ta meg til Frog’s Peninsula? Jeg vil snakke med betjent Miles så raskt som mulig.» <br />
Willow fulgte Dusty og Frank tilbake til strandlinjen, og hjalp dem med å trekke flyet ut av sivgresset og ut i vannet. <br />
«Nå får du sjansen din,» sa Dusty, åpnet døren til sjøflyet, og pekte mot pilotsetet. «Klar for å prøve å lette?» <br />
Frank var oppildnet, men nervøs. «Selvfølgelig.» <br />
Han klatret opp i pilotsetet og gikk raskt gjennom kontrollpanelet og prosedyrene med Dusty. Han startet motoren og takset bortover vannflaten for å begynne oppstigningen. Det føltes mer som om han sto på vannski enn at han førte et fly. <br />
«Dytt kontrollene tilbake,» instruerte Dusty. «Litt mer … litt mer …»<br />
Frank merket at flyet lettet fra vannoverflaten. Han pekte nesen på flyet over toppen av trærne som grenset til vannet. Frank gispet idet flyet så vidt gikk klar av tretoppene, mens Dusty bare kom med et begeistret utrop. <br />
Da han så nedover, fikk Frank øye på en hvit pickup ved siden av veien som ledet bort til alligatorfarmen. En mann sto ved siden av bilen og kikket opp på sjøflyet. Det var en mann i en hvit hatt. <br />
Det var da Frank hørte at motoren på sjøflyet harket. Det kom en ny, urovekkende lyd, før motoren brått ble stille. Nesen på flyet falt nedover. De var i ferd med å styrte!
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_60.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_5.html">Neste kapittel <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-69492856094457346462021-05-02T14:07:00.001-07:002021-09-04T14:13:11.676-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 6 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_4.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_91.html">Neste kapittel <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 6: STRANDET</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>«Hopp!» ropte Joe. <br />
Da pedalbåten kantret ble de tre guttene sendt hodestups ut i sumpen. <br />
«Svøm mot land!» beordret Frank, og tok noen kraftige svømmetak mot de to trærne på øya de hadde skimtet like før. <br />
Joe sparket voldsomt unna bak ham i håp om å skremme vekk alligatoren i fall den jaktet på dem. <br />
Plutselig traff Joes kne noe. Gjørme. Vannet var bare noen fot dypt. Joe reiste seg opp og kjempet seg gjennom vannet og opp på land. Han gav Chet og Frank en hjelpende hånd, og alle tre klatret raskt opp på grenene til et av de høye trærne. Det var ingen tegn til alligatoren eller det mystiske lyset. <br />
«Hva gjør vi nå?» spurte Chet. <br />
«Vi bør holde oss her fram til soloppgang. Da kan vi finne ut av hvor vi er,» svarte Joe. <br />
Guttene forsøkte å finne komfortable sittestillinger oppe i treet. Alle tre var hinsides trette. Til tross for et og annet myggstikk og skrik fra forbipasserende fugler, falt de i dyp søvn resten av natten. <br />
Joe rykket så vidt til da han følte noe kaldt mot pannen sin. Men de to andre sov, og gutten innså at han måtte ha drømt og falt raskt tilbake i søvn. <br />
Neste gang han åpnet øynene sine var det morgen, og noe pirket borti ribbeina hans. Joe var lettet da han så at det var Homer som sto i pontongbåten sin like ved strandkanten. Han hadde brukt enden av en fiskestang for å dytte borti Joe oppe i treet. <br />
«Hva i all verden hendte med dere tre?» spurte Homer. «Vi har vært så bekymret som feite høner i en revegård!» <br />
«Homer!» sa Chet, som også hadde våknet opp. «Jøye meg, så glad jeg er for å se deg. Hvordan fant du oss?» <br />
«Det var ikke spesielt vanskelig,» svarte Homer, og pekte over vannet med fiskestangen. Ikke mer enn 100 meter unna så de en øy med små hytter bygd på påler. <br />
«Fiskerleiren?» utbrøt Joe. «Vi er på Twin Cypress Key!» <br />
«Wow, Frank,» sa Chet, «du viste virkelig vei.» <br />
«Så hvem er den morsomme?» spurte Homer. «Hvem av dere kan Seminole-språket?» <br />
Guttene kastet forvirrede blikk på hverandre. Så utbrøt Frank: «Joe, pannen din!» <br />
Joes panne var blitt malt på med gjørme. «Din også,» svarte Joe. Frank hadde også noe skrevet med gjørme i pannen, og det samme hadde Chet. Guttene klatret ned fra grenene i treet. <br />
«Sa du at dette er ord på Seminole-språket?» spurte Frank. <br />
«Jepp,» svarte Homer, og pekte først mot Frank. «Ditt betyr ‘siste’. Joe sitt betyr ‘deres’, mens hos Chet står det ‘advarsel’.» <br />
«Siste deres …» begynte Joe, før betydningen av ordene slo ham. «Deres siste advarsel.» <br />
«Eller rettere sagt vår siste advarsel,» sa Frank, og gav Joe et megetsigende blikk. «Fra ingen andre enn Reuben Tallwalker, det er ikke tvil om det.» <br />
«Det kan ikke ha vært noen andre,» sa Homer seg enig. <br />
«Hvordan klatret han opp i det treet og gjorde dette mot oss uten at vi våknet?» spurte Chet, idet han dyppet hånden sin i vannet og gnidde av seg gjørmen. <br />
«Folk sier at han kan bevege seg omkring like stille som et snøfugg som faller mot bakken,» svarte Homer i en advarende tone. <br />
«I tillegg var vi dødstrette, ikke glem det,» bemerket Frank. «Jeg ville ha sovet gjennom en bilalarm.» <br />
Nå hørtes lyden av et fly som nærmet seg. <br />
Homer vinket idet Dustys sjøfly kretset over dem. <br />
«Dusty har vært ute og lett etter dere siden soloppgang,» fortalte Homer dem, og startet motoren på båten sin. «Vi bør gi ham beskjed om at dere er ok.» <br />
Tilbake i hytta tok guttene hver sin dusj og skiftet til tørre klær. «Etter antallet stikk å dømme,» sa Chet, og kikket bedrøvet ned på de røde merkene på hendene og føttene sine, «var jeg myggens soleklare favorittsnacks.» <br />
Chet smurte myggstikkene inn med krem for å dempe kløen da Dusty stakk hodet inn gjennom døren. «Jøye meg, så glad jeg er for å se dere i fin form.» <br />
Frank og Joe oppsummerte gårsdagens hendelser for Dusty. De begynte med Randy Stevens flukt fra grillingen da han fant ut at de var detektiver. <br />
«Ikke glem det mystiske lyset i sumpen,» la Chet til. <br />
«Det kan ha vært månelyset som ble reflektert i vannoverflaten,» mente Dusty. «Men det som gjør meg forvirret er disse alligatorangrepene. Dere var ikke i nærheten av redet hennes. Hvorfor ville en stor alligatormor angripe dere uten grunn?» <br />
«Kanskje det er Reubens kjæledyr. Kanskje han liker monsteralligatorer,» foreslo Chet. Frank og Joe himlet med øynene over vennens vits. <br />
«Jeg har en venn som driver en alligatorfarm i Big Cypress Swamp,» sa Dusty. «Han vet mer om alligatorer enn alligatorene selv. Kanskje han kan gi oss en forklaring.» <br />
«Hva med rodeoen? Skal ikke du konkurrere i kveld?» spurte Joe med en rynke i pannen. <br />
«Jeg er tilbake i tide,» svarte Dusty. <br />
«Er det greit om jeg blir med deg?» spurte Frank. <br />
«Selvfølgelig,» sa Dusty. «Kanskje jeg til og med gir deg muligheten til å fly sjøflyet.» <br />
«I mellomtiden drar Chet og jeg tilbake til stedet der vi ble angrepet,» sa Joe. «Kanskje vi kan finne ut noe mer nå som det er dagslys.» <br />
«Og hvorfor leier vi oss ikke en egen båt fra handelsstasjonen?» foreslo Chet. <br />
«God idé,» bemerket Joe, og gned de såre leggmusklene sine. «Jeg vil ikke bli sittende fast i en pedalbåt en gang til.» <br />
Frank sa seg enig, og gav Chet og Joe penger nok til å leie en båt. Deretter gikk alle fire mot Dustys sjøfly. <br />
Idet Frank og Dusty steg om bord i sjøflyet, kom Trent Furman spaserende ned mot brygga mens han nippet til en kopp med kaffe. «Jeg hørte dere havnet i alligatortrøbbel igjen?» <br />
«Ja, sir,» svarte Chet, og klødde seg på skulderen. «Myggtrøbbel, også.» <br />
«Det vil lære dere gutter å holde dere unna sumpen på nattestid,» sa Furman skarpt. <br />
Frank gav Furman et undersøkende blikk. Furmans harde uttrykk skiftet til et varmt smil. «Jeg bare tuller, gutter. Hei, jeg vedder på at Zack Piatt får kloa i den alligatoren i natt. Da vil det være trygt for oss alle sammen.» <br />
«Hvor var herr Piatt?» spurte Joe. «Vi var strandet der ute hele natten og så ham ikke.» <br />
«Dere var vel på forskjellige steder,» sa Furman lett. «Hvor er dere på vei nå?» la han til, og byttet dermed elegant samtaleemne. <br />
«Big Cypress Swamp,» svarte Dusty. <br />
«Høres spennende ut. Hva er det der?» lurte Furman på. <br />
«En alligatorfarm,» forklarte Dusty. <br />
Frank så at Furmans ansiktsuttrykk forandret seg et øyeblikk, før han hentet seg inn og smilte igjen. «Vel,» sa Furman, «ha en god tur.» Han bukket med hatten sin og forsvant tilbake til hytta. <br />
Minuttet senere var Dusty og Frank i luften, på vei nordover mot Big Cypress Swamp. <br />
Joe og Chet vendte tilbake til leiren i håp om å finne Homer. Idet de passerte vinduet på Furmans hytte, hørte Joe lyden av en kortbølgeradio og Furmans stemme. «De er der om mindre enn en time.» <br />
«Ok. Vi tar hånd om det fra denne kanten,» svarte en annen stemme over radioen. Det var så mye bakgrunnsstøy at det var umulig å kjenne igjen stemmen til den andre personen. <br />
«Forstått,» kom det fra Furman, før Joe hørte at han skrudde av radioen. <br />
Joe og Chet fant Homer i hovedbygningen, der han bandt opp sine egne fluefiskestenger. Homer planla å dra ut på ørretfiske, og han ble litt irritert da guttene ba ham om å ta dem til handelsstasjonen i stedet. <br />
Joe nevnte Furmans kortbølgeradio og den merkelige samtalen han hadde overhørt. <br />
«Jeg vet alt om radioen hans. Det er den eneste måten å kommunisere med omverdenen på her ute,» gryntet Homer. «Jeg har en kortbølgeradio selv, og jeg håper ikke det betyr at jeg er i trøbbel?» <br />
Joe merket at Homer ikke var i humør til å diskutere noe som helst, så han sa ikke noe mer. Chet spurte om de først kunne stoppe ved åstedet for sist natts angrep. Dusty gryntet igjen, men sa ja. <br />
I fullt dagslys syntes ikke Joe at sumpen så like truende ut. Han oppdaget en del av den sunkne pedalbåten som stakk opp fra vannet. «Jeg skal få tak i den,» sa han til de andre. Joe hadde badebukser på seg under klærne, og hadde lovet seg selv å holde minst ett sett med klær tørt gjennom hele dagen. <br />
«Er du sikker på at du vil ut i vannet?» spurte Homer bekymret. «Det er gjørmete, og hvem vet hva som skjuler seg der nede?» <br />
«Om dere to holder utsikt skal det gå bra,» svarte Joe, og tok av seg t-skjorten. <br />
Med det kløv han over båtrekken og slapp seg ned i vannet. Han oppdaget at han så vidt kunne trå bunnen når han sto på tærne. Joe fant roret på båten, og begynte å føle seg bortover skroget inntil han fant et hull i glassfiberen. <br />
Joe strakk og vendte på seg for å holde munnen over vann. «Det er et hull i bunnen av båten.» <br />
«Det kunne jeg ha fortalt deg,» svarte Homer. «Det var nok der alligatoren traff dere med snuten sin.» <br />
«Vent!» sa Joe, oppildnet. «Det er noe klemt inn i hullet. Det sitter ganske godt fast også.» <br />
Joe var glad for at han hadde trent styrke gjennom hele året. Med de muskuløse armene sine var han i stand til å trekke objektet løs. Han ga det til Chet, før han dro seg opp i båten igjen. <br />
Chet og Homer stirret vantro på tingesten. «Der har du spøkelset ditt,» sa Joe. <br />
Det var en robust, vannsikker lommelykt. På en merkelapp som var festet til den sto det: «Tilhører Swamplands handelsstasjon».
