The Firebird Rocket<< Forrige bok
      Neste bok >>

Nummer: 57
Utgitt: 1978
Sider: 180
Skrevet av: Vincent Buranelli
Synopsis: Vincent Buranelli
Forsideillustrasjon: Rudy Nappi
Norsk tittel: Hardyguttene og den forsvunne rakettforsker

Handling:
To personer, uavhengige av hverandre, er forsvunnet. Frank og Joe Hardy har dermed fått to forsvinningsnumre å hanskes med.

Rakettforskeren Adrian Jenson forsvant da han skulle til Australia for å følge den nye, revolusjonerende, atomdrevne raketten «Ildfuglen» fra en overvåkningsstasjon. Senatorsønnen Michael Moran, senest ansatt i bank og beskyldt for mislighold i banken, er den andre personen som er forsvunnet. Kjennetegnet hans er en rød rubinring.

Saken med Jenson fører Hardy-guttene til Australia. Her får de høre om en kvegfarm drevet av amerikanere. Men er det egentlig kveg de driver med der? Merkelige rykter sier at besøkende som har dratt dit aldri har blitt sett igjen.

Det blodige alvoret går opp for dem når de blir jaget av et helikopter bevæpnet med maskingevær ute i den australske ødemarken. Noen er fast bestemt på at den forsvunne rakettforskeren ikke skal bli funnet. Og denne 'noen' kan være en person nær dem.

Men er den savnede Michael Moran egentlig en venn eller en fiende?

   "NONSENSE!" the stewardess retorted sternly. "We are not going to crash!"
   Chet opened one eye. "We aren't?"
   "Certainly not. Turbulence in the air is routine! You are disturbing the other passengers."
   Frank hastily assured her that he and Joe would take care of the situation. The stewardess thanked him and moved toward the cockpit. By now the jet was flying steadily on course. Frank let the air out of the life jacket, helped Chet wriggle out of it, and stowed it under the seat.
   Chet swallowed hard and looked remorseful. "I thought we'd crash for sure," he said.
   "Forget it," Joe said. "No harm done."
   "Get ready for Australia, Chet," Frank advised.

Persongalleri:
Se den norske utgaven for utfyllende persongalleri.

Vurdering:
Denne boken har egentlig mye potensial, og jeg er ikke helt sikker på hvor den feiler, men det blir kanskje bare litt for lite driv. Litt for omstendelig, rett og slett. Dessuten er det nesten ufordragelig at Frank og Joe skal være snusfornuftige og uklanderlige, mens Chet fremstilles som en klodrian av en annen verden (se tekstutdraget ovenfor). Og slutten, som skal være uforutsigbar, føles ganske forutsigbar. Men likevel er det gøy å lese skildringene fra Australia, og det er slett ikke den verste boken i serien.

Forsider:

USA, 1978.
Rudy Nappi.
UK, 1979.
Peter Archer.
UK, 1989.
Ukjent.


Har du lest 'The Firebird Rocket' på engelsk? Legg igjen en kommentar under!