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_4.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_91.html">Neste kapittel <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-85354728480854814942021-05-02T13:30:00.001-07:002021-09-04T14:08:40.596-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 5 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_47.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_60.html">Neste kapittel <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 5: INGEN VEI TILBAKE</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>Joe var midt i luften da han innså at han kunne ha gjort et dårlig trekk. Han kjente den intense heten mot beina og føttene, men han fløy gjennom flammene så fort at han ikke ble brent. <br />
Han fortsatte mot den andre siden av plassen løpende og ville tatt igjen Randy, hadde det ikke vært for at han snublet borti noens støvler. <br />
«Jeg beklager,» sa Salty Hubbard, og trakk Joe opp fra bakken. «Er du ok?» Joe svarte ikke, men lot i stedet øynene gli over området med håp om å få et glimt av Randy. Hadde Salty spent beina på ham med vilje, lurte Joe på, eller var det bare et uhell? <br />
Bortenfor lyset fra flammene var natten bekmørk. Femti meter lengre unna så Joe en bil skrense for å unngå å treffe en skikkelse midt i veien. Fra billyktene kunne Joe se Randy iført den hvite hatten sin idet tenåringen raskt åpnet passasjerdøren på bilen og kløv inn. <br />
Bilen kjørte av sted idet Frank nådde broren. «Hva skjedde?» <br />
«Da betjent Miles avslørte at jeg var amatørdetektiv, løp Randy av gårde som et olja lyn,» sa Joe. <br />
Chet nådde fram til vennene sine. «Hva er det som foregår?» <br />
«Randy fikk sitte på med en bil og kom seg unna,» svarte Joe. <br />
«Der forsvinner skyssen vår,» vitset Chet. <br />
«Kom igjen,» sa Frank. «Vi bør fortelle betjent Miles hva vi har funnet ut av.» <br />
Raskt fortalte guttene politikvinnen om alt som hadde skjedd siden ettermiddagen. <br />
«Det hele virker veldig merkelig,» sa betjent Miles. «Jeg kjenner ikke til Zack Piatt eller Randy Stevens, men jeg skal sjekke med hovedkvarteret. Og jeg vil definitivt spørre ut Reuben om truslene mot dere. Det er å finne ham som blir vanskelig.» <br />
«Om han vil konkurrere i okseridningen må han være her i morgen kveld,» poengterte Frank. <br />
«Riktig,» sa betjent Miles. «Jeg møter dere gutter klokken fem i morgen ettermiddag her ved bålplassen, ok?» <br />
Guttene nikket. «Fant dere forresten ranernes fluktbåt i Frog’s Peninsula?» spurte Frank. <br />
Betjent Miles rynket pannen. «Ikke ennå. Florida Bay er stor, og med det uværet –»<br />
«Tyvegodset var antakelig ikke om bord i den sunkne båten.» Joe fullførte setningen for henne. <br />
«Vi har ikke engang funnet likene av ranerne. Stormen har antakelig dratt dem ut i havet,» forklarte betjent Miles. <br />
«Og pengene flyter kanskje rundt et sted i det karibiske hav akkurat nå,» mente Frank. <br />
«Nei. Det er én ting vi ikke trenger å bekymre oss for,» sa betjent Miles. <br />
«Hva mener du?» spurte Frank. <br />
«Det jeg mener, er at akkurat dette tyvegodset ikke flyter,» svarte betjent Miles. Før Frank rakk å be henne forklare nærmere, sjekket hun klokken sin og sa: «Vel, det ser ut som moroa her er over. God natt, gutter. Og ikke bekymre dere. Kystvakten sitter på alt mulig av teknologisk utstyr. De kommer til å finne både ranerne og pengene.» <br />
Da betjent Miles forlot dem, sa Chet: «Vi bør finne hestene våre.» <br />
De ankom låven, der Barney Quick førte Murvegg, Sprayboks og Gamle Calusa med seg bort til dem. <br />
«Her er de to hestene og ... eh, muldyret deres,» sa Quick med et flir. «Jeg begynte å tro at dere gutter hadde dratt uten dem.» <br />
«Vel,» sa Chet med et sukk idet han heiset seg opp på ryggen til Gamle Calusa, «vi har dumpet bort i et nytt mysterium.» <br />
«Jeg har et enda større mysterium vi trenger å finne ut av,» sa Joe. «Hvordan skal vi komme oss gjennom Alligatorsumpen i kveld?» <br />
Motorveien var tom. Veien var bare synlig fordi lyset fra halvmånen skinte på den. Guttene red i stillhet en liten stund. Joe og Frank var stille fordi hodene deres var i dype tanker. Chet var stille fordi han konsentrerte seg om å holde seg på ryggen til Gamle Calusa. <br />
«Hva om Zack Piatt og Randy Stevens fant noe i Alligatorsumpen som de ikke vil at noen andre skal finne ut av?» foreslo Frank. <br />
«Som det stjålne tyvegodset?» spurte Chet. «Men hvordan passer Reuben Tallwalker inn i historien?» <br />
Frank ristet på skuldrene. «Betjent Miles sa noe merkelig om pengene. Hun sa at akkurat dette tyvegodset ikke ville flyte.» <br />
«Noe annet som var merkelig,» sa Joe, «var måten Randy og herr Piatt oppførte seg på da de møtte hverandre. Jeg tror virkelig ikke at de kjente hverandre.» <br />
«Men hvis Randy ikke kjenner herr Piatt, hvordan kan du da ha sett dem sammen ved handelsstasjonen i dag morges?» poengterte Frank. <br />
«Kanskje det ikke var Randy som hadde på seg den hvite hatten denne morgenen,» mente Joe. «Det er mulig at noen andre har samme hatt som Randy.» <br />
«Godt poeng. Eller kanskje Randy og herr Piatt bare er gode løgnere,» foreslo Frank. <br />
«Hvis de løy, er de i så fall de beste løgnerne vi noen gang har møtt,» konkluderte Joe. <br />
Plutselig hørte Joe lyden av en kvist som brakk. Hardy-guttene dro i tøylene sine og kikket mot den tykke vegetasjonen ved siden av veien. <br />
Uten et ord signaliserte Frank til Joe og Chet at de skulle stige av dyrene sine. Han pekte mot seg selv, og deretter mot skogen foran dem. Så pekte han mot Joe, og deretter mot skogen bak dem. <br />
Joe nikket, og forsto at de skulle bevege seg fra hver sin kant mot lyden de hadde hørt. <br />
«Bli her hos hestene,» hvisket Joe til Chet idet han listet seg ut mot det tykke buskaset. Joe kjente at foten hans gled mot noe mykt og vått. Da han så ned, oppdaget han at han sto med føttene knedypt i vann og møkk. Han lurte på om det i det hele tatt fantes fast grunn i Everglades. <br />
På vei i motsatt retning hadde Frank det like tøft. Han banet seg også vei gjennom gjørmen, og i tillegg så han ut til å ha tiltrukket seg en stor sverm med mygg. Han klarte ikke engang å se dem, slik at han kunne slå dem vekk. Han visste at de var der bare fordi han kjente bittene deres. <br />
Endelig fikk Frank øye på noe i mørket – noe hvitt, hengende på en gren, så vidt synlig i lyset fra månen. <br />
Frank rakk ut hånden sin, men idet han tok tak i det hvite objektet hoppet noen på ham bakfra. Frank og angriperen hans snublet ut i gjørmen. <br />
Fra veien kunne Chet høre grener som brakk og det som hørtes ut som krangling. «Frank? Joe! Er dere ok? Hva fant dere?» ropte han. <br />
Det kom en pause. «Vi fant hverandre.» Franks stemme kom fra buskaset. De to brødrene dukket opp, våte og skitne, og så frustrert på hverandre. <br />
Det var for mørkt til at Frank kunne si nøyaktig hva han hadde plukket ned fra grenen. Men han kunne se at det var tøystoff. «Det kan være et lommetørkle eller en avrevet del av en skjorte,» sa han til de andre. <br />
De tre guttene var enige om at deres beste mulighet var å komme seg til handelsstasjonen så raskt som mulig. Dersom noen ville følge etter dem gjennom gjørmen og myggsvermene ved siden av veien, skulle de bare få gjøre det. <br />
Det var nesten midnatt da de ankom handelsstasjonen. Den var stengt, og Angus Tallwalker hadde dratt hjem. Heldigvis hadde han latt stalldøren stå åpen, slik at guttene kunne plassere dyrene sine der. Det eneste lyset kom fra brusmaskinen ved stalldøren, og Frank holdt klesstykket opp mot den. <br />
«Det er et startnummer fra rodeoen!» utbrøt Joe. <br />
«Nummer førtifem. Var ikke det Reubens nummer?» spurte Frank. <br />
Joe knipset med fingrene. «Jo. Det betyr at Reuben aldri stakk av. Han må ha kretset rundt og ventet på oss utenfor rodeoen slik at han kunne følge etter oss.» <br />
«Reuben advarte oss mot å dra inn i Alligatorsumpen,» kom Frank på. «Kanskje han forsikret seg om at vi fulgte ordre.» <br />
«Vel, jeg hater å måtte skuffe ham,» bemerket Chet, «men det er den eneste veien hjem.» <br />
«Jeg tror ikke Angus Tallwalker har noe imot at vi låner en båt,» foreslo Frank. <br />
Dessverre oppdaget de raskt at alle båtene var lenket fast til brygga for natten. Frank forsøkte å dirke opp låsen med en lommekniv han alltid hadde på seg, men låsen var for sterk og lyset for svakt til at han klarte det. <br />
«Beklager, gutter,» sa Frank og lukket igjen lommekniven. <br />
«Vent litt,» sa Chet og knipset med fingrene. «Jeg kom akkurat på noe. Følg meg.» <br />
Hardy-guttene fulgte etter vennen sin over på baksiden av handelsstasjonen, til søppelplassen der han hadde øvd seg på lassokasting tidligere. «Der er skyssen vår hjem,» sa Chet, og pekte på et merkelig fartøy. <br />
Joe rynket pannen. «Det ser ut som en blanding av en vannsykkel og jetski fra steinalderen,» mente han. <br />
«Det er en pedalbåt! Vi pleide å leie slike på ferier da jeg var liten,» forklarte Chet. <br />
«Hvor er motoren?» spurte Frank. <br />
«Det er ingen motor,» svarte Chet. «Du bruker føttene til å tråkke på pedalene.» <br />
«Det vil ta oss flere timer å komme tilbake til leiren,» klagde Joe. <br />
«Jeg er ikke engang sikker på om den kan holde seg flytende,» la Frank til. <br />
«Hvem vet,» bemerket Chet. «Men har vi egentlig noe valg?» <br />
«Du har rett, Chet,» sa Frank. «Vi bør være takknemlige for at du kom på at den lå her.» <br />
Guttene dro pedalbåten tilbake til brygga, der de sjøsatte den og klatret om bord. Chet tok plass i det eneste setet og pumpet pedalene med føttene sine, mens Hardyene bøyde seg ned og forsøkte å holde det lille fartøyet i balanse. <br />
De gled gjennom vannet med en fart på en drøy kilometer i timen. <br />
«Med dette badekaret kommer vi aldri til å nå leiren innen portforbudet ved midnatt,» sa Joe. <br />
«Hvilket gir oss en perfekt unnskyldning for å snoke rundt i Alligatorsumpen når vi egentlig ikke har lov til det,» svarte Frank med et smil om munnen. <br />
Guttene byttet på å tråkke på pedalene. Likevel var alle utslitte etter nesten en time. <br />
«Hei, Joe,» sa Chet. «Du har sluttet å tråkke.» <br />
«Jeg har krampe i leggen,» stønnet Joe. <br />
«Jeg tror vi nesten er framme,» oppmuntret Frank ham. <br />
Joe nikket. «Smerte er en illusjon.» Han tok et dypt pust og begynte å tråkke på pedalene igjen. <br />
«Vent!» sa Chet plutselig. «Se der borte!» <br />
På styrbord side av fartøyet trådte en silhuett av en øy, dekorert med to høye trær, ut av skyggene. Like foran øya så guttene et uhyggelig lys som beveget seg sakte fram og tilbake, som et ensomt, vandrende øye. <br />
«Kanskje det er Zack Piatt i luftbåten sin,» sa Joe. <br />
«Det er ingen båt,» bemerket Chet. «Lyset er under vannoverflaten.» <br />
«Hør!» utbrøt Joe hviskende. «Uansett hva det er, høres det ikke menneskelig ut.» De kunne høre den svake lyden av hes, gurglende pust og en dempet, summende lyd. <br />
Joe førte pedalbåten så nær lyden han kunne. De var bare 40 meter fra lyset, da det plutselig slukket. Den eneste lyskilden nå var halvmånen som reflekterte over vannoverflaten. <br />
«Bobler!» sa Chet med et gisp. Og ganske riktig, Frank og Joe kunne også se strømmen av små bobler som steg til overflaten i retning mot dem. <br />
«Hva tror dere at det er?» spurte Joe. <br />
«Uansett hva det er,» svarte Frank, «er det på vei rett under båten vår.» <br />
«Det er alligatoren!» ropte Chet. <br />
Plutselig traff noe bunnen av båten med en enorm kraft, og guttene kunne kjenne at fartøyet var i ferd med å velte.
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_47.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_60.html">Neste kapittel <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-42434046184703701172021-05-01T07:24:00.001-07:002021-09-04T13:31:16.018-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 4 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_92.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_4.html">Neste kapittel <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 4: TRØBBEL PÅ RODEOEN</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>«Vent!» ropte Joe. Men Reuben ignorerte ham og fortsatte videre gjennom en port på den andre siden av arenaen. <br />
«Hva dreide det der seg om?» spurte Chet. <br />
«Jeg vet ikke, men det skal vi finne ut av,» svarte Frank idet han og Joe banet seg vei mot utgangen. <br />
Da de kom ut av arenaen, var ikke Reuben å se noe sted. Joe fikk øye på en rodeoklovn med en rød hatt som geleidet Marerittet over mot den store låven der dyrene holdt hus. <br />
«Har du sett en fyr med langt, sort hår og en fargerik og stripete, vevd jakke?» spurte Joe. Klovnen pekte mot et jorde bak låven. <br />
«Der er han,» sa Frank, som så en skikkelse løpe gjennom det høye gresset mot et skogkledd område lengre unna. <br />
«Han er på vei mot sumpen. Jeg ville ikke fulgt etter ham, om jeg var dere,» advarte klovnen. <br />
«Hvorfor ikke?» spurte Joe, idet han så Reuben forsvinne inn bak trærne bortenfor jordet. <br />
«Fordi Reuben Tallwalker kjenner hver eneste kvadratmeter av den sumpen. Han vet om slangene og alligatorene og kvikksanden,» forklarte klovnen. «Dere ville ikke holde ut i mer enn fem minutter der inne.» <br />
«Han har rett, Joe.» Frank sa seg enig. «Det blir mørkt snart. Vi ville aldri funnet ham.» <br />
«Hvordan kjenner du så godt til Reuben Tallwalker?» spurte Joe rodeoklovnen. <br />
«Jeg vet mye om alle i disse traktene – jeg har bodd her hele livet. Navnet mitt er Barney Quick.» Akkurat da satte Marerittet i et utålmodig hvin. «Dere får unnskylde meg, men jeg må gjøre ham klar for natten,» sa Quick, og bukket lett med hatten før han ledet Marerittet inn i låven. <br />
«Det er noe mystisk som foregår i Alligatorsumpen,» sa Frank til Joe og Chet. <br />
«Hva mener du?» spurte Joe. <br />
Frank fortalte Joe og Chet om Zack Piatts løfte om å fange den enorme alligatoren, så lenge alle holdt seg vekk fra sumpen de neste to nettene. «Jeg vil prøve å finne ut mer om Zack Piatt,» avsluttet han. «Joe, du og Chet kan se om dere finner ut noe mer om Randy og hans forbindelse til Piatt.» <br />
«Jeg har et brennende ønske først,» sa Chet. «Kan vi stoppe ved kiosken på veien?» <br />
Frank tilbrakte den neste timen i samtaler med fremmede, der han spurte hver av dem om de visste noe om Zack Piatt. Ingen av de lokale fra Frog’s Peninsula kjente til mannen. Det gjorde heller ikke noen fra rodeomiljøet. <br />
I mellomtiden lette Chet og Joe gjennom hovedtribunen, og deretter hovedteltet, og fant Randy ved resultattavla der vinnerne av hesteridningen ble listet opp. <br />
«Hei, Randy,» sa Joe, og forsøkte å høres så vennlig ut som mulig. <br />
Randy kikket mot Joe og Chet. «Å, hei.» <br />
«Hvordan gjorde du det?» spurte Chet. <br />
«Elendig,» mumlet Randy. <br />
Joe studerte resultattavla. Dusty Cole hadde sneket seg inn rett foran Reuben Tallwalker øverst på lista. Randy havnet på tolvteplass. «Du holdt deg jo på helt til klokken ringte,» sa Joe. <br />
«Det handler ikke bare om det. Du blir også bedømt etter vanskelighetsgraden på hesten og kvaliteten på ridningen din,» forklarte Randy. <br />
«Så alt de trenger å gjøre er å gi deg en tøffere hest neste gang,» sa Chet. <br />
«Det har du rett i,» sa Randy med et smil. <br />
«Der er dere!» ropte Dusty, som kom hastende mot dem. «Vi drar tilbake til handelsstasjonen nå.» <br />
«Det skal være en grillfest her for yngre deltakere,» forklarte Joe. «Vi tenkte vi skulle henge rundt her en stund.» <br />
«Jeg skulle ønske dere kunne,» svarte Dusty. «Men gjestene våre er slitne, og hvis dere ikke blir med tilbake til leiren i pontongbåten, får dere ikke kommet hjem i kveld.» <br />
«Jeg kan kjøre dem tilbake,» tilbød Randy seg. «Båten min ligger fortøyd ved handelsstasjonen. Om det er Coles fiskerleir dere snakker om, kjører jeg forbi den på veien hjem.» <br />
«Hvor er hjem?» spurte Dusty. <br />
«Frog’s Peninsula,» svarte Randy. <br />
«Og du tok båten din hele veien gjennom Alligatorsumpen til handelsstasjonen?» spurte Dusty forvirret. «Du kunne ha gått fra Frog’s Peninsula til rodeoen på halvparten av tiden.» <br />
Randy tenkte seg om før han svarte: «Jeg liker naturen på båtturen.» <br />
Dusty gav Randy et mistenksomt blikk. Joe kunne se at Randys nervøsitet økte, og han ville la sjansen til å spørre ham ut ytterligere gå fra seg. «Takk, Randy. Å sitte på med deg hjem er et godt forslag.» <br />
«Vær tilbake i leiren før midnatt,» ropte Dusty til dem idet han begynte å gå mot parkeringsplassen. «Dere har lovt Piatt å holde dere vekk fra sumpen etter det.» <br />
«Jeg går til garderoben og tar meg en rask dusj,» sa Randy. «Ser dere på grillfesten.» <br />
Da Randy hadde gått, snudde Chet seg mot Joe. «Jeg trodde du skulle spørre Randy om hva han hadde fore med Zack Piatt?» <br />
«Jeg skal det,» svarte Joe, «men han ville ikke ha sagt noe hvis han mistenkte at vi var ute etter opplysninger.» <br />
Chet nikket. «Først,» la Joe til, «vil jeg se hva Frank har funnet ut av.» De to guttene traff Frank borte ved okseinnhegningen, der han snakket med et par av stallkarene. <br />
«Jeg har funnet ut at ingen her vet noe som helst om Zack Piatt,» sa Frank. <br />
Joe underrettet Frank om Randys merkelige oppførsel. «Jeg tror Randy og herr Piatt driver med noe ulovlig i Alligatorsumpen,» konkluderte han. <br />
«Kanskje de driver med krypskyting av alligatorer,» mente Frank. «Det er mulig de jakter på dem uten lisens og selger skinnet på svartebørsen.» <br />
Joe klødde seg tankefullt på kinnet. «Det er mulig vi må bevege oss inn i sumpen for å få svaret.» <br />
«Sumper er skumle områder,» sa Chet. «Jeg foretrekker å jage kaldblodige kidnappere i Bayport.» <br />
«Ta det med ro, Chet,» forsikret Joe vennen sin. «Akkurat nå trenger du bare å bekymre deg for om det er nok grillmat.» <br />
«Det bekymrer jeg meg ikke for,» gliste Chet, og klappet seg på magen. <br />
Bak hovedteltet hadde en gruppe med unge menn og kvinner samlet seg rundt et flammende leirbål. Arbeidere ved rodeoen hadde hengt opp hvite, skinnende lys på stolper rundt området. To enorme grillbål var blitt tent opp like ved, og guttene kunne kjenne den deilige duften av spareribs over de brennende kullene. <br />
Betjent Miles, som hadde skiftet ut politiuniformen til fordel for en hvit bluse, blå jeans og cowboystøvler, sto og snakket med herr Deeter. Hun vinket til Hardy-guttene og Chet da de nærmet seg. <br />
Frank så at Randy sto sammen med noen jenter ved leirbålet, der han knipset med gullmynten sin. «Jeg er ikke redd for noen vill okse,» skrøt Randy. «Følg med på meg i morgen. Da skal jeg ri Stormsky.» <br />
«Så herr Furman fant en sponsor til deg,» sa Frank da han nådde bort til Randy. <br />
«Ja, det gjorde han,» svarte gutten. <br />
«Det der må være en virkelig lykkeskilling,» bemerket Frank, og nikket mot gullmynten. <br />
«Hva? Jo, ja, en lykkeskilling,» svarte Randy, og lukket hånden sin om mynten slik at Frank ikke kunne se den. <br />
En høy, skallet mann med mørke briller steg ut av skyggene og inn i lyset fra leirbålet. «Du bør legge den der vekk før du mister den.» <br />
Randy la mynten tilbake i lommen sin. «Dette er sponsoren min, Salty Hubbard.» <br />
Frank ristet den røffe, beinete hånden hans, og Salty la til med høy stemme: «Jeg er fisker av yrke. Egentlig følger jeg bare med på rodeoen for moro skyld. Er dere venner av Randy?» <br />
«Vi møttes faktisk for første gang i dag,» svarte Frank. <br />
«Er det sant?» sa Hubbard. «Så dere kjenner ham ikke bedre enn det jeg gjør?» <br />
«Nei, mister,» svarte Joe. «Sponser du ofte ryttere som du ikke kjenner til?» <br />
Hubbard lo av Joes spørsmål. «Nei, men jeg fikk når det gjaldt Randy.» <br />
«Jeg tror det broren min mente, var at Randy er så ung,» sa Frank. «Vi trodde kanskje at sponsorer så etter noen med mer erfaring.» <br />
«Jeg er mer enn gammel nok,» sa Randy irritert. «Atten. Og hva så om det er min første rodeo?» <br />
Plutselig ble et par kraftige hender lagt på Frank og Joes skuldre. «Burde ikke dere to være hjemme til sengs nå?» Hendene tilhørte Zack Piatt. <br />
«God kveld, herr Piatt,» sa Frank, og dyttet til Joe med albuen sin. «Dette er alligatorjegeren jeg snakket om. Hils på broren min, Joe.» <br />
Joe håndhilset på Piatt, og ga samtidig Frank et raskt blikk og et nikk for å indikere at dette virkelig var den samme mannen som han hadde sett ved handelsstasjonen denne morgenen. «Jeg trodde du var på vei til Key West,» sa Joe til Piatt. <br />
Piatts øyne smalnet. «Endring i planene.» <br />
«Og jeg regner med du allerede kjenner Randy Stevens,» sa Joe og gestikulerte mot Randy. <br />
«Nei, det gjør jeg ikke,» svarte Piatt. «Heisann.» <br />
Forvirret rynket Joe på pannen. <br />
«Hei på deg!» hilste Randy, og tok mannens hånd. Joe la merke til at Randy stirret på Piatts manglende fingre, som om han aldri hadde sett dem før. «Å, unnskyld herr Piatt. Jeg mente ikke å …» Randy stoppet opp, tydelig flau på egne vegne. <br />
Piatt så ikke ut til å bry seg, og vendte oppmerksomheten sin mot Frank. «Jeg er fra Clewiston, en liten by ved Lake Okeechobee. Jeg er her fordi en venn av meg konkurrerer i rodeoen. Og jeg skal jakte på den alligatoren fordi jeg trenger de femti dollarene.» Piatt strammet om grepet på guttenes skuldre. «Om dere lurer på noe mer om meg, foreslår jeg at dere spør meg rett ut.» <br />
Piatt løsnet på grepet sitt, ga Frank og Joe et lite puff, og gikk vekk. Joe skulle til å sette etter ham, men Frank holdt ham tilbake. <br />
«Hva handlet alt det der om?» spurte Hubbard. <br />
«Spør du meg, så spør jeg deg,» sa Joe. <br />
En fiolinist, som brukte bakdelen av en trailer som scene, fikk selskap av en banjospiller og en bassist. «Det er tid for dans!» ropte han, og la til: «Damene bestemmer! Velg partneren deres!» <br />
Før guttene rakk å snakke sammen om opptrinnet, hadde to jenter bedt dem opp til dans. <br />
Frank så at det opplyste området fungerte som dansegulv. Ettersom mer enn tyve unge mennesker var samlet, delte fiolinisten dem inn i to grupper, før han satte i gang dansen. «La oss danne en stor sirkel og bevege oss til venstre!» <br />
«Randy oppførte seg som om han aldri hadde truffet Piatt,» sa Joe til Frank idet de dannet en sirkel sammen med resten av gruppa og flyttet seg mot venstre. «Spesielt da han la merke til Piatts manglende fingre,» la han til. <br />
«Det var antakelig skuespill slik at ingen kunne koble dem til hverandre,» mente Frank. <br />
«Dann par sammen med paret til venstre for dere,» ropte fiolinisten, og Frank og partneren hans måtte skille lag med Joe og hans partner. <br />
Joe fikk selskap av Randy og hans partner. «Hvert par og paret de er koblet til beveger seg til høyre,» fortsatte fiolinisten. <br />
Randy var tvers ovenfor Joe i deres fire personer store sirkel. «Zack Piatt virket sannelig irritert over noe i kveld, gjorde han ikke,» sa Joe, mens han studerte Randys fjes nøye. <br />
«Hva er det du snakker om?» svarte Randy. <br />
«Legg deres høyre hånd over,» instruerte fiolinisten. Randy stakk hånden sin ut mot Joe, som instinktivt beskyttet seg før han innså at det var en del av dansebevegelsene. Joe så at de to pikene hadde strukket seg mot midten av sirkelen for å ta hverandres hender, så han gjorde det samme. <br />
«Og nå venstre hånd tilbake,» fortsatte fiolinisten, og alle snudde seg i en motsatt bevegelse. <br />
Joe bestemte seg for å overrumple Randy med et direkte spørsmål. «Hva er det ute i Alligatorsumpen som dere prøver å skjule?» <br />
«Sving rundt partneren din og beveg dere videre!» instruerte fiolinisten. Men Joes spørsmål hadde åpenbart overrasket Randy. Han rørte ikke på seg. <br />
«Hei, det er meningen at du skal gå videre,» sa betjent Miles til Randy idet hun tok tak i Joes hånd. «Men er det ikke tenåringsdetektiven selv?» la hun til med et vennlig smil. Randy kikket vekk med et skremt blikk. <br />
«Snurr rundt!» ropte fiolinisten, og Joes partner trakk ham under de bøyde armene til betjent Miles og hennes partner. Joe snudde seg, og fikk et glimt av Randy på den andre siden av leirbålet, løpende i full fart mot mørket. <br />
«Han kommer seg unna!» ropte Joe mot Frank, som nå var på den andre siden av dansegulvet. <br />
«Kom igjen, Chet,» ropte Frank til vennen, som satt på en tønne og hev i seg et stykke med spareribs. <br />
Det var fullt av folk på begge sider av bålet, så Joe bestemte seg for å ta raskeste rute. Frank kunne se at han løpte i full fart mot det brennende bålet. «Ikke gjør det, Joe! Du klarer det aldri!» <br />
Det var for sent. Joes føtter traff siden av de ulmende flammene, og han tok sats.
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_92.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_4.html">Neste kapittel <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-63245771671682871842021-05-01T07:11:00.001-07:002021-09-03T07:25:32.707-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 3 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_38.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_47.html">Neste kapittel <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 3: MENNESKEETER</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>Joe holdt fast på den halve åren, og håper at den ville hjelpe ham å holde alligatoren unna lenge nok til at han kom seg i sikkerhet. Alligatoren rykket hodet til siden og splintret åren i tusen biter. <br />
Joe snublet da han forsøkte å løpe gjennom det tykke sivgresset. Han nådde elvebredden noen sekunder før alligatoren. Han grøsset da alligatorens tåkete, hvite øye så ut til å betrakte ham før den forsvant ut i det grumsete sumpvannet. <br />
«Her borte!» ropte Frank mens han trampet nedover fjæra mot broren. Dusty, Chet og Homer var noen få skritt bak ham. <br />
«Er du ok, Joe?» spurte Chet. <br />
«Jeg er ikke alligatormat, om det er det du mener,» svarte Joe. <br />
«Dette er Homer James, leirens vaktmester,» sa Dusty. «Han er også lassopartneren min.» <br />
«Kall meg Homer,» insisterte mannen. «Spør dere meg, hadde Rare-Reuben noe med denne alligatoren som jaget oss å gjøre. Han besitter magiske evner overfor sumpdyr.» <br />
«Å, kutt det ut, Homer,» utbrøt Dusty, og klapset til ham med bremmen på hatten sin. <br />
«Hvem er Rare-Reuben?» spurte Joe. Frank fortalte ham om Tallwalkers barnebarn og hvordan de hadde fått et glimt av ham på Twin Cypress Key. <br />
«Hva har skjedd her?» ropte en blond mann med bart og himmelblå øyne fra fiskerleiren. Han ble fulgt av tre andre menn og en ung kvinne. <br />
«En alligator angrep oss, herr Furman,» hojet Dusty mot ham. «Den var like lang som to kanoer bundet sammen. Jeg og den gutten ble nesten spist levende!» <br />
Frank så Furman gå ned til vannkanten. «Her har du problemet ditt,» sa Furman, og trakk forsiktig tilbake en håndfull med sivgress slik at en haug med døde planter og blader kom til syne. <br />
«Et alligatorrede,» utbrøt Frank. Han gjenkjente det fra et bilde i boken sin. <br />
«Det var bare en mor som beskyttet eggene sine,» forklarte Furman. <br />
«Det er merkelig,» sa Dusty. «Alligatorer legger vanligvis ikke eggene sine så nære bukten. Vannet er for salt. De liker seg bedre lengre inne i sumpen, borte fra folk og båttrafikk.» <br />
«Vanligvis,» bemerket Furman. «Men denne alligatoren har tydeligvis gjort denne delen av sumpen til sin private barnehageplass.» <br />
«Det kan være en menneskeeter, Dusty,» advarte Homer. «Dersom den har mistet frykten for mennesker, må vi jakte den ned og drepe den.» <br />
«Det problemet får vi ta senere,» sa Dusty. «Klokken er nesten tolv, og vi må være på rodeoen innen klokken to.» <br />
Guttene skiftet til tørre klær, spiste en rask lunsj bestående av fersk ørret, og steg om bord i Dustys rektangulære pontongbåt med flat bunn som fungerte som en ferge som fraktet gjestene hans fra leiren og over til fastlandet. <br />
Underveis hilste Hardyene på andre gjester som også holdt til i fiskerleiren under rodeoen. Billy og Roy Biggs var en duo som skulle delta i lassokastingen. Trent Furman skulle delta i hesteløpet, og Ashley Walton var villokserytter. <br />
Da de ankom handelsstasjonen, kløv Dusty og de andre inn i baksetet av Tallwalkers pickup og kjørte av gårde mot rodeoarenaen. <br />
«Ha en god tur!» ropte Dusty idet pickupen kjørte ut av parkeringsplassen og etterlot seg en sky av støv. <br />
Chet foreslo at han og Hardyene kunne trekke strå for å avgjøre hvem som måtte ta til takke med muldyret. Minuttet etterpå slepte han seg opp på ryggen til Gamle Calusa. <br />
Murvegg, Sprayboks og Gamle Calusa var alle godt trent, og de reagerte nesten ikke på bilene, trailerne og hestetransportene som føk forbi dem på motorveien. Alle var på vei til Swampland-rodeoen. <br />
Mens guttene red langs den smale veiskulderen, kastet Chet lasso mot hvert eneste veiskilt de passerte. <br />
«Er jeg en mester, eller hva sier dere?» Chet gliste idet han gikk av muldyret for å løsne tauet fra et veiskilt for sjette gang. <br />
Joe vred seg i salen sin. «Chet, om du ikke holder opp nå går vi helt glipp av hele konkurransen.» <br />
Chet nikket, og resten av turen lot han tauet være i fred. <br />
Da guttene møtte Dusty og Homer framme ved rodeoen, tok Dusty dem med på en rask omvisning. Han forklarte for dem at rodeoarenaen egentlig var en del av storferanch, eid av en millionær ved navn Melvin Deeter. <br />
Hvert eneste år, fortalte Dusty sine venner, ble mengder av utstyr og husdyr fraktet inn for rodeoen. «De setter opp en tribune rundt hovedarenaen, og slår opp et stort telt ved siden av.» <br />
«Hva er det i teltet?» spurte Joe. <br />
«Gårdsutstillinger, registreringsbord, stands, alt av det slaget,» skrøt Dusty. «Vi har også en matlagingskonkurranse og husdyrauksjon, for ikke å snakke om villhest- og villokseridningen. Det er som en stor fornøyelsespark!» <br />
«Hva er de bygningene utenfor hovedområdet?» sa Frank til Homer. <br />
«Den ene der er låven, og ved siden av den er utstyrsbygningen der rodeorytterne oppbevarer utstyret sitt,» forklarte Homer. «I den andre enden av parkeringsplassen er trailerne hvor dommerne og rodeoklovnene holder til.» <br />
De gikk inn i hovedteltet og stilte seg i køen hvor Dusty og Homer skulle registrere seg til konkurransen. Joe så ut over folkehavet. «Hvor kommer flesteparten av utøverne fra?» spurte han. <br />
«Mange av dem er lokalfolk fra Frog’s Peninsula,» forklarte Dusty. «Resten er utøvere fra rodeomiljøet. De reiser over hele landet, fra én rodeo til en annen.» <br />
«Jeg mangler bare ti dollar, herr Deeter,» kom det fra en tynn, høy tenåring foran i køen. Han snakket til en hvithåret mann med langt kinnskjegg. <br />
«Jeg beklager, unge mann,» sa Deeter. «Om du blar opp de ti dollarene innen okseridningskonkurransen i morgen kveld, lar jeg deg få delta. Inntil videre må du nøye deg med hesteridningen i kveld.» <br />
«Uh, ok,» sa tenåringen med et stønn. Han sto og knipset en mynt mens herr Deeter registrerte ham og ga ham det offisielle startnummeret. Da tenåringen snudde seg, la han merke til at Joe betraktet ham. <br />
«Hva ser du på?» spurte han irritert. <br />
«Ingenting,» svarte Joe. Han målte tenåringen med øynene, og kom fram til at det ikke var verdt å yppe til krangel uten grunn. <br />
«Vel, jeg skal gi dere noe å se på i kveld,» sa gutten hoverende. «Jeg skal vinne hesteridningskonkurransen.» <br />
Da tenåringen knipset mynten igjen, kunne Joe se et glimt av gull. Hva gjør en guttunge som mangler ti dollar med en gullmynt, tenkte Joe for seg selv. <br />
«Navnet er Randy Stevens. Dere kan se etter navnet mitt på toppen av resultatlista,» sa gutten og vendte nesa i sky. «For jeg kommer til å vinne.» <br />
Frank la merke til at Randy hadde stjålet oppmerksomheten til Trent Furman, som hadde fulgt med på opptrinnet fra en souvenirkiosk like i nærheten. <br />
«Det er litt av noe skryt fra en gutt på din alder,» sa Furman, og steg bort til Randy. <br />
«Jeg er ingen gutt, mister,» skjøt Randy tilbake mot ham. «Hvem er forresten du?» <br />
«Navnet er Trent Furman. Jeg er hesterytter selv. Traff jeg deg på rodeoen sist år i Fargo i Nord-Dakota?» <br />
«Vel …» Plutselig så Randy mindre selvsikker ut. <br />
«Jeg vant førsteplassen,» fortsatte Furman smilende. «Om du er halvparten så god som du påstår, vet jeg om noen som vil være villige til å sponse deg. Han betaler det du trenger for å konkurrere, mot at han får en del av pengepremien dersom du vinner.» <br />
«Vel, jeg er en rytter det er verdt å sponse,» sa Randy. Selvtilliten hans var tilbake. <br />
«La oss møte fyren,» foreslo Furman. <br />
«Skal du ikke registrere deg selv?» spurte Homer Furman. <br />
«Jeg gjør det senere,» svarte Furman, og slo en hånd over Randys skulder og ledet ham av gårde. <br />
«Den guttungen er stor i kjeften,» bemerket Dusty idet han kom fram til registreringsbordet. <br />
«Du bør komme deg av sted,» sa Deeter til Dusty da han gav ham det offisielle startnummeret. «Hesteridningen din starter om bare femten minutter.» <br />
«Jeg ser dere senere,» sa Dusty til guttene. Han snudde seg og forlot teltet. <br />
«Lykke til!» ropte Joe etter ham. <br />
«Jeg er tørst,» sa Frank. «Hvem vil ha noe å drikke?» <br />
«Uansett hva de har, tar jeg en stor en,» bemerket Chet. <br />
«Vi møter deg ved plassene våre,» sa Joe idet han og Chet beveget seg videre mot tribunen. <br />
I kioskkøen ble Frank stående og slå av en prat med et par av rodeoutøverne foran seg. De var fortsatt oppbrakt over bankranerne som sannsynligvis hadde druknet i Florida Bay under den plutselige vinterstormen. <br />
Innen Frank nådde fram i køen, var han blitt invitert til å ta med seg Joe og Chet på en grillfest bak hovedteltet etter konkurransen samme kveld. <br />
Frank bar med seg tre store limonader mot hovedtribunen da han kom over gjestene fra fiskerleiren som diskuterte ivrig seg imellom. <br />
«Vel, Billy og jeg liker villmarkslivet,» sa Roy Biggs, «men en alligatorinfisert øy kan bli litt for mye av det gode.» <br />
«Jeg er enig med dem,» la Furman til. <br />
«Jeg kan ta meg av det for dere,» kom det fra en dyp stemme bak dem. Frank så en mann med rødt skjegg stige fram. Han syntes ansiktet så kjent ut. «Navnet er Zack Piatt. Jeg har drevet med alligatorer hele livet mitt.» Piatt holdt den høyre hånden sin opp i luften, og Frank kunne se at han manglet lillefingeren og deler av ringfingeren. «Gi meg to netter og femti dollar, og jeg lover at dere blir kvitt alligatorproblemet deres.» <br />
«Det er ulovlig å drepe alligatorer uten spesiell tillatelse,» advarte Billy Biggs. <br />
«Jeg sa ikke at jeg kom til å drepe alligatoren,» spyttet Piatt tilbake mot ham. «Jeg fanger den og flytter den til en annen del av sumpen.» <br />
«For femti dollar, hva har vi egentlig å tape?» sa Furman til de andre gjestene, og dro fram lommeboka. «Jeg skal faktisk betale for det selv.» <br />
«Jeg stiller bare ett krav,» sa Piatt. «Jeg jobber om natten, og jeg kan ikke ha noen av dere snokende rundt meg og skremme vekk byttet mitt. Fra midnatt skal alle holde seg vekk fra Alligatorsumpen.» <br />
De andre nikket enige til hverandre, og Frank fortsatte videre mot hovedtribunen der han slo seg ned ved siden av Joe og Chet. «Hei, Joe, husker du mannen med det røde skjegget du traff ved handelsstasjonen? Jeg tror Furman nettopp hyret ham inn til å jakte på monsteralligatoren vår.» <br />
«Er han en alligatorjeger?» spurte Joe. «Jeg trodde han var en dykker.» <br />
Frank nikket. «Jeg antar han kan være begge deler. Men sa du ikke at han var på vei til Key West?» <br />
I det samme åpnet porten seg, og den første villhesten og dens rytter inntok arenaen. <br />
«Det er Randy Stevens!» utbrøt Chet. <br />
Randys kropp smalt fram og tilbake som en pisk mens hesten under ham steilet og sparket opp bakbeina. Men tenåringen holdt fast helt til kvalifiseringsbjella ringte. <br />
Randy hoppet av hesteryggen og landet med et elegant nedslag på den støvbelagte jorden i arenaen. To menn kledd i luftige kjeledresser og iført klovnesminke viftet frenetisk med hendene for å tiltrekke seg hestens oppmerksomhet. Så løp de raskt inn i ringen, fikk tak i tøylene, og geleidet hesten ut av arenaen og tilbake til plassen sin. <br />
«Hør, Chet. Om du ikke får grepet på lassoen, kan du kanskje bli med disse karene,» vitset Joe. <br />
«Det er ikke noe å le av,» svarte Chet. «Rodeoklovner ser kanskje morsomme ut, men det er en tøff jobb – tøff og farlig.» <br />
Randy reiste seg og bukket til folkemengden. Han tok av seg hatten sin – en hvit hatt med en oransje og sort fjær festet til seg, la Joe merke til. <br />
«Hei!» ropte han. «Randy må være fyren som var sammen med Piatt i båten. Jeg kunne ikke se ansiktet hans, men han hadde akkurat samme hatt.» Han rynket pannen. «Jeg la ikke merke til at Randy hadde den på seg da vi møtte ham i køen i stad.» <br />
«Ikke jeg heller,» sa Frank. «Han må ha tatt den på før konkurransen.» <br />
«Dusty er nestemann,» avbrøt Chet dem. <br />
Dusty satt i salen på en hest ved navn Marerittet utenfor ringen. Portene åpnet seg, og Marerittet sparket og spant rundt i sirkler i et forsøk på å bli kvitt rytteren sin. Men Dusty holdt godt fast i tøylene og kvalifiserte seg enkelt videre. Han skrek og hylte mens han holdt på, som om han var en guttunge i en berg-og-dal-bane. Da han steg av hesten, mottok han en voldsom applaus. Det var tydelig at Dusty var en lokal favoritt. <br />
«Og nå Reuben Tallwalker, som rir hesten Vulkanen,» annonserte herr Deeter over høyttaleren. Folkemengden ble med ett stille. <br />
«Reuben Tallwalker? Er ikke det fyren du så fulgte med på oss fra Twin Cypress Key?» spurte Joe. <br />
Porten åpnet seg, og Vulkanen stormet framover og sparket de bakre hovene høyt opp i luften. Det virket umulig for noen og enhver å holde seg på ryggen, men Reuben red villhesten tilsynelatende enkelt. Han hoppet majestetisk ned på bakken og landet på føttene rett foran Hardyene og Chet. <br />
Reuben stirret på de tre guttene med de mørke, kalde øynene sine. Idet applausen døde ut, hoppet han opp på gjerdet og hveste irritert mot Hardyene: «Hold dere unna Alligatorsumpen. Hvis ikke …»<br />
Han trakk hånden sin opp mot halsen og dro den truende over strupen sin. Så strøk han bort.
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_38.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_47.html">Neste kapittel <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-48718490288187814542021-05-01T06:57:00.000-07:002021-09-03T07:12:25.190-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 2 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_3.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_92.html">Neste kapittel <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 2: MANNEN I DEN HVITE HATTEN</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>Med et sprut landet Joe i det salte, grumsete sumpvannet. <br />
«Beklager, Joe!» Chet tilbød Joe en hånd og hjalp ham tilbake på brygga, der han fjernet tauet fra guttens ankler. «Jeg ville øve meg på et bevegende mål, og du var det nærmeste jeg kom en sint okse.» <br />
«Jeg føler meg beæret, Chet,» spyttet Joe mot vennen sin. «Men dropp det neste gang. Jeg er gjennomvåt!» <br />
Frank kom hastende over fra stallen. «Går det bra, Joe?» <br />
«Ja,» svarte Joe. «En fyr med rødt skjegg kom inn i butikken og ville kjøpe snorkelutstyr. Han sa han var på vei til Key West. Jeg fortalte ham at jeg ikke jobbet her, og plutselig var han borte. Han gikk om bord i en luftbåt sammen med en mann med hvit hatt med oransje og sort fjær festet til seg.» <br />
Joe kastet et blikk over vannet, og forsøkte å blokkere for morgensolen med hånden sin. «Der er de!» <br />
Luftbåten svingte seg inn i en smal bekk, og forsvant bak noen trær. <br />
«De må jammen ha hatt dårlig tid,» bemerket Frank. <br />
«Overraskelse!» ropte Dusty ut. Guttene snudde seg, og fikk se Dusty og Angus Tallwalker leie med seg to hester og et muldyr ut fra stallen. <br />
«Siden dere har kommet denne lange veien,» sa Dusty, «tenkte jeg at dere kunne være ekte cowboyer. Angus låner dem vekk for helgen.» <br />
Tallwalker nikket mot den grå hesten. «Navnet hans er Murvegg, og dette er Sprayboks.» Den andre hesten var hvit, dekket med små, brune flekker. <br />
Muldyret hvinte høyt. «Dere må unnskylde Gamle Calusa,» sa Tallwalker, og klappet det gamle muldyret på nakken. «Men med så mange mennesker her på grunn av rodeoen, er han det siste dyret vi har værende i stallen.» <br />
«Det går bra, herr Tallwalker,» forsikret Joe ham. «Vi er glade for å få sjansen til å ri, uansett om det er hest eller muldyr.» <br />
«Dere kan ri dem herfra og til rodeoen nå i ettermiddag,» sa Dusty. «Men akkurat nå må jeg få dere og provianten vår ut til fiskerleiren. Vi har en rekke sultne gjester som venter.» <br />
Ti minutter senere landet sjøflyet på overflaten nær en liten øy der hvor Alligatorsumpen gikk over i Florida Bay. «Den kalles Cole’s Key, og er oppkalt etter oldefaren min. Han slo seg ned her for hundre år siden,» sa Dusty stolt. <br />
Et dusin hytter på påler var spredt langs den østlige bredden av den sandfylte, halvmåneformede øya. Den nordlige enden av den lille øya var dekket av tett sivgress. <br />
«Velkommen til Coles fiskekamp,» sa Dusty idet han tauet flyet fast til fortøyningen på flytebrygga. «Alle sa at jeg var gal som etablerte en fiskerleir her, men de største entusiastene ser ut til å ha funnet meg likevel.» <br />
«Jeg forstår hvorfor du slo deg ned her,» sa Joe, og så seg omkring. «Dette er et av de mest fredfulle stedene jeg noen gang har sett.» <br />
Men freden ble plutselig brutt av lyden av et geværskudd. <br />
«Hva var det?» spurte Chet. <br />
«Det må ha vært Homer James, vaktmesteren min,» sa Dusty, stemmen hans lød bekymret. «Han eier et gevær, men jeg aner ikke hva han skyter mot.» <br />
«Det bør vi finne ut av,» sa Frank, og alle sammen beveget seg mot lyden av skuddet. <br />
Sivgresset var tykt som hvetemark, og over to meter høyt enkelte steder. Så fort de var inne i det, kunne ikke Frank se noe framfor seg. <br />
«Hjelp!» ropte en stemme. De skarpe kantene på de lange bladene kilte Franks armer idet han skubbet seg gjennom sivgresset mot stemmen han hadde hørt. <br />
Frank kom over en mann i liten robåt, holdende fast i et rykende gevær. Han hadde et kort, grått skjegg og skalv som et ospeløv. <br />
«Homer!» ropte Dusty til mannen idet han og Chet nådde dem. <br />
«Alligator!» peste mannen, og pekte på den ene halvdelen av en splintret åre i båten sin. Den hadde tenner som barberblader. Må ha vært nesten fem meter lang. Det ene øyet var stort, hvitt og stygt.» <br />
«Den åren er uten nytte nå. Vi er ikke langt fra land. Vi kan skyve deg gjennom sivgresset og i sikkerhet, pronto,» sa Dusty. <br />
Tilbake på land snudde Frank og de andre seg, halvveis ventende å se en gigantisk alligator jakte på dem gjennom sivgresset. Men vannet var stille. Da så Frank noe merkelig et stykke unna. På en naboliggende øy sto det to sypresser side om side, akkurat like store. Høyt oppe i grenene på et av trærne satt det en ensom skikkelse som så ut til å holde øye med dem. <br />
«Dusty, bor det noen på øya ved siden av oss?» spurte Frank. <br />
Dusty fulgte Franks blikk. «Du mener på Twin Cypress Key? Nei, ikke de siste hundre årene. Hvorfor lurer du?» <br />
«Fordi det er noen –»<br />
Frank hadde sett vekk fra treet bare i noen øyeblikk. Men på den tiden hadde skikkelsen forsvunnet. <br />
«Vel, det <em>var</em> noen der for noen sekunder siden, sittende i grenene i den sypressen.» <br />
«Det var sannsynligvis Rare-Reuben,» svarte Homer. <br />
«Hvem?» spurte Frank. <br />
«Han er en skrulling som –», begynte Homer. <br />
«Han er ingen skrulling. Det er det bare du og de historieløse vennene dine som tror,» sa Dusty sint. «Reuben er Angus Tallwalkers barnebarn,» forklarte han til de andre. «Jeg innrømmer at han ikke er spesielt sosialt anlagt. Men han er ingen skrulling. Han bor ute på øyene, der han lever på den gamle måten, slik som forfedrene hans gjorde. Han liker ikke alle fiskerne og turistene som har overbefolket området. Twin Cypress Key var en spesiell øy for folket hans.» <br />
«Vent et øyeblikk,» sa Frank, og så seg omkring. «Hvor er Joe?» Den yngste Hardy-gutten var ute av syne. <br />
«Joe!» ropte Chet. «Hvor er du?» <br />
«Jeg er her borte,» ropte Joe tilbake. «Spørsmålet er hvor dere er!» <br />
Joe hadde fulgt etter et stykke bak de andre for å undersøke lyden av geværskuddet og hadde nå sivgress opp til livet, med vennene sine ute av syne. Han hadde fått øye på et flytende stykke treverk og tatt tak i det. Det var halvparten av en treåre. <br />
Akkurat da brøt alligatorens hode overflaten. Med kjeften på vidt gap, klar til å hugge, kom den byksende mot Joe!
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_3.html"><b><<</b> Forrige kapittel</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_92.html">Neste kapittel <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-46998081695870845532021-05-01T06:53:00.002-07:002021-09-03T06:59:11.765-07:00Sumpfeber<!-- Kapittel 1 -->
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><b><<</b> Tilbake til bokoversikt</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_38.html">Neste kapittel <b>>></b></a>
<br />
<br />
<b>Kapittel 1: TIL EVERGLADES</b><br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnHod7HNh8AIkrDPvWW3hfV1fE-BUlrX308ngsfKBlCdrFG_v_5tmxrncGWalA78ML8rYEiYpd_LZSqZHal74AHYpjH66XoMYSYVjsojZY3qzd84lQ0LkNbj2mTiyBwknwdxnku0jmHQc/s0/sumpfeber2.jpg" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 10px;" /></a>«Se opp for de trærne!» ropte Joe Hardy idet sjøflyet surret over mangrovegrenene og nesten berørte dem.<br />
«Yiha!» utbrøt Dusty Cole, og vendte nesen på det lille flyet oppover. «Jeg skremte deg vel ikke, Joe?» <br />
«Nei, herr Cole, egentlig ikke,» svarte Joe. Han strøk det blonde håret sitt tilbake og tørket svetten av øyenbrynene. <br />
«Dusty er en våghals, selv når han ikke rir rodeo,» ropte Chet Morton over motorbrølet. Chet og Frank Hardy hadde trykket seg sammen i flyets baksete. <br />
Chet hadde blitt invitert av sin venn Dusty Cole til å delta på Swampland-rodeoen, som skulle finne sted denne helgen, og han hadde spurt Frank og Joe om å bli med ham. Akkurat nå var de på vei til Dustys avsidesliggende fiskerleir i Alligatorsumpen, der de skulle bo under rodeoen. <br />
En flokk med hvite fugler fløy av gårde idet sjøflyet nærmet seg en av de tusen øyene som omkranset Everglades i det sørlige Florida. <br />
«Hegrer!» ropte Frank. Han kikket ned i reisehåndboken han hadde lånt med seg fra Bayport-biblioteket. <br />
«Noen andre som er sultne?» spurte Chet, og stakk en håndfull med potetchips inn i munnen. «Det kan være den siste skikkelige maten vi spiser på en stund.» <br />
«Du bør ta det med ro, Chet,» sa Joe med et smil, «ellers vil du ikke være i stand til å heise deg opp i salen til lassokonkurransen.» <br />
«Det går bra. Dette er de nye lavkarbo-chipsene,» forklarte Chet innimellom knasene. «Egentlig kan jeg spise dobbelt så mange av dem.» <br />
«Vi skal fylle opp med forsyninger her ved Swamplands handelsstasjon,» forsikret Dusty dem da flyet begynte nedstigningen, og satte kursen mot en stor dam midt i det viltvoksende sumpområdet. <br />
«Dette er som å lande på store vannski,» sa Frank mens han så vannet under nærme seg. <br />
«Det stemmer,» sa Dusty. «Sjøfly har løpere i stedet for hjul. Løperne, eller pontongene, kan flyte omtrent på samme måte som vannski.» <br />
Dusty førte pontongene ned til vannoverflaten og lot flyet gli mot Swamplands handelsstasjon, som bare var en trehytte liggende ved vannkanten. Den fungerte både som dagligvarebutikk og som utleie for båter og hester, og var den eneste kommersielle forretningen i Alligatorsumpen. <br />
Idet Chet fikk fast grunn under føttene, tok han øyeblikkelig fram et tau fra sekken sin og kastet lasso rundt en bryggestolpe. «Jeg har øvd meg på parkometre hjemme i Bayport. Jeg er klar for å taue inn en okse!» <br />
«Helt siden du møtte Chet og faren hans på den rodeoen i Wyoming sist sommer, har han vært opphengt i cowboyer,» sa Frank til Dusty. <br />
«Da har han kommet til rett plass,» svarte Dusty. <br />
Idet gruppen tråkket opp på inngangspartiet til butikken, kunne de høre sinte rop fra parkeringsplassen. Frank fikk øye på en innfødt amerikaner med langt, grått hår som holdt en jaktkniv mot halsen på en politikvinne. <br />
«Rør deg, og jeg kutter over strupen din,» truet mannen knurrende. <br />
«Hei, er du gal? Legg den ned!» skrek Joe ut, mens han og de andre løp mot de to. <br />
Da han så gruppen kom løpende, lot mannen konstabelen gå. «Dusty Cole!» ropte han lystig. «Hvordan går det?» <br />
«Bra, bare bra,» svarte Dusty da de var framme hos mannen. <br />
«Vent et øyeblikk,» sa Joe. «Kjenner du denne fyren?» <br />
«Hvem, Angus? Har kjent ham i noen-og-tyve år,» sa Dusty, og klappet mannen på skulderen. «Jeg har kjent Angus Tallwalker helt siden han åpnet Swamplands handelsstasjon.» <br />
«Hva var det du nettopp gjorde?» spurte Frank, fortsatt forvirret over Tallwalkers opptreden. <br />
«Jeg viste bare betjent Miles her hvordan en av ranerne holdt en kniv mot strupen min,» svarte Tallwalker, og lot kniven gli tilbake i sliren. <br />
«Ble du ranet?» spurte Joe. <br />
«Jepp,» sa Tallwalker. «To ranere brøt seg inn i et bankhvelv i Miami for et par dager siden – den dagen da det store uværet traff oss. Kom seg unna med en halv million dollar. Politiet satte opp veisperringer ved Frog’s Peninsula, den nærmeste lille byen her.» <br />
«Hva har det med deg å gjøre?» brøt Dusty inn. <br />
«Hvis du har et øyeblikks tålmodighet, skal jeg fortelle deg det,» sa Tallwalker ertende til vennen. «For å unngå veisperringene tok kjeltringene en annen vei, kom hit til handelsstasjonen, kvittet seg med bilen sin og truet til seg en av luftbåtene mine.» <br />
«En luftbåt kan ta seg gjennom sivgresset i bare noen få centimetere med vann,» forklarte Dusty. «En vifte blåser båten bortover overflaten.» <br />
Betjent Miles, som hadde ventet tålmodig, banket en blyant mot notatblokken sin. «La oss gå videre med etterforskningen. Du fortalte meg at du aldri fikk sett ansiktene til ranerne, stemmer det?» spurte hun Tallwalker. <br />
«Nei. De hadde på seg svarte hetter,» svarte Tallwalker. <br />
«Har de funnet ranernes båt?» spurte Frank. <br />
«<em>Min</em> båt, mener du vel,» rettet Tallwalker ham. <br />
«Nei,» sa Frank. «Jeg mener <em>deres</em> båt. Byen kalles Frog’s Peninsula – det betyr at den ligger på en halvøy, stemmer ikke det?» Tallwalker nikket. «Altså er vi omkranset av vann på tre kanter,» sa Frank. «Dersom kjeltringene kjørte ut på halvøya, ville de blitt stående fast med mindre de hadde en båt liggende og vente på dem.» <br />
Betjent Miles hevet øyenbrynene. «Godt poeng. Jeg skal kikke nærmere på det,» sa hun, og tok notater i blokken sin. «Leser dere mange krimbøker?» <br />
«Leser dem?» brøt Chet inn. «Frank og Joe <em>løser</em> mysterier! De har hjulpet politiet i hjembyen vår, Bayport, i dusinvis av saker, og jeg har vært en viktig bidragsyter –»<br />
«Men nå er vi på ferie, alle sammen,» avbrøt Joe ham. Han forsøkte å stoppe Chet før vennen rakk å si noe mer. Hardy-guttene foretrakk helst å ikke si for mye om hva de gjorde, i tilfelle de trengte å jobbe undercover. <br />
Det kom en lyd fra radioen i politibilen, og betjent Miles lente seg inn for å ta imot samtalen. «Det var Kystvakten. De har funnet den stjålne luftbåten din,» sa hun. <br />
«Hvor?» spurte Tallwalker. <br />
«På bunnen av Florida Bay, er jeg redd,» svarte betjent Miles. «Båten må ha kantret under uværet. Så langt fra land, og med flere meter høye bølger og sterke undervannsstrømninger, er det ingen sjanse for at ranerne kan ha overlevd.» <br />
Betjent Miles satte seg inn i bilen sin. «Jeg ville sette pris på om dere holdt dette for dere selv,» fortsatte hun. «Vi vil ikke ha hele verden strømmende hit i jakten på stjålet tyvegods verdt en halv million dollar.» <br />
Da politibilen var ute av syne, sa Frank: «Etter kartet i boken min å dømme er Florida Bay stor.» <br />
«Jepp. Den er nesten en del av Mexico-gulfen,» sa Dusty. <br />
«Hvorfor ville kjeltringene ta en liten luftbåt ut i åpent hav under en storm?» spurte Frank. «De måtte vite at den ville kantre.» <br />
«Kanskje de forsøkte å nå en øy,» foreslo Joe. «Eller de kunne ha tenkt seg hele veien til Cuba.» <br />
«Folk gjør ville ting når de er desperate,» fastslo Dusty. «Men dere, vi har vår egen fisk å fange. Frank, du blir med meg og Angus til stallen der borte.» Dusty pekte på et langt, smalt treskur på den andre siden av parkeringsplassen. «Joe, her er en handleliste. Du kan gå inn i butikken og begynne å samle varene. Og Chet –»<br />
Dusty snudde seg mot stedet der Chet hadde stått, men Chet var borte. <br />
Joe fikk øye på ham på en søppelplass ved siden av parkeringsplassen, der han øvde seg på lassoferdighetene sine ved å kaste tauet mot speilet på en gammel, rusten bil. <br />
Dørbjellen ringte idet Joe gikk inn i butikken. Han samlet sammen varer som han satte på disken, slik at de kunne ta dem med seg videre til fiskerleiren. Bjellen ringte bak ham, og Joe snudde seg og fikk øye på en høy og muskuløs mann med rødt hår og rufsete, rødt skjegg som sto i døråpningen. <br />
«Selger dere snorkelutstyr?» spurte den rødhårede mannen med en dyp stemme. <br />
«Jeg er ikke sikker,» svarte Joe. «Finnes det noe sted å snorkle i sumpene?» <br />
Joe forsøkte å være morsom, men den rødhårede mannen lo ikke. «Jeg er på vei til Key West,» mumlet han. <br />
«Key West?» spurte Joe. «Det er flere hundre kilometere herfra.» <br />
Den rødhårede mannen snerret. «Har dere snorkelutstyr eller ikke?» <br />
«Jeg jobber ikke her,» svarte Joe. «Men jeg syntes at jeg så noe utstyr på hyllen der borte,» la han til, og snudde seg mot baksiden av forretningen. <br />
Joe hørte dørbjellen ringe bak ham. Da han snudde seg igjen, var den rødhårede mannen borte. Hvorfor slikt hastverk? tenkte Joe for seg selv, og bestemte seg for å følge etter mannen for å få svaret. <br />
Joe fikk øye på mannen idet han entret en luftbåt ved enden av brygga. En annen mann sto oppreist i båten, med ryggen vendt mot Joe. Gutten kunne ikke se trekkene hans, men han la merke til at mannen hadde på seg en hvit cowboyhatt med bøyd brem og en sort og oransje fjær festet til seg. <br />
«Dette kommer aldri til å fungere,» hørte Joe den rødhårede mannen brumme irritert. Han gikk nedover brygga for bedre å iaktta den andre mannens ansikt, da noe plutselig snodde seg om beina hans. Før Joe visste ordet av det, var han hodestups på vei ut i sumpen.
<br />
<br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber.html"><b><<</b> Tilbake til bokoversikt</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2021/09/sumpfeber_38.html">Neste kapittel <b>>></b></a>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-21413454877145002912021-04-25T15:14:00.004-07:002021-04-25T15:43:16.709-07:00Karakterer<style type="text/css">
a:link.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
a:visited.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
a:hover.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
a:active.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
</style>
<b>Hardy-guttene handler om så mange flere</b> karakterer enn bare detektivene Frank og Joe Hardy.<br />
<br />
Hvor ville guttene vært uten vennegjengen sin? Hvilke detektivegenskaper ville de lært uten farens hjelp? Og ikke minst; ville de vært så utdannede og høflige unge menn uten den strikse oppdragelsen fra tante Gertrude?<br />
<br />
På disse sidene får du oversikt over alle karakterer som har vært med å bidra til å gjøre Bayport-universet til et så levende univers som det fortsatt er i dag, snart 100 år etter den spede begynnelsen. Les mer om karakterene under!<br />
<br />
<span id = "hardy-familien"><b>Hardy-familien:</b></span><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/frank-hardy.html">Frank Hardy</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/joe-hardy.html">Joe Hardy</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2011/07/fenton-hardy.html">Fenton Hardy</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/laura-hardy.html">Laura Hardy</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2011/05/tante-gertrude.html">Tante Gertrude</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2019/08/playback.html">Playback</a><br />
<br />
<b>Venner:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/chet-morton.html">Chet Morton</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/biff-hooper.html">Biff Hooper</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/tony-prito.html">Tony Prito</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/phil-cohen.html">Phil Cohen</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/jerry-gilroy.html">Jerry Gilroy</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/iola-morton.html">Iola Morton</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/callie-shaw.html">Callie Shaw</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2019/04/vanessa-bender.html">Vanessa Bender</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/jamal-hawkins.html">Jamal Hawkins</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2019/08/liz-webling.html">Liz Webling</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/perry-robertson.html">Perry «Slim» Robinson</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.com/2018/08/karen-hunt.html">Karen Hunt</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2019/08/brian-conrad.html">Brian Conrad</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2019/08/belinda-conrad.html">Belinda Conrad</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/05/nancy-drew.html">Nancy Drew</a><br />
<br />
<b>Sentrale bikarakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2015/09/sam-radley.html">Sam Radley</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2016/11/ethel-radley.html">Ethel Radley</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2016/06/jack-wayne.html">Jack Wayne</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/politimester-collig.html">Ezra Collig</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/oppdagelsesbetjent-smuff.html">Oscar Smuff</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/con-riley.html">Con Riley</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/hurd-applegate.html">Hurd Applegate</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/adelia-applegate.html">Adelia Applegate</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2019/04/den-gra-mannen.html">Arthur E. Gray</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2018/08/chief-olaf.html">Nelson Olaf</a><br />
<br />
<b>Andre gjestekarakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/05/herr-morton.html">Herr Morton</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/05/fru-morton.html">Fru Morton</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/05/herr-hooper.html">Herr Hooper</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/05/fru-hooper.html">Fru Hooper</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2016/07/herr-prito.html">Herr Prito</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2016/07/fru-prito.html">Fru Prito</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2017/01/fru-cohen.html">Fru Cohen</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2017/06/fru-shaw.html">Fru Shaw</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2019/04/andrea-bender.html">Andrea Bender</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2019/04/harry-bender.html">Harry Bender</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2016/07/museumsdirektr-scath.html">Museumsdirektør Scath</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/08/dr-bates.html">Dr. Bates</a><br />liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-72073477200712765322021-04-25T10:58:00.004-07:002022-03-16T16:52:23.019-07:00Persongalleri<style type="text/css">
a:link.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
a:visited.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
a:hover.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
a:active.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
</style>
<b>Hvorfor ikke fylle inn utdypende info</b> om hver eneste gjestekarakter som har vært med i en Hardy-bok? «Sykt», sier du kanskje, og du har i så fall helt rett. Like fullt er den her, lista over samtlige gjestekarakterer som har blitt nevnt i bøkene opp gjennom.<br />
<br />
Lista er delt inn etter serier i den amerikanske kronologien, hvert navn sortert i alfabetisk rekkefølge.<br />
<br />
Så hvis du vil lese mer om den døende innbruddstyven <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/06/persongalleri.html#john_jackley">Røde Jackley</a>, eller den nådeløse skipsrederen <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2012/06/persongalleri.html#orrin_north">Orrin North</a>, er det bare å klikke på lenkene under!<br />
<br />
<ul>
<li><a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2012/06/persongalleri.html">Persongalleri, <b>1-58</b> (de amerikanske utgavene)</a></li>
<li><a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-59-190.html">Persongalleri, <b>59-190</b> (de amerikanske utgavene)</a></li>
<li><a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/10/persongalleri-hardy-boys-casefiles.html">Persongalleri, <b>Hardy Boys Casefiles</b></a></li>
<li><a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2019/08/persongalleri-nye-hardyguttene.html">Persongalleri, <b>Undercover Brothers</b></a></li>
<li><a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2018/08/persongalleri-hardy-boys-adventures.html">Persongalleri, <b>Hardy Boys Adventures</b></a></li>
<li><a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html">Persongalleri, <b>Hardyguttenes detektivhåndbok</b></a></li>
<li><a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2020/05/persongalleri-jul-med-detektiv-nancy.html">Persongalleri, <b>«Jul med detektiv Nancy Drew og Hardy-guttene»</b></a></li>
</ul>liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1467198493558682460.post-76944744227206522062021-04-24T12:05:00.005-07:002022-02-08T11:24:43.327-08:00Hardyguttenes detektivhåndbok, revidert utgave<script type="text/javascript">
function leftArrowPressed() {
location.href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2011/06/hardyguttenes-detektivhandbok.html";
}
function rightArrowPressed() {
location.href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/p/de-norske-utgavene.html";
}
document.onkeydown = function(evt) {
evt = evt || window.event;
switch (evt.keyCode) {
case 37:
leftArrowPressed();
break;
case 39:
rightArrowPressed();
break;
}
};
</script>
<style type = "text/css">
a:link.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
a:visited.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
a:hover.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
a:active.stil {color: #cc0000; text-decoration: none;}
</style>
<img src = "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi71RtDrv8guBMcgelOS1lFf6r5EyCXO6ZeJSlomZ45mD3NvLfDXLNXqb4Do0ho0wfq9QYTuhZXXluKaKM1G1mX84EaLP50zHAwr7FiyHkX3iOimj0_r4RmGstcdVj6KCgbAwhWesfnOxo/s1600/DH_RT.JPG" style = "width: 200px; float: right; margin-left: 15px;" alt = "Hardyguttenes detektivhåndbok" /><a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2011/06/hardyguttenes-detektivhandbok.html"><b><<</b> Original utgave</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/p/de-norske-utgavene.html">Oversikt <b>>></b></a><br />
<br />
<b>Original tittel:</b> The Hardy Boys Detective Handbook<br />
<b>Utgitt i USA:</b> <em>Ukjent</em><br />
<b>Utgitt på norsk:</b> 1991<br />
<b>Sider:</b> 189<br />
<b>Skrevet av:</b> <em>Ukjent</em><br />
<b>Oversatt av:</b> Tron Sundt<br />
<b>Omslagsdesign:</b> Thorolf Karlsen (foto) og Erik Scott Johannessen<br />
<br />
<strong><a href = "https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100100076" target = "blank">Les boka online her!</a></strong><br />
<br />
<strong>Original utgave:</strong><br />
<a class = "stil" href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2011/06/hardyguttenes-detektivhandbok.html">Les mer om den originale utgaven her.</a><br />
<br />
<b>Innhold:</b><br />
<b>Del 1:</b> <a class = "stil" href = "#fingeravtrykk_b">Fingeravtrykk</a><br />
<b>Del 2:</b> <a class = "stil" href = "#identifisering_b">Identifisering og pågripelse av en rømling</a><br />
<b>Del 3:</b> <a class = "stil" href = "#astedsundersokelsen_b">Åstedsundersøkelsen</a><br />
<b>Del 4:</b> <a class = "stil" href = "#lukket_b">Lukket etterforskning</a><br />
<b>Del 5:</b> <a class = "stil" href = "#hukommelse_b">Iakttagelse og hukommelse</a><br />
<b>Del 6:</b> <a class = "stil" href = "#narkotika_b">Narkotika</a><br />
<br />
<span id = "fingeravtrykk_b"><hr style = "width: 100%;" /></span><br />
<b>Del 1: FINGERAVTRYKK</b><br />
Det har vært innbrudd hos en dyrlege i Bayport, og et livsfarlig middel er borte. Dersom noen får det i seg, kan stoffet ta livet av vedkommende. Alt tyder på at det er en narkotikaavhengig som har brutt seg inn på dyrlegekontoret, og Hardy-guttene må i aksjon for å vinne kampen mot klokka - og spore opp innbruddstyven før Bayport rammes av et tragisk narkotikadødsfall.<br />
<br />
<blockquote> De fant Bob med en cola i hånden utenfor gatekjøkkenet på torget. Han hadde altså nå kommet seg ned til byen. Han stod sammen med to som var kjent som narkomane gjennom mange år. Ryktene var altså sanne, tenkte Frank trist. Idet Bob så politibilen kjøre inn på torget, begynte han å gå mot Storgaten, der det var mye folk som handlet.<br />
Frank gikk ut av bilen og ropte på ham. Bob stoppet opp, og smilte stivt til Frank da han kom bort til ham.<br />
– Jaså, purkebarna er ute og går i fars fotspor?<br />
– Ikke fleip nå, svarte Frank, – jeg må snakke med deg om noe viktig.</blockquote>
<br />
<b>Hovedkarakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/frank-hardy.html">Frank Hardy</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/joe-hardy.html">Joe Hardy</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/chet-morton.html">Chet Morton</a><br />
<br />
<b>Andre faste karakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2011/07/fenton-hardy.html">Fenton Hardy</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/politimester-collig.html">Ezra Collig</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/con-riley.html">Con Riley</a><br />
<br />
<b>Gjestekarakterer:</b><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#dyrlege_poe">Dyrlege Poe</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#bob_weaver">Bob Weaver</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#john_sapa_travers">John «Såpa» Travers</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#jeff_smith">Jeff Smith</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#sue_jordan">Sue Jordan</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#sersjant_phillips">Sersjant Phillips</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#konstabel_watkins">Konstabel Watkins</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#sersjant_harlem">Sersjant Harlem</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#carlsson">Carlsson</a> <em>(omtales)</em><br />
<br />
<b>Locations:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/06/bayport.html">Bayport</a><br />
<br />
<span id = "identifisering_b"><hr style = "width: 100%;" /></span><br />
<b>Del 2: IDENTIFISERING OG PÅGRIPELSE AV EN RØMLING</b><br />
Direktøren for en ur- og smykkefabrikk tilkaller Fenton Hardy, sin gamle kjenning, når fabrikken hans blir utsatt for et grovt innbrudd. Ganske raskt får Hardy en mistanke om hvem som står bak når han ser hvordan innbruddet er blitt utført, og Frank, Joe og Chet hjelper ham med å oppspore den skyldige og hans medsammensvorne. <b><em>En revidert utgave av <a class = "stil" href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2011/06/hardyguttenes-detektivhandbok.html#identifisering">del 2</a> i den originale utgaven av detektivhåndboken.</em></b><br />
<br />
<blockquote> Plutselig hørte han en uvant lyd, som om en metallgjenstand hadde falt ned på betonggulvet et sted. Han reiste seg, tente den kraftige lommelykten, og gikk innover i fabrikken. Han hadde ikke gått langt før lysstrålen fra lykten falt på tre maskerte menn!<br />
Cyrus stivnet til et øyeblikk og ble stående. Så snudde han og forsøkte å løpe mot telefonen for å varsle politiet, men de tre var allerede over ham. Det siste han sanset på en stund, var en skarp smerte i bakhodet. Da han kom til seg selv igjen, satt han kneblet og bundet til sin egen kontorstol.<br />
Han hørte at kjeltringene var der ennå. Han hørte en hvesende lyd og kjente den brente lukten fra en skjærebrenner. Han forstod at de tre var i ferd med å åpne pengeskapet. Cyrus tenkte på hva direktøren, Herbert Taylor, ville si, når han neste morgen kom på kontoret. Imens han satt der hjelpeløs, spekulerte han også på hvordan tyvene hadde kunnet komme seg inn i fabrikken, uten at alarmen ble utløst.
</blockquote>
<br />
<b>Hovedkarakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/frank-hardy.html">Frank Hardy</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/joe-hardy.html">Joe Hardy</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2011/07/fenton-hardy.html">Fenton Hardy</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/chet-morton.html">Chet Morton</a><br />
<br />
<b>Andre faste karakterer:</b><br />
<em>Ingen</em><br />
<br />
<b>Gjestekarakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#cyrus_cook">Cyrus Cook</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#herbert_taylor">Herbert Taylor</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#moose_wentzel">Daniel «Moose» Wentzel</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#wendy">Wendy</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#theodore_katz">Theodore Katz</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#ernest_wentzel">Ernest Wentzel</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#horatio_wentzel">Horatio Wentzel</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#clooey">Clooey</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#hansen">Hansen</a><br />
<br />
<b>Locations:</b><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2012/06/usa.html#york">York, Pennsylvania</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2012/06/usa.html#columbia_pa">Columbia, Pennsylvania</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2012/06/usa.html#clinton">Clinton, Pennsylvania</a><br />
<br />
<span id = "astedsundersokelsen_b"><hr style = "width: 100%;" /></span><br />
<b>Del 3: ÅSTEDSUNDERSØKELSEN</b><br />
Etter oppklaringen av saken ved Ajax ur- og smykkefabrikk, tar Fenton Hardy med seg sønnene sine og kameraten deres, Chet Morton, på det som skal være en rolig fiskeweekend ved et feriested noen timer unna Bayport. Men ferien blir brått avbrutt når innehaveren av stedet brutalt blir slått ned og livstruende skadet i et overfall, og detektivene må hjelpe den lokale politistyrken med å oppklare saken.<br />
<br />
<blockquote> Det tok ikke mange minuttene før Fenton Hardy kom. Han virket litt forvirret, men var nok allerede lys våken etter løpeturen i stormen. Frank hørte han kom inn i resepsjonen og ropte på ham.<br />
– Far, jeg er her nede i kjelleren!<br />
– Det var godt du kom, sa han da faren stod nede i kjellergangen. – Jeg er redd for at Wilfred kan dø. Han er nok slått ned og dratt ned i kjelleren.<br />
– Jeg skjønte på Joe at det hadde vært et ran eller noe slikt, sa Hardy rolig.<br />
– Ja, jeg vet ikke, men det ligger et tømt pengeskrin på gulvet på kontoret.</blockquote>
<br />
<b>Hovedkarakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2011/07/fenton-hardy.html">Fenton Hardy</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/chet-morton.html">Chet Morton</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/frank-hardy.html">Frank Hardy</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/joe-hardy.html">Joe Hardy</a><br />
<br />
<b>Andre faste karakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/politimester-collig.html">Ezra Collig</a><br />
<br />
<b>Gjestekarakterer:</b><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#wilfred">Wilfred</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#karen">Karen</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#sheriff_johnson">Sheriff Johnson</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#dawson">Dawson</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#kitt">Kitt</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#brodrene_henderson">Brødrene Henderson</a><br />
<br />
<b>Locations:</b><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2012/06/bayport.html">Bayport</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2012/06/usa.html#pine_forest_lake">Pine Forest Lake</a><br />
<br />
<span id = "lukket_b"><hr style = "width: 100%;" /></span><br />
<b>Del 4: LUKKET ETTERFORSKNING</b><br />
En fabrikk i Dover er blitt utsatt for stadig mer alvorlige tyverier den siste tiden, og politiet står fast. Når Fenton Hardy settes inn i saken, innser han raskt det må være noen på innsiden av fabrikkmiljøet som står bak. Dermed er det opp til sønnene hans å ta jobb ved fabrikken og utgi seg for å være ungdomskriminelle, i et forsøk på å bli en del av banden og avsløre virksomheten deres. <b><em>En revidert utgave av <a class = "stil" href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2011/06/hardyguttenes-detektivhandbok.html#kamuflert">del 3</a> i den originale utgaven av detektivhåndboken.</em></b><br />
<br />
<blockquote> - Kan vi ikke hjelpe til, da? skjøt Frank inn. - Vi har jo sommerferie fra mandag.<br />
- Da må vi bli ferdig med saken så vi får reist på ferie til Pine Forest Lake som bestemt, sa Joe, - men vi kan gjerne være lukkede detektiver, vi.<br />
- Ta det med ro, sa Hardy, han måtte smile av guttenes iver.<br />
- Det tar en stund i tilfelle, men ferien i august står fast. Den 3. reiser vi til Wilfred uansett, men i mellomtiden kunne dere kanskje ha godt av å ha noe å pusle med, som en feriejobb.<br />
- Jeg har jo egentlig muligheter for å sitte i kassen på supermarkedet, sa Frank, - men jeg har ikke gjort noen avtale ennå.</blockquote>
<br />
<b>Trivia:</b><br />
// For første gang i en Hardy-utgave får vi ganske eksplisitt bannning i teksten, og en ganske morsom en også: <em>«Etter hvert ble det et spetakkel av kartongstabler som veltet, glass som knustes, og Clarences stemme som hele tiden skrek høyt at de to guttene måtte finnes og elimineres, ellers kunne alle regne med at det gikk ‘til hælvete’».</em><br />
<br />
<b>Hovedkarakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/frank-hardy.html">Frank Hardy</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/joe-hardy.html">Joe Hardy</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2011/07/fenton-hardy.html">Fenton Hardy</a><br />
<br />
<b>Andre faste karakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/politimester-collig.html">Ezra Collig</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.com/2011/05/tante-gertrude.html">Tante Gertrude</a> <em>(omtales)</em><br />
<br />
<b>Gjestekarakterer:</b><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#albert_matt">Albert Matt</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#kaptein_nast">Kaptein Nast</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#george_sard">George Sard</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#clarence_sard">Clarence Sard</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#alexander_smathers">Alexander Smathers</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#sam_streeter">Sam Streeter</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#harry_rands">Harry Rands</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#edward_cowell">Edward «Sniken» Cowell</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#wilfred">Wilfred</a> <em>(omtales)</em><br />
<br />
<b>Locations:</b><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2012/06/bayport.html">Bayport</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2012/06/usa.html#dover">Dover, New Jersey</a><br /><br />
<br />
<span id = "hukommelse_b"><hr style = "width: 100%;" /></span><br />
<b>Del 5: IAKTTAKELSE OG HUKOMMELSE</b><br />
Politimester Colligs nevø, den unge politimannen Tom Collig, blir funnet skutt og drept etter en trafikkontroll på veiene utenfor Bayport. Hele byens politistyrke er innbitt i jakten etter morderen, og Hardy-guttene og kameraten Chet gjør sitt for at den populære politimannens drapsmann skal bli pågrepet for ugjerningen. <b><em>En revidert utgave av <a class = "stil" href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2011/06/hardyguttenes-detektivhandbok.html#hukommelse">del 5</a> i den originale utgaven av detektivhåndboken.</em></b><br />
<br />
<blockquote> Fenton Hardy reiste seg opp etter å ha undersøkt den unge politimannen som lå i veikanten. - Han er død, sa han trist og snudde seg mot Frank og Joe og kameraten deres, Chet Morton. - Joe, gå opp i bilen og ring til politikammeret, er du snill!<br />
De befant seg på en øde skogsvei mellom Bayport og Center City. Hardy og guttene hadde vært på vei hjem fra fisketur, da de oppdaget politimannen på bakken og motorsykkelen hans som stod parkert like ved. Ingen andre hadde vært å se i nærheten.</blockquote>
<br />
<b>Hovedkarakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/frank-hardy.html">Frank Hardy</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/joe-hardy.html">Joe Hardy</a><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2013/02/chet-morton.html">Chet Morton</a><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2011/07/fenton-hardy.html">Fenton Hardy</a><br />
<br />
<b>Andre faste karakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2013/02/politimester-collig.html">Ezra Collig</a><br />
<br />
<b>Gjestekarakterer:</b><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#tom_collig">Tom Collig</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#rachel_collig">Rachel Collig</a> <em>(omtales)</em> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#amos_chipman">Amos Chipman</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#betjent_higgins">Betjent Higgins</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#konstabel_macdonald">Konstabel MacDonald</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#konstabel_rily">Konstabel Rily</a> | <a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#konstabel_jackson">Konstabel Jackson</a><br />
<br />
<b>Locations:</b><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2012/06/bayport.html">Bayport</a><br />
<br />
<span id = "narkotika_b"><hr style = "width: 100%;" /></span><br />
<b>Del 6: NARKOTIKA</b><br />
Frank og Joe kommer med en nærmere forklaring om hvordan en av deres klassekamerater gikk fra å være en av klassens mest populære til å bli et av samfunnets utskudd, takket være avhengigheten til narkotika.<br />
<br />
<blockquote> Vi snakket med Bob ganske fortrolig i sommer, da han ble pågrepet for innbrudd hos dyrlege Poe. Vi spurte ham om hvordan dette kunne skje, at han, klassens helt, kunne være så dum å rote seg bort i narkotikamiljøet. Først hevdet han at han ikke var opphengt på stoff, men etterhvert kom historien.<br />
Sommeren for to år siden var han ikke med foreldrene på ferie. Han synes det var kjedelig å reise sammen med de gamle for å besøke familien, og være med i uendelige kaffeselskaper. Han fikk lov av foreldrene å være hjemme alene i ferien i fire uker.<br />
Han angret seg snart. Alle andre kamerater var bortreist, og han hadde ikke noe å gjøre. For å slippe å sitte alene hjemme, dro han om kvelden til byen og ble sittende og prate med dem som holdt seg omkring torget. Han syntes det var et ganske spennende miljø, og flere av gutta var ganske kule og greie.</blockquote>
<br />
<b>Hovedkarakterer:</b><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#bob_weaver">Bob Weaver</a><br />
<br />
<b>Andre faste karakterer:</b><br />
<a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/frank-hardy.html">Frank Hardy</a> | <a href = "http://hardy-guttene.blogspot.no/2012/04/joe-hardy.html">Joe Hardy</a><br />
<br />
<b>Gjestekarakterer:</b><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2017/01/persongalleri-hardyguttenes.html#dyrlege_poe">Dyrlege Poe</a> <em>(omtales)</em><br />
<br />
<b>Locations:</b><br />
<a href = "https://hardy-guttene.blogspot.com/2012/06/bayport.html">Bayport</a><br />
<br />
<b><em>Har du lest 'Hardyguttenes detektivhåndbok'? Legg igjen en kommentar under!</em></b><br />liamfuglsethttp://www.blogger.com/profile/03824658065128989309noreply@blogger.com